Risikerer ukontrollert utslipp av metangasser i Arktis

Ifølge det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences vil en omfattende frigjøring av metan fra sedimenter på verdens største kontinentalsokkel, det østsibirske arktiske hav, forårsake overføring av karbon fra land og hav til atmosfæren, og forsterke den globale oppvarmingen i dette århundret.

– Risiko for at vi kan se betydelig større utslipp

– Det innebærer at det finnes en risiko for at vi kan se betydelig større utslipp fremover ettersom metan ikke først må dannes gjennom langsom bakteriell nedbrytning av det organiske materialet, sier professor Örjan Gustafsson ved Bolincentret for klimaforskning på Stockholms universitet, til Aftonbladet.

Metan er en viktig klimagass, og utslipp av metan til atmosfæren bidrar til drivhuseffekten . Metan dannes i naturen ved bakteriell forråtnelse av organisk stoff, særlig cellulose, og finnes i for eksempel myrer og sumper, ifølge Store norske leksikon (SNL).

– Kan potensielt ha betydelig innvirkning på det globale klimaet

Kunnskap om hvilke undersjøiske kilder som bidrar til den frigivelse av metan er en forutsetning for spådommer om hvordan disse utslippene vil øke i løpet av de kommende tiårene og århundrene, skriver forskerne bak permafrost-studien på Eurasiske arktiske sokkelen

«Utslipp av metan til atmosfæren kan potensielt ha betydelig innvirkning på det globale klimaet, men det er stor usikkerhet med hensyn til størrelsen på og sårbarheten i de undersjøiske metanbassengene», heter det i en av konklusjonene.

– Vi kan bli tvunget til å redusere våre utslipp enda raskere

Utslipp av drivhusgasser fra permafrosten inngår ikke i klimaanalysene som ligger til grunn for Parisavtalen, hvor målet er å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

– Det innebærer at vi kan bli tvunget til å redusere våre utslipp enda raskere for å klare å nå klimamålet, mener professor Örjan Gustafsson.

Det arktiske hav er forventet å bli mellom tre grader og 13 grader varmere i fremtiden på grunn av klimaendringene, men forskerne har ikke oversikt over hvordan metan vil påvirke temperaturen i havet.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Video: Forskerne frykter at permafrosten skal smelte: – En tikkende bombe

– Hele systemet går i dvale i den kalde sesongen

– Akkurat nå overvurderes mengden av metanutslipp fra den arktiske havbunnen kraftig . Vi kan ikke bare ta utgangspunkt i tallene vi finner i august, gange de med tolv og tro at vi får en korrekt vurdering for året som helhet. Vår studie viser klart at hele systemet går i dvale i den kalde sesongen, uttalte oseanograf og forsker ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet, Benedicte Ferré, til Forskning.no i januar 2020.

Hun viser til at de fleste prognosene angående utslipp av metangass fra havbunnen er basert på observasjoner gjort kun i de varmeste månedene av året.

Bobler av metangass har kommet opp til overflaten i Ishavet

– Dette betyr at dagens klimagassberegninger ser bort fra muligheten for at dette påvirkes av at temperaturen varierer gjennom sesongen. Vi har funnet at vanntemperaturen på bunnen i det arktiske hav varierer fra 1,7 grader celsius i mai til 3,5 grader celsius i august. Utslipp av metangass er 43 prosent lavere i mai enn i august, påpeker Benedicte Ferré.

De siste årene har forskere observert hvordan bobler av metangass har kommet opp til overflaten i Ishavet som omfatter Polhavet fra Karahavet og vestover til Davisstredet.

Hva dette skyldes er foreløpig et mysterium, men en av teoriene er at lagret organisk materiale er tinet opp og omgjort til metan, eller at det allerede er omdannet til metan.

Gassen er 80 ganger kraftigere enn CO₂

En annen teori peker på at boblene kommer fra naturgass lagret i enorme underjordiske kilder, som tidligere er holdt i sjakk av permafrosten, men som frigjøres under opptining.

Ifølge klimaforsker Karin Andreassen er det oppdaget et massivt metangassfelt i Laptevhavet i Arktis. Hun mener de økende utslippene av disse gassene representerer en «sovende klimabombe». Gassen er 80 ganger kraftigere enn CO₂, og bidrar til raskere oppvarming.

– Selvforsterkende oppvarming

– Faren med dette er at det kan forsterke oppvarmingen og ytterligere øke metanlekkasjer. Jorda og havet blir varmere, mer permafrost tiner, metanutslippene øker. Og så blir det enda varmere på grunn av dette. Det er en form for selvforsterkende oppvarming , sier klimaforskeren til Dagbladet.

De viktigste kildene til utslipp av metan er utslipp fra oppsamlinger av metan på havbunnen og fra mantelen i jordens indre, blant annet gjennom utslipp fra leirvulkaner, utslipp av lagret metan fra smeltingen av tundraen i nordområdene, utvinning fra fossilt brensel, først og fremst kullgruver, og utslipp fra dyrs prosesseringer av mat, først og fremst buskap, særlig klovdyr, ifølge Wikipedia.

Spørsmålet nå er hvor raskt metangassene under havbunnen blir frigjort, og hvordan og hvor raskt det vil påvirke den globale oppvarmingen.

Les også:Kraftig metangass-økning truer verdens klimamål

Video: Slik ser det ut 4000 meter under isen i Arktis