Rødt vil ha en aktiv industripolitikk for mer selvberging: – Industrien blør nå

Fredag legger regjeringen etter planen fram sin nye krisepakke. Partiet Rødt rykker ut med en oppfordring om å kombinere corona-krisetiltak med industribygging.

Det skjer idet oljesektoren og tilhørende leverandørindustri er i ferd med å synke til bunns.

– Leverandørindustrien ligger an til å miste oppdrag, verftene sliter fra før av og det sies at dette kan ramme hardere enn oljekrisa. Krisa må løses i fellesskap. Vi må forhindre at arbeidsfolk rammes, mens bedriftseiere og banker får krisepakker uten betingelser, sier Martinussen.

Hun slår fast at det trengs en aktiv politikk for nasjonal industriell selvberging.

– Tida vi er inne i viser oss hvor viktig det er å ha industri som kan forsyne Norge med mest mulig av det vi er avhengige av. Regjeringa har vært for tro mot markedet og for passive i næringspolitikken, mener hun.

Må sikre dagens industri over kneika

Ifølge Rødt-nestlederen holder det ikke med lånegarantier.

– Vi må sikre at eksisterende industriarbeidsplasser hjelpes over kneika, bygge opp ny industri, og gi bedriftene som permitterer lov til å fortsette med kompetanseheving og omstilling, sier Martinussen.

Budskapet er at dersom Norge skal bygge opp nye miljøvennlige arbeidsplasser i etterkant av corona-krisen, må man sikre den industrien som finnes i dag.

– Så lenge det finnes samfunnsnyttige oppdrag, arbeidshaller som står ledige og folk uten jobb, må staten legge investeringsmilliardene på bordet. For eksempel er om lag halvparten av fergene i Norge etter planen lav- eller nullutslippsferger i 2021. Vi må nå gi norske verft oppdraget med å bygge resten, framholder Marie Sneve Martinussen.

Kanskje foredle torsken her?

– Vi må lage en krisepakke som sikrer de ulike industribransjene. Noen mangler innsatsfaktorer, noen mangler arbeidskraft fordi arbeidstakerne ikke kommer seg inn i landet, og noen mangler kunder, sier Martinussen.

– Kanskje er det nå vi skal teste ut ny klimateknologi i eksisterende bedrifter, øke industriell selvberging, for eksempel ved å sette i gang økt videreforedling av mat i Norge som vi uansett ikke får sendt til Kina?

Oppgradering av jernbanen er et annet eksempel.

Martinussen vil ved siden av å sikre folks inntekt og lån og likviditet til bedrifteri holde hjula i gang med klassisk motkonjunkturpolitikk.

– Vi er nødt til å framskynde nyttige oppdrag, og gi dem til industrien nå, ikke vente til neste år, sier Marie Sneve Martinussen.

Her er noen av industrikravene:

• Vedlikehold på skip i offentlig eie (forsvaret, sjøforsvaret, forskningsskip, kystvakt, los-båter, politi og ambulansebåter)

• Framskynde Nasjonal transportplans mål for havner, blant annet om å sikre innseiling, bygge ut kaianlegg og mudre/grave sånn at havna blir dypere. I tillegg er det et stort vedlikeholdsetterslep på Kystverkets lykter og sjømerker.

• Statlig tilskudd til ettermontering/oppgradering av miljøteknologi på skip. Enova har allerede ordninger for dette, så her kan det gis mer støtte i eksisterende ordning. Dette gjelder for eksempel NOx-rensing, batteridrift og filtreringsteknologi for limvann på fiskebåter.

• Nærskipsfarten kan gjøres mer miljøvennlig gjennom eksisterende ordninger i Enova, Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt Norge.

• Økt støtte til Kystverkets “gods til sjø”-ordning

• Bygge nye ferger - halvparten av fergene er lavutslippsferger innen 2021, nå må staten legge ut anbud på resten

• Gods-til-bane-prosjekter som ligger i Nasjonal transportplan (NTP) - vurdere hvilke som kan settes i gang raskt

• Oppgradering og vedlikehold av jernbanenettet under Bane Nor, samt forsering av NTP-prosjekter. Det kan også være aktuelt å igangsette ytterligere arbeid med flere dobbeltspor.

• Forsere arbeidet med å plugge igjen oljebrønner basert på forskningsprosjektet NORCE.