Verden
Putins leiesoldater i knestående i Mali
Mens bombene smeller ved forsvarsministerens soverom, tvinges Putins leiehær til ydmykende forhandlinger med terroristene.
Tidlig i Ukraina-krigen var Wagner-gruppen på alles lepper.
Med de brutale kampene om Bakhmut og det påfølgende opprøret mot Moskva i 2023, var gruppen Russlands mest fryktede – og uforutsigbare – verktøy.
I dag er navnet «Wagner» i ferd med å fases ut til fordel for det statsstyrte Africa Corps. Men skiftet fra en privat leiehær til et statlig byråkrati ser ut til å ha svekket Russlands slagkraft i Afrika betydelig.
Sjokk-angrepet: Ingen er lenger trygge
Den siste uken har situasjonen i Mali gått fra spent til eksplosiv. Den 25. april 2026 ble landet rystet av en serie koordinerte angrep som traff rett i hjertet av makten.
Boligene til landets overgangspresident, Assimi Goïta, og forsvarsminister Sadio Camara ble angrepet av selvmordsbombere.
At angripere klarer å få en bil fullastet med sprengstoff helt frem til døren i landets antatt sikreste kvartal, beskrives som et totalt havari for et russiske sikkerhetsløftet.
– Ledere som har inngått disse avtalene med russerne, har sett på dette som en personlig beskyttelse mot både motkupp og jihadister, sier Morten Bøås, seniorforsker ved NUPI, til ABC Nyheter.
– Hvis de ikke er troverdige innenfor disse nisje-sikkerhetsmarkedene, så har de ikke noe troverdighet igjen. Alle skjønner at de ikke kan erstatte Vesten, påpeker Bøås.
Kveles av Moskva-byråkrati
Ifølge Bøås er en av hovedårsakene til fiaskoen at Russland har forsøkt å profesjonalisere leiesoldatene. Der Jevgenij Prigozjin drev Wagner som en fleksibel og innovativ enhet, styres Africa Corps i dag direkte av det russiske forsvarsdepartementet og etterretningstjenesten GRU.
– Man er nå over i en mye mer sovjetisk organisasjonsmodell som er mye mer ovenfra og ned, mer hierarkisk og sentralisert. Det har svekket dem når det gjelder kampkraft og innovasjon, forklarer Bøås.
Dette byråkratiske skiftet har også økonomiske konsekvenser. Mens Wagner-soldater tidligere kunne styre sin egen økonomiske virksomhet og plyndring lokalt, er dagens soldater på strengere kontrakter med indikasjoner på lavere lønn.
Dette skal ha ført til at mange erfarne veteraner har takket nei til å fortsette under de nye vilkårene.
Ydmykelsen i nord: Russerne på flukt
Det mest symboltunge nederlaget utspiller seg nå i byen Kidal. Byen ble gjenerobret med stor fanfare i 2023, men nå rapporteres det at russerne tvinges til å forhandle med fienden for å få fritt leide ut av området.
– Wagner-flagget ble heist i Kidal før det maliske flagget i 2023. Å miste byen nå er et enormt prestisjenederlag, både for den maliske militærregjeringen, for leiesoldatene og for Russland, sier Bøås.
Han beskriver retretten med klare ordlag:
– De må luske ut med halen mellom beina og bli gitt nåde av sine fiender, utdyper eksperten.
Mislykket jakt på «blodressurser»
Det har lenge vært antatt at Russlands hovedmotivasjon i Sahel er tilgang til gull- og diamantgruver for å finansiere krigen i Ukraina.
Men også her har strategien slått feil i Mali.
De største gruvene opereres fortsatt av internasjonale selskaper, og juntaen har ikke turt å nasjonalisere disse til fordel for russerne.
– De har ikke klart å gjenskape modellen fra CAR noe annet sted. Avstandene blir for store, og sikkerhetssituasjonen for vanskelig, avslutter Bøås.