Russland og Ukraina enige om midlertidig våpenhvile i sultrammet ukrainsk by

– Situasjonen i Olesjky er kritisk. Olesjky er en frontlinjeby på randen av katastrofe, sa Melania Trump en uttalelse fra Det hvite hus der den midlertidige våpenhvilen ble kunngjort.

– Den gjenværende befolkningen består hovedsaklig av eldre innbyggere som har akutt behov for legehjelp, medisiner, mat og rent vann, la hun til.

Den midlertidige våpenhvilen skal åpne for innførsel av nødhjelp og legge til rette for evakuering av sivilbefolkningen gjennom en trygg korridor, opplyste Det hvite hus.

Både Russland og Ukraina bekreftet senere at avtalen var inngått – og at de hadde Melania Trump å takke for å ha meklet den fram.

Avtale signert

Står overfor to dødelige alternativer

stemmer

Russiske styrker kommer til å legge ned våpnene fra klokka 4 lokal tid den 27. oktober for å legge til rette for en humanitær operasjon i Olesjkyj, opplyser den russiske forsvarssjefen Valerij Gerasimov fredag kveld.

Ukrainas menneskerettsombud Dmytro Lubinets bekrefter at avtalen nå er signert av både Ukraina og Russland.

– Melania Trumps personlige involvering muliggjorde et humanitært oppdrag i russiskokkuperte Olesjky, sier Lubinets til Reuters.

Det hvite hus sa at den midlertidige våpenhvilen skulle starte 29. oktober, men både ukrainerne og russerne oppgir 27. oktober som startdato.

– Trump og Putin diskuterte saken

Melania Trump og hennes representant jobbet direkte med russisk og ukrainsk ledelse for å oppnå våpenhvileavtalen, opplyste Det hvite hus.

– Det hun ønsker å gjøre, er å redde barn, det er hennes fokus, sa president Donald Trump til pressen om konas innsats.

Donald Trump og president Vladimir Putin diskuterte nylig avtalen i en telefonsamtale, men det var førstedamen som «koordinerte» den, opplyser Putins kontor. Evakueringen av Olesjky vil ta minst noen dager, ifølge Kreml, som hyller førstedamens innsats.

Lubinets opplyser at Kyiv jobber med å utvide den nå avtalte humanitære aksjonen til også å gjelde andre bosetninger.

– Avtalen er for det første en våpenhvile, for det andre skal nødhjelp leveres til Olesjky, og for det tredje skal sivile fritt få lov til å forlate byen, sier Lubinets, som beskriver operasjonen som «ekstremt utfordrende».

Beleiret befolkning

Hjelpeorganisasjoner har lenge ropt varsku om den humanitære situasjonen i Olesjky, som ligger på sørsiden av elven Dnipro. Byen med rundt 24.000 innbyggere ble erobret av russiske styrker på første dag av fullskala invasjonen i februar 2022. Året etter ble byen hardt rammet av den omfattende flommen utløst av at Kakhovka-demningen kollapset.

Regionhovedstaden Kherson ligger bare 9 kilometer unna, men frontlinjen går mellom de to byene.

Minelagt

Etter flere år med kraftig beskytning fra begge sider, er området rundt Olesjky minelagt, og det er livsfarlig å forlate byen, uansett hvilken retning man forsøker.

Ifølge FN stengte den siste butikken der i januar.

Oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, sier til VG at innbyggerne i Kherson-området er ekstremt utsatte, men han er skeptisk til meldingen om våpenhvile.

– Jeg er skeptisk til denne våpenhvilen før jeg får sett hva den faktisk går ut på. Klok av skade klarer jeg ikke helt å stole på dette, sa Ydstebø til VG før partene hadde bekreftet avtalen.

– Noen vil til Russland

Den amerikanske presidentens kone sier at sivile ledere fra Ukraina og Russland skal besøke Olesjky for å avgjøre hva slags hjelp som trengs.

– Innbyggere som ønsker å evakuere, skal få koordinert støtte og transport til sin foretrukne destinasjon, sier hun.

– Jeg forventer at noen vil ønske å reise til Russland, og noen til Ukraina, fortsetter Melania Trump.

Førstedamen tilføyer at «en upartisk amerikansk medieorganisasjon» kommer til å få være med og dokumentere prosessen på bakken. Pressemeldingen oppgir ikke hvilken medieorganisasjon hun sikter til.

Over 19.000 sivile ukrainere er drept siden Russland innledet sin fullskala invasjon for over fire år siden, ifølge Ukrainas fungerende riksadvokat. Blant dem er 762 barn.

Bare i 2026 er det bekreftet at 2960 sivile er drept, blant dem 668 barn, opplyser riksadvokat Anton Kavalskyi i en melding publisert på Telegram fredag.

Skrev brev til Putin

USAs førstedame har også tidligere engasjert seg offentlig i Ukraina-krigens humanitære følger. I august i fjor overrakte hun det som ble beskrevet som et «fredsbrev» direkte til Russlands president Vladimir Putin da han var på besøk i Alaska.

Brevet handlet om å beskytte verdens barn, da flere tusen ukrainske barn er blitt bortført i løpet av krigen.

Russland kritiserte Melania for å legge press på det russiske lederskapet på en «slu måte».

– Vi setter stor pris på hennes medfølelse og hennes brev til Putin. Hennes stemme er viktig, og hennes engasjement gir dette spørsmålet styrke, kommenterte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Hektisk diplomati

Den siste uka har det vært diplomatiske møter om situasjonen for Ukraina. Onsdag møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj USA-utsending Steve Witkoff i Oslo sammen med statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb. Witkoff dro videre og møtte Russlands president Vladimir Putin i St. Petersburg.

Torsdag sa Putin at Russland er klare for å gjenoppta trepartssamtaler med Ukraina og USA, men innen rammene av en endelig fredsavtale og ikke en «kort» våpenhvile.

Fredsforhandlere fra Ukraina, Russland og USA skal møtes på «gruppenivå» i emiratet Abu Dhabi i første halvdel av november, opplyste Zelenskyj fredag etter å ha snakket på nytt med Witkoff.