Skal skyte opp privat romstasjon

Vil stå klar i god tid før Den internasjonale romstasjonen avvikles.

Det store vinduet skal benyttes til foto og observasjoner, og er beskyttet mot meteoritter.
Svein-Erik Hole Transition editor
Publisert Sist oppdatert

Det California-baserte selskapet Vast ruster seg for oppskytning av sin første private romstasjon, Haven-1, i 2026. Selskapet opplyser at siste sveisesøm på primærstrukturen er fullført og at modulen nå klargjøres for malings- og integrasjonsarbeid. Oppskytningen er planlagt med en Falcon 9 fra Elon Musk-selskapet SpaceX, melder space.com.

Hvorfor kommersiell romfart tar av

Formål

  • Forskning, produksjon og teknologiutvikling i mikrogravitasjon (medisin, materialer, sensorer).

  • Jordnære tjenester: observasjon, kommunikasjon, navigasjon.

Behov

  • Erstatte ISS-aktivitet etter 2030 uten forskningspause.

  • Flere og raskere flyvninger, kortere kø og lavere terskel for universiteter og oppstartsbedrifter.

Offentlig finansiering

  • Staten kjøper kapasitet og resultater (fastpris/milepæl) i stedet for å eie stasjoner.

  • Offentlige midler prioriterer sikkerhet, sertifisering og åpne standarder.

  • Konkurranse mellom leverandører presser pris, gir innovasjon og skalerbarhet.

Viktige aktører

  • Selskaper: SpaceX, Axiom Space, Vast, Starlab (Voyager/Airbus), Northrop Grumman m.fl.

  • Kunder og partnere: NASA, ESA, JAXA, US Space Force – samt universiteter og industri.

Private romstasjoner kan gi fart til kommersialiseringen i lav jordbane og sikre kontinuitet når Den internasjonale romstasjonen (ISS) legges ned. De vil bli viktige for forskning og forståelsen av universet.

Laboratorium og nyttelast

Haven-1 er planlagt å bli i bane i om lag tre år og legge til rette for fire bemannede oppdrag. Hvert besøk skal vare rundt ti døgn, med inntil fire personer om bord. Disse vil ankomme og returnere i SpaceX sin Crew Dragon.

Når det ikke er besøk om bord, skal Vast bruke modulen til å teste kunstig tyngdekraft. Strømmen kommer fra solcellepaneler som foldes ut. For å holde riktig kurs i bane styres modulen presist av seks gyroskop.

Haven-1 koblet på SpaceX’ Crew Dragon.

Modulen får et kuppelformet vindu med skjold mot mikrometeoritter og romskrot. Vinduet skal benyttes til jordobservasjoner og foto. Romstasjonen har tanker for vått avfall og et system som renser lufta og holder riktig balanse mellom oksygen og CO₂, melder Vast. 

Selskapet tilbyr sin Haven-1 Lab som plattform for forskning. Ifølge spesifikasjonene stilles det med ti nyttelast-plasser, hver med opptil 30 kilo masse. Modulen har Ethernet-tilkobling og høykapasitetsdata via Starlink.

Oppdragsprofilen som Vast beskriver, er en to-ukers syklus fra opplæring til hjemkomst: Rundt to døgn transitt hver vei og om lag ti dager på stasjonen med forskning, jordobservasjon, kommunikasjon og formidling, etterfulgt av medisinsk oppfølging.

Les også: Gigant-kamera avslører universets hemmeligheter

Hva skjer med ISS?

NASA og partnerne har forpliktet seg til å bruke Den internasjonale romstasjonen (ISS) trygt og fullt ut gjennom 2030. Deretter skal stasjonen tas ned i en kontrollert manøver til et avsides havområde i Stillehavet. For å gjennomføre operasjonen har NASA valgt SpaceX til å utvikle og levere et eget «Deorbit Vehicle».

Dette skjer parallelt med at NASA skifter fra å eie en stasjon til å kjøpe tjenester på kommersielt eide plattformer for å videreføre kontinuerlig bemannet aktivitet i lav jordbane etter 2030.

Flere aktører

Vast konkurrerer med blant andre Axiom Space og Starlab-prosjektet (Voyager/Airbus). Der disse satser på større, flerbruksstasjoner, forsøker Vast å komme tidligere i gang med en kompakt, selvstendig modul og bygge videre dersom etterspørsel og finansiering tilsier at det er fornuftig.

Med flere romstasjoner på plass, vil det bli rom for mer forskning enn i dag.

Se illustrasjoner fra innsiden

I galleriet under finner du noen av Vasts illustrasjoner fra innsiden av den 80 kubikkmeter store romstasjonen.

Les også: Den norske astronauten Jannicke Mikkelsen så russisk rakettangrep fra verdensrommet

romfart nasa forskning teknologi