Professor om Russlands angrep: – Et tydelig signal

Fredag morgen utførte Russland et massivt angrep mot Ukraina . Kharkiv er uten strøm, og vannforsyningen i hele Kyiv er rammet som følge av et omfattende angrep mot landets infrastruktur.

Ifølge det ukrainske luftforsvaret skal russiske styrker ha avfyrt over 60 raketter. Hvor mange av disse som ble skutt ned av ukrainske luftvernsystemer, er fortsatt uklart.

Siden oktober har Russland gjennomført flere storstilte angrep mot Ukrainas energinett og annen kritisk infrastruktur. Konsekvensene av de russiske angrepene har vært kritisk mangel på oppvarming, strøm og vannforsyninger.

Den militære administrasjonen i Kyiv har omtalt fredagens angrep som et av de største siden krigen brøt ut.

Her kan du lese flere saker om Ukraina-krigen

«Terrorbombing»

Professor Sven Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) og Forsvarets høgskole tolker bombingen som et tydelig signal fra Russland, ettersom russerne velger å bruke dyrt utstyr på å ødelegge sivil infrastruktur.

– Det bekrefter det vi allerede vet; på slagmarken lykkes de ikke. Da velger de heller å bruke disse veldig kostbare våpensystemene på infrastruktur, sier Holtsmark til TV 2.

Han kaller den russiske krigføringen for terrorbombing, og hevder Russlands direkte mål med slike angrep er å forverre den humanitære situasjonen i Ukraina.

Historisk sett skal ikke slike angrep være så effektive, ettersom de skaper bitterhet hos motstanderen, og kan styrke motstandsviljen.

I løpet av Russlands invasjon av Ukraina, har Russland innlemmet de okkuperte fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja som en del av Russland. På bakgrunn av dette, ser Holtsmark for seg at det kun er én utvei ut av krigen, ettersom Ukraina aldri vil gå med på å avstå disse områdene.

– Den eneste muligheten for en avslutning på krigen er et regimeskifte i Russland, sier Holtsmark.

Forventer russisk storangrep

På slagmarken i Ukraina er vinterkulden i ferd med å feste seg. Det kan legge en demper på kamphandlingene, men torsdag advarte Ukrainas forsvarsminister om at det er stille før stormen. Han hevder Russland forbereder seg på et storangrep innen februar.

Fredag skriver også den amerikanske tankesmien Institute for the Study of War at Russland muligens planlegger en ny storoffensiv mot Kyiv mellom januar og mars.

I oktober underskrev president Vladimir Putin et dekret som ga ordre om mobilisering av 300.000 russere. Mange av disse ble sendt rett til fronten med minimal trening og dårlig utstyr.

Det ukrainske forsvarsdepartementet anslår at om lag halvparten av de mobiliserte soldatene nå er på plass i Ukraina. De resterende 150.000 blir trent i egne leire i Russland og er ventet å bli satt inn i den kommende russiske offensiven på nyåret, skriver ukrainske Pravda.