Verden
Ser rødt etter Zelenskyj-uttalelse: Tror dette er forklaringen
Det er flere grunner til at Sør-Korea har reagert så sterkt mot Ukraina, tror Korea-ekspert.
Anklager om avtalebrudd, et krav om unnskyldning og trusler om «ytterligere tiltak» dersom unnskyldningen uteblir.
Det er noe av skytset Sør-Korea har rettet mot Ukraina de siste ukene. Bakgrunnen er noe Volodymyr Zelenskyj sa da han talte til FNs generalforsamling sent i september.
At et land for åpen mikrofon retter kraftig skyts mot et land det i utgangspunktet er vennlig innstilt til, er ganske så uvanlig.
Korea-ekspert Vladimir Tikhonov peker på innenrikspolitisk press, et behov for å vise utenrikspolitisk tøffhet og et ønske om å skape avstand til krigen i Ukraina, som noe av forklaringen bak de sterke reaksjonene.
Les også denne saken: Nord-Korea styrker seg på havet – peker på Russland
Hemmelig?
I september gikk Volodymyr Zelenskyj på talerstolen i FNs generalforsamling i New York og fortalte at Ukraina hadde sendt to nordkoreanske krigsfanger til Sør-Korea.
– Disse fyrene er ikke enkle å fange levende. En av dem, da han innså at han kom til å bli tatt som krigsfange, prøvde å ta livet av seg. Og han ble sjokkert da skjebnen ikke lot ham dø, uttalte Ukrainas president.
Men hadde han lov til å fortelle verden at denne overføringen hadde funnet sted?
Nei, hevder Sør-Koreas president Lee Jae-myung. Han mener landene hadde en avtale om at det hele skulle være en hemmelighet.
– Jeg vet ikke hvilke omstendigheter det var som førte den ukrainske parten til å bryte avtalen om å holde saken konfidensiell og offentliggjøre den, men det er dypt beklagelig, skrev Lee i et X-innlegg.
Ukraina har avvist at en slik avtale forelå.
Siden har altså retorikken eskalert.
Under press
Vladimir Tikhonov sier til ABC Nyheter at den ultrakonservative opposisjonen i Sør-Korea har brukt nyheten til å legge press på Lee.
– De har anklaget ham for å ville «lure nasjonen» ved å holde overføringen av de nordkoreanske krigsfangene hemmelig.
Den sørkoreanske presidentens kontor har tidligere hevdet at avtalen om holde det hemmelig ble inngått av hensyn til Kyiv.
Ukraina skal ha vært bekymret for potensiell kritikk på hjemmebane hvis det kom frem at de hadde gitt fra seg de to istedenfor å bruke dem i en fremtidig fangeutveksling med Russland, hevder Lees kontor.
Sør-Korea skal først og fremst ha vært bekymret for sikkerheten til soldatene og deres familier, ifølge uttalelsen derfra.
– Regjeringens politikk går ut på å gjenopprette den avbrutte dialogen med Nord-Korea og dempe spenningen. Det var derfor regjeringen ønsket å håndtere spørsmålet om krigsfangene på en lavmælt måte, sier Moon Seong-mook, analytiker ved Korea Research Institute for National Strategy til Associated Press.
– Et godt mål
– Han må prøve å vise utenrikspolitisk tøffhet, og Ukraina er et godt mål.
Det er også en del av Lees motivasjon når han uttaler seg så tydelig, mener Tikhonov.
Hvis Ukraina virkelig ignorerte en uformell avtale om å tie om saken, har Sør-Koreas president en saklig grunn til å være tøff i tonen overfor Ukraina, mener han.
– Men også kravet om en offentlig unnskyldning, som er vanskelig å oppfylle for Zelenskyj, kan senere brukes for å begrunne Sør-Koreas avslag på Ukrainas bønn om hjelp, sier professor Tikhonov.
Ukraina har ikke lagt skjul på at de ønsker våpenhjelp fra Sør-Korea, som er en stor våpenprodusent. Sør-Korea har nektet å etterkomme ønsket. Landet har nemlig som prinsipp at det ikke eksporterer dødelig militært utstyr til land som er i krig.
Tikhonov tror Sør-Korea har et ønske om å distansere seg fra Ukraina-krigen, slik USA, landets fremste allierte, allerede har gjort.
– Og i et lengre perspektiv har Sør-Korea en interesse i å normalisere forholdet til Russland for å forebygge at Russland overfører sensitiv militærteknologi til Nord-Korea, sier professor Tikhonov.
Flere eksperter har tidligere uttalt seg til ABC Nyheter om hvordan tanken på Nord-Korea preger det meste av det sørkoreanske myndigheter foretar seg. Lees regjering har en uttalt ambisjon om å bedre forholdet til nabolandet, til tross for at Nord-Korea nå bistår i Vladimir Putins krig i Ukraina.
Det innebærer å søke muligheter for påvirkning gjennom Kina og Russland, som holder en hånd over Nord-Korea.
Nord-Koreas diktator Kim Jong-un sa tidligere i år at Nord-Korea vil være nådeløse dersom Sør-Korea krenker landet og kalte naboen i sør «den mest fiendtlige staten».
Leif-Eric Easley, professor i internasjonale studier ved Ewha-universitetet i Seoul, advarer om hva som kan skje dersom Sør-Koreas vestlige partnere får inntrykk av at Lees regjering er mer opptatt av hvordan Kim og Putin vil reagere enn av å samarbeide med Ukraina.
– Det kan få vestlige partnere, som Seoul har langt mer betydelige forhold med når det kommer til økonomi og sikkerhet, til å stille spørsmål, sier han til Associated Press.
Les også: Sør-Koreas egenutviklede kampfly er levert: – Nå er det vår tur