Regjeringen tråkker inn bremsen for budsjettøkningen til politiet

Onsdag la regjeringen og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) frem forslag til neste års statsbudsjett.

Der foreslår de en økning i grunnstøtten til politiet med 196 millioner kroner. De siste fire årene økte det imidlertid i snitt med godt over én milliard kroner per år – 5,4 milliarder kroner totalt.

Det reagerer både samarbeidspartner Senterpartiet (Sp) og politisk motstander Fremskrittspartiet (Frp) på.

– Ap-budsjettet er ingen styrking av politiet. Politiet trenger kraftige virkemidler for å få kontroll på ungdomskriminaliteten, ta bakmenn og få narkotika som er en stor driver til organisert kriminalitet bort fra gata, sier justispolitisk talsperson i Sp, Bent-Joacim Bentzen, til ABC Nyheter.

– I møte med det mest alvorlige kriminalitetsbildet i moderne tid svikter regjeringen fullstendig også i dette budsjettet når det knapt satses på politiet og justissektoren, sier Frps finanspolitiske talsperson, Hans Andreas Limi.

I lys av all debatten rundt ungdomskriminalitet, Foxtrot og svenske tilstander, hvorfor satser ikke regjeringen mer på politiet i årets budsjett?

– Rød tråd i budsjettet til Stoltenberg

Statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad, tror det skyldes to ting:

– For det første har politiet de siste årene allerede fått betydelige midler. Det er også i dette budsjettet en økning, selv om den ikke er særlig stor, sier han til ABC Nyheter.

– For det andre handler det om å bruke pengene effektivt. Politisektoren trenger å vise grundigere hvor de bruker penger og hvor det virkelig trengs mer ressurser. Så det handler også om at bevilgede ressurser skal kunne brukes effektivt. Det er en rød tråd i budsjettet til Stoltenberg.

Avviser taktikk: – Svært risikabelt

Regjeringens forslag, er nettopp det – et forslag. Nå skal det forhandles med de andre partiene på rødgrønn side: Sp, MDG, SV og Rødt.

Derfor kan det være en taktikk av regjeringen å gi rom på enkelte punkter, slik at de har noe de kan forhandle om.

Tuastad tror imidlertid ikke politibevilgningen er en del av en slik taktikk.

– Det er svært risikabelt å komme dårlig ut i mediebildet når det gjelder å satse på politiet. Dersom andre partier blir oppfattet som at de er klart mer opptatt av å styrke politiet, er det alvorlig for regjeringen, sier han.

Han påpeker også at det fortsatt er tidlig i budsjettprosessen, og forventer at justisministeren har forberedt gode svar når hun får spørsmål om hvorfor det ikke er enda mer penger til politiet.

Samarbeidet med Senterpartiet blir det store spenningsspørsmålet

Selv om Tuastad mener størrelsen på budsjettoverføringene til politiet ikke er et taktisk forhandlingspunkt, mener han det finnes andre slike i årets statsbudsjett.

Han peker på at tidligere regjeringspartner Senterpartiet i dette budsjettforslaget har fått trukket tilbake mange av sine tidligere seire. Blant annet gratis ferje, passkontor i distriktene og sletting av studiegjeld i mindre sentrale kommuner. 

– Dermed starter de så å si forhandlingene, hvis de da møter opp, med å måtte vinne tilbake det de alt regnet som seiere for partiet, sier statsviteren, og legger til at det opplagt er noe som kan forhandles inn igjen. 

Han mener hvordan regjeringen og Senterpartiet finner ut av det med hverandre, vil bli det store spenningsspørsmålet i høst. 

Etter at forslaget ble lagt frem raste nemlig partileder Trygve Slagsvold Vedum i Sp og uttalte at det «ikke er vits i å forhandle om budsjettet».

– Når alle områder nærmer seg Høyre, så må det tyde på at de ønsker å forhandle i den retningen. Da får de sondere den veien først hvis de tror det er der de får mest gjennomslag for Arbeiderpartiets politikk, sa Vedum til NTB onsdag formiddag.

Les også: Vedum «til krig» mot direktørlønninger i helsevesenet

Hva «får» de andre partiene?

– Ellers er utformingen av skattepolitikken når det gjelder omfordelingsprofilen og en plan for tannhelsereform noe regjeringen sikkert har tenkt de kan gi SV og Rødt, slik at de skal få noe å vise til. 

Han ser imidlertid ikke noe per nå som MDG vil kunne få i budsjettet.

– Men også de trenger å kunne vise til noe. Da er klima og miljø det naturlige, en vanskelig sak for regjeringen opp mot MDG, siden de har en annen oljepolitikk enn MDG, avslutter Tuastad.