Putins krig tømmer statskassen: – Hadde ikke nok penger til regningene

I april skal situasjonen i den russiske statskassen ha blitt så presset at finansminister Anton Siluanov advarte statsminister Mikhail Misjustin.

Det var fare for at staten ikke ville ha nok tilgjengelige penger til å gjennomføre alle planlagte betalinger i tide, ifølge Bloomberg. 

På det tidspunktet skal saldoen på den russiske statskassens sentrale konto ha falt til rundt minus 5.500 milliarder rubler, tilsvarende drøyt 65 milliarder dollar.

Opplysningene bygger på kilder med kjennskap til russiske statsfinanser og er ikke offentlig bekreftet av russiske myndigheter. 

Satte på sparebremsen

Etter likviditetsproblemene i april innførte regjeringen kraftige begrensninger på pengebruken.

Finansieringen av en rekke budsjettposter skal ha blitt redusert med 35 prosent. Krigsutgifter ble imidlertid skjermet. Det samme gjaldt blant annet lønninger til offentlig ansatte og militære, sosiale programmer, støtte til regionene og betjening av statsgjelden.

Føderale etater ble bedt om å utsette utgifter som ikke var nødvendige, og forberede seg på bemanningskutt på 15 prosent, ifølge Bloomberg. 

Financial Times meldte allerede i mai at Russland lå an til å bruke minst 2.000 milliarder rubler mer enn budsjettert på krigen i 2026. I et mer negativt scenario kunne overskridelsen bli dobbelt så stor. 

Underskuddet nesten doblet

Russlands finansdepartement opplyste i mai at underskuddet på statsbudsjettet etter årets fire første måneder var 5.877 milliarder rubler, eller 2,5 prosent av BNP.

Det var 2.946 milliarder rubler mer enn på samme tidspunkt året før – altså omtrent en dobling. Inntektene hadde samtidig falt 4,5 prosent, mens utgiftene hadde økt 15,7 prosent. Finansdepartementet forklarte selv det høye underskuddet blant annet med at utgifter var blitt fremskyndet. 

Nytt grep for EUs «dronevegg»

nyheter

Problemene har dermed vært synlige en stund.

I januar skrev ABC Nyheter at den russiske økonomiske veksten hadde falt fra over fire prosent i 2023 og 2024 til rundt én prosent året etter.

Julie Helseth Udal, forsker på russisk økonomi ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), gjorde poeng av fallende oljeinntekter, sanksjoner og mangel på arbeidskraft og utstyr. 

Hun trakk særlig fram belastningen fra krigen:

– Vedvarende kjempehøye militærutgifter er en stor belastning på budsjettet, sa Udal til ABC Nyheter.

Les også: Vil produsere raketter i rekordtempo

Har tappet fond og økt gjelden

Allerede da var konsekvensene synlige i resten av økonomien.

ABC Nyheter skrev at Russland hadde kuttet i sivile budsjetter, tappet penger fra det nasjonale velferdsfondet og økt statsgjelden. Ifølge Udal gikk rundt halvparten av det føderale budsjettet til forsvars- og krigsrelaterte utgifter og gjeldsbetjening. 

– Militæret og gjeld vil dermed trolig binde opp store ressurser i flere år fremover, og redusere handlingsrommet for sivile prioriteringer, sa hun.

I april omtalte ABC Nyheter også en vurdering fra Sveriges militære etterretning. Etterretningssjef Thomas Nilsson mente Russland var blitt avhengig av høye oljepriser for å dekke budsjettunderskuddet og beskrev økonomien som å «leve på lånt tid». 

Lagrene tømmes: Nå går alarmen i USA

nyheter

Russland avviser pengeproblemer

Russiske myndigheter tegner på sin side et helt annet bilde.

Bare fire dager før Bloomberg-saken ble publisert, sa Siluanov til russisk TV at statsbudsjettet var under kontroll.

– Alt vi har planlagt i budsjettet er dekket av ressurser. Det er ingen problemer, sa finansministeren, ifølge den russiske næringslivsavisen Vedomosti. Han hevdet at det var penger til «absolutt alt». 

Institute for the Study of War vurderer at likviditetsproblemet i april var midlertidig og håndterbart, men hevder det samtidig viser hvor krevende det er blitt for russiske myndigheter å finansiere krigen og resten av staten. 

Det samsvarer med vurderingen Udal ga ABC Nyheter i januar:

– Regimet har fortsatt handlingsrom, og politisk vilje veier tungt her: Myndighetene ser ut til å være villige til å ofre både økonomisk stabilitet og befolkningens velferd for å holde krigen gående.