– Sjokkerende uttalelser fra disse to har antagelig en dobbel funksjon

Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og statsminister til 2020. Han er nå nestleder i landets nasjonale sikkerhetsråd.

Solovjov har i en årrekke vært kjent som en av dem i russisk presse som fører hardest propaganda for president Vladimir Putin.

Begge sparer sjeldent på kruttet.

Medvedev har tidligere blant annet truet med å utslette Kyiv, bruk av kjernefysiske våpen og advart mot tredje verdenskrig.

Solovjov har for eksempel tatt til orde for å skyte en russisk soldat som filmet Ukrainas spektakulære droneangrep mot flere russiske flybaser i fjor sommer.

– Kan man skyte denne vernepliktige? Ta drittsekken med ut og skyt ham foran de andre soldatene, som en forræder mot fedrelandet vårt, uttalte Solovjov da i «Søndag kveld med Solovjov».

– De har noen regler

Aage Storm Borchgrevink har fulgt Russland og Putin tett over flere tiår.

Borchgrevink har også skrevet boken «Krigsherren i Kreml – Putin og hans tid».

– Begge har jo en rolle i Russlands interne og eksterne strategiske kommunikasjon, sier han om Medvedev og Solovjov.

Utspillene deres er ikke tilfeldige.

– De har noen regler og en form for regi, samt at kildene forteller at det kommer instruksjoner fra Kreml om hvilke saker som skal omtales og hvordan, sier Borchgrevink.

Som et eksempel på en regel, trekker han frem at de ikke får gjøre narr av Putin.

– Likevel er systemet ganske fleksibelt, virker det som, og til dels selvkorrigerende, basert på en slags innforståtthet blant deltagerne i sirkuset, legger Russland-eksperten til.

Internt og eksternt

Sjokkerende uttalelser fra Medvedev og Solovjov har trolig en dobbel funksjon, sier seniorrådgiveren i Helsingsforskomiteen.

– Internt bygger det opp et bilde av en mektig russisk stat, som man kan identifisere seg med, og en historie der Russland står imot, truer og straffer den aggressive og umoralske fienden. 

Meningsmålinger tyder for eksempel på at russerne i stor grad ser på Vesten som den aggressive parten i Ukraina, påpeker han.

– Så dette har vel en effekt, sier eksperten.

– Utenlands høres uttalelsene skumle ut, selvsagt, og kan styrke forestillingen om at mektig og aggressivt Russland man ikke bør utfordre, legger Borchgrevink til.

Sinne og frykt

Hvorfor er det så mye krutt i disse salvene?

– Den gjennomgående bruken av følelser som sinne, frykt og glede over å dominere andre, handler kanskje om å undergrave en kjøligere og mer rasjonell offentlig samtale som blant annet kunne avsløre at Russland ikke klarer å vinne i Ukraina, samt at økonomien går i dass, sier Borchgrevink.

– Det er en av oppskriftene i blandingen som brukes til å passivisere et Russland som kanskje mest av alt karakteriseres av apati, forklarer Russland-eksperten.