Kamp mot klokka om EU-lån til Ukraina

Da klokka nærmet seg midnatt torsdag, var det fortsatt ingen enighet i sikte. Utover kvelden ble stemningen stadig mer anspent.

For toppmøtet er siste sjanse: I månedsvis har EU-landene forsøkt å bli enige om hvordan finansieringen av Ukraina skal sikres, særlig etter bortfallet av støtten fra USA. Uten å lykkes.

Nyhetsquiz 2025

To alternativer

På bordet ligger to alternativer:

* Å bruke russiske midler som ligger fryst i europeiske banker, i alt 210 milliarder euro, i et såkalt reparasjonslån til Ukraina – i praksis et forskudd på en antatt krigserstatning fra Russland.

* Å ta opp et felles EU-lån. Men dette krever enstemmighet, og minst ett land – Ungarn – sier blankt nei.

De fleste landene er for det første alternativet.

Men Belgia, der mesteparten av pengene befinner seg, har så langt satt foten ned. Og selv om et vedtak kan gjøres med kvalifisert flertall, er lysten til å overkjøre Belgia svært liten, ifølge diplomater på toppmøtet.

Tap av ære

Om EU-lederne ikke greier å samle seg om ett av alternativene, vil det bety et smertelig tap av ære for EU. Mange vil gi Donald Trump rett i at EUs ledere er svake og uten handlekraft.

For Ukraina er det enda verre.

President Volodymyr Zelenskyj dro egenhendig til Brussel torsdag for å understreke alvoret i situasjonen.

Ukraina risikerer å gå tom for penger i april. Det vil gå kraftig ut over deres evne på slagmarken og mulighet til å produsere livsviktige våpen, som droner.

– Vi kjemper for våre liv. Gud velsigne, jeg håper reparasjonslånet blir en realitet, sa en tydelig sliten Zelenskyj på en fullstappet pressekonferanse på EU-toppmøtet.

– Gjøre oss tryggere

Ifølge Zelenskyj vil reparasjonslånet sende et viktig signal til Russland. Vedtaket er sånn sett større enn pengene, påpeker han.

– Putin forstår at uten penger blir vi svakere og mer sårbare. Og det er soleklart at da vil han definitivt ikke ønske en diplomatisk løsning eller noen dialog. Hva kommer Europa, USA og alle andre gjøre da? sier han.

Også EU-lederne var preget av stundens alvor da de ankom toppmøtet torsdag morgen.

– Det handler om enten penger i dag eller blod i morgen. Og da snakker jeg ikke om Ukraina, men om EU, sa Polens statsminister Donald Tusk.

EU-president Antonio Costa avviser på sin side muligheten for at forhandlingene havarerer.

– Vi kommer ikke til å forlate toppmøtet uten en avtale på plass. Punktum, sier Costa.

Frykter «juridisk mareritt»

EU-diplomater har jobbet døgnet rundt de siste dagene for å finslipe en tekst som er spiselig for Belgia. Uten at Belgias statsminister Bart De Wever har bøyd av.

Belgia frykter russiske gjengjeldelser og krever omfattende økonomiske garantier fra de andre EU-landene for å si ja til reparasjonslånet.

Russland har advart om et «juridisk mareritt» dersom EU rører deres penger. Torsdag kunngjorde den russiske sentralbanken at den går til søksmål i det russiske rettssystemet mot europeiske banker som har fryst russiske penger.

– Belgia kommer ikke til å akseptere en løsning der vi bærer både ansvaret og risikoen, slo De Wever fast på vei inn til toppmøtet.

Men Belgia krever mer enn det de andre landene er villige til å innfri, blant annet ubegrensede garantier, sier en toppdiplomat til nordiske journalister på toppmøtet.

Men Tyskland kom torsdag Belgia i møte på ett punkt: Forbundskansler Friedrich Merz har åpnet for å støtte Ukraina med russiske midler som er frosset i Tyskland, opplyser kilder til DPA.

Trenger 140 milliarder euro

Ifølge IMF trenger Ukraina nærmere 140 milliarder euro de to neste årene. 90 milliarder er tenkt dekket av EU, mens land som Norge, Storbritannia og Canada skal stå for resten.

Både Canada og Storbritannia har i tillegg gjort det klart at også de vil gi fryste russiske midler til Ukraina.