Verden
Robot holdt frontlinjen i seks uker
Ukraina tar i bruk bakkedroner i stadig større skala for å spare egne soldaters liv.
En ukrainsk bakkedrone skal ha forsvart et strategisk veikryss mot russiske angrep i 45 dager i fjor sommer, ifølge Defense One. Operasjonen beskrives av en talsperson for Ukrainas 3. armékorps som landets første fullt robotiserte forsvar av en stilling.
Roboten, en Droid TW 12.7 utstyrt med maskingevær, ble styrt av en operatør rundt ti kilometer unna.
Sammen med luftdroner som overvåket området, skal den ha oppdaget russiske bevegelser og stanset forsøk på gjennombrudd – uten ukrainske tap.
Les også: Oppsiktsvekkende triks gir Ukrainas droner dobbel rekkevidde
Vil flytte farlige oppgaver fra soldater til maskiner
Utviklingen kommer samtidig som Ukraina forsøker å automatisere stadig flere oppgaver ved fronten. Ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet ble det gjennomført over 9000 kamp- og logistikkoppdrag med bakkedroner bare i mars.
I løpet av årets tre første måneder var tallet nær 24.500. Robotene brukes blant annet til ammunisjonsleveranser, logistikk og evakuering av sårede.
Målet er tydelig: Ukrainas forsvarsminister Mykhailo Fedorov har sagt at frontlogistikk i størst mulig grad skal flyttes over på ubemannede bakkesystemer for å redusere personelltap.
Forsvarsdepartementet opplyser også at 167 ukrainske enheter brukte slike systemer i mars, mot 67 i november 2025.
Planlegger titusenvis av roboter
Ukraine planlegger å kontrahere 25.000 ubemannede bakkekjøretøy i første halvår 2026, ifølge Defense News. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2025.
Samtidig har landet etablert et digitalt innkjøpssystem der frontavdelinger kan bestille droner, bakkedroner og elektronisk krigføringsutstyr direkte fra godkjente leverandører.
Men teknologien har klare begrensninger. Batterikapasitet, ammunisjonsmengde og krevende operatørtrening er alle store utfordringer. Å styre en bakkedrone er ofte mer komplisert enn å fly en luftdrone, fordi terreng, hindringer og navigasjon spiller en langt større rolle.
Mennesket skal fortsatt bestemme
Bruken av bevæpnede roboter reiser også juridiske og etiske spørsmål. Ukrainas linje er foreløpig at mennesker fortsatt skal ta beslutningen om bruk av dødelig makt. Det er viktig i et krigsområde der sivile fortsatt kan befinne seg nær fronten.
Den internasjonale Røde Kors-komiteen har advart om at våpensystemer som selv kan velge og angripe mål uten videre menneskelig innblanding, kan svekke kontrollen over liv-og-død-beslutninger og øke risikoen for sivile tap.
For Ukraina handler robotene derfor ikke bare om teknologi, men om overlevelse: Å sende metall inn i de farligste sonene – i stedet for mennesker.