Trygve Slagsvold Vedum «til krig» mot direktørlønninger i helsevesenet

– Vi må ha en «av-direktørifisering» og få lønnsnivåene ned, mener Sp-lederen. Overfor ABC Nyheter lover han å jobbe hardt for å få fjernet Helseforetakene.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum utfordret statsminister Jonas Gahr Støre om direktørlønninger i helsevesenet.
Publisert Sist oppdatert

Under dag to av trontaledebatten tirsdag utfordret Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, statsminister Jonas Gahr Støre, på de høye direktørlønningene i norske helseforetak.

– Nå bruker vi overkant av én milliard kroner på direktørlønninger i norsk helsevesen. Senterpartiet mener det er feil. Vi må ha en «av-direktørifisering» og få lønnsnivåene ned, sa Sp-lederen i stortingssalen.

Etter at det kom frem at Helse Nord brukte tre millioner i årlige godtgjørelser til lederen, direktør Marit Lind, har reaksjonen haglet, og debatten rast.

Vedum på Stortinget tirsdag. Han tok til orde for «av-direktørifisering» og vil ta tak i lønnsnivået blant direktørene i norsk helsevesen.

Les også: Helse Nord-direktøren beklager «Debatten»-uttalelse

Støre svarte at han tror Arbeiderpartiet kan snakke godt med Senterpartiet om dette.

– Vi har snakket godt med Senterpartiet i tre og et halvt år regjering hvor dette ikke var et stort tema. Men jeg ser nå at det er et stort tema. Og vi skal ta tak i det, svarte han, og la til at også han ønsket et moderat lønnsnivå.

– Vi skal ikke være lønnsledende i staten, men vi må også finne de rette folkene til å ta de største ansvarsoppgavene der ute, sa Støre fra stortingets talerstol.

Vedum mener statsministeren forsvarte dagens situasjon.

Vedum: – Direktørene har i praksis mer makt enn de folkevalgte

– Helseforetakene har skapt en direktørklasse fristilt fra resten av staten, og lønnsnivået blant disse i dag kan ikke forsvares. I staten finnes det et lønnstak, det er i dag på 2,1 millioner, vi ønsker det ned på 2 millioner, men i dag er altså helseforetakene frigjort fra dette, og lever i en annen virkelighet – det er det ingen god grunn til, sier Sp-lederen til ABC Nyheter.

Les også: Vedum ut mot Frp: – Ikke partiet for folk flest

– Hva synes du om statsministerens syn på det hele?

– Han forsvarer det jo, og han forsvarer helseforetaksmodellen. Han sier han ikke ønsker at staten skal være lønnsledende, men han vil jo ikke gjøre noe. 

– Arbeiderpartiet er i dag sammen med Høyre de eneste som forsvarer helseforetaksmodellen, sier Vedum.

– Hvor mye skal dere jobbe for at helseforetaksmodellen fjernes?

– Mye, slår Vedum fast.

– Nå har jo også Frp snudd i saken, så her kommer vi til å gå i andre type koalisjoner på tvers for å få dette igjennom.

– Husk at hvor vi skal ha akutt- og fødeberedskap i de ulike regionene er det disse direktørene som bestemmer. Så i praksis har de mer makt enn folkevalgte over noe som i veldig stor grad berører nordmenns hverdag. Derfor trengs det et tydelig politisk ansvar, og vi er nødt til å kutte ut helseforetaksmodellen, sier Vedum til ABC Nyheter.

Enige – og uenige

I tillegg til Sp har også Frp, SV og Rødt tatt til orde for å avskaffe regionale helseforetak. Vedum øyner derfor muligheten for et flertall på Stortinget.

Partiene er imidlertid uenige om alternativet.

For eksempel vedtok Frps landsmøte i vår å «avskaffe de regionale helseforetakene og erstatte dem med en nasjonal styringsenhet og selvstendige, lokale helseforetak».

Sp vil i henhold til partiprogrammet sitt «videreføre statlig eierskap med direkte finansiering, men overføre dagens regionale ansvar til folkevalgte sykehusstyrer, valgt av fylkestingets medlemmer. Disse skal styre innenfor rammene nedfelt av Stortinget i nasjonal helse- og samhandlingsplan».

Dette er helseforetaksmodellen

Helseforetaksmodellen ble innført i 1. januar 2002, og vedtatt av Stortinget juni året før. Sykehusene ble da organisert som statlige foretak eid av staten gjennom fire regionale helseforetak (RHF). Hver region har ansvar for planlegging, drift og økonomi, mens staten er eier.

Målet var mer effektiv drift, tydelig ansvarsfordeling og mindre politisk detaljstyring. Kritikere mener modellen har ført til økt byråkrati, svekket demokratisk kontroll og sentralisering av helsetilbudet. Tilhengere peker på bedre økonomistyring og nasjonal samordning.

Støre: Avbyråkratisering er i gang

I første del av svaret sitt i Stortinget i dag brukte Støre tid på å rose organiseringen av sykehusene som ble satt i gang under Stoltenberg 1-regjeringen tilbake i 2001, og sa det har gitt veldig gode resultater, også i de årene Ap og Senterpartiet har regjert sammen. 

– Men vi er i gang med et arbeid for å se på reformer for å få en mer helhetlig tjeneste, og vi ser på alle mulige justeringer for at det skal treffe enda bedre. Men i utgangspunktet treffer vi ganske godt, la han til og viste senere til at regjeringen allerede jobber for en avbyråkratisering på sykehusene, ved å flytte mer penger til pasientbehandling.

– Så er jeg bare opptatt av at vi gjør det på en måte som sørger for at vi ikke får sammenbrudd i styre og ledelse av sykehusene våre, svarte han og la til:

– Vi må gjøre det innenfor en modell som sørger for at vi opprettholder det gode nivået vårt.