USA sikter seg inn på Mongolia i kampen for mineraler

Ifølge Politico har Mongolia blitt et nytt mål for et USA på leting etter nye kilder til nødvendige mineraler.

Landet i øst er for folk flest kanskje mest kjent for den brutale herskeren Djengis Khan og sine åpne, dramatiske gressletter, men på fagspråket blir det visstnok ofte kalt «Minegolia» for sine rike reserver av gull, kobber og kull.

Utfordringen er bare at landet ligger midt mellom Russland og Kina.

Kamp om mineralene

USAs plutselige interesse for Mongolia kommer etter at land som Kina, som tradisjonelt har vært store eksportører av mineralressurser, har blitt stadig mer restriktive på tilgangen til slike mineraler.

I starten av juli kom for eksempel landet med begrensninger på to metaller som er å finne i alt fra solcellepaneler til LED-lys og høyteknologiske applikasjoner.

Denne sommeren skal USA ha tatt nye skritt i jakten på nye reservoarer, for ifølge Politico sendte de i juni en delegasjon til Mongolia for å diskutere mulighetene for samarbeid.

Og torsdag morgen norsk tid, meldte Reuters at Mongolias statsminister, Luvsannamsrai Oyun-Erdene, bekreftet i løpet av et pågående besøk til USA at de vil utvide samarbeidet med Washington om å utvinne sjeldne jordarter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

USAs taktikk

– Mongolia står overfor en generasjonsmulighet. Og den generasjonsmuligheten er behovet vi har for å finne kritiske mineraler og sjeldne jordarter for å nå våre mål for ren energi.

Det uttalte Jose Fernandez, leder for Mongolia-turen og sjef for økonomisk vekst, energi og miljø i utenriksdepartementet, til Politicos E&E News.

Ifølge avisen indikerte også turen til Mongolia hvilken taktikk Biden-administrasjonen vil kjøre fremover:

Nemlig å gi landene bedre avtaler for ressursene deres og å ta hensyn til økonomiske, sosiale og bedriftsledelses-prinsipper.

Hensyn som er særlig nødvendige å ta i Mongolia, et land som rammes hardt av klimaendringer, samtidig som det har en befolkning som knytter sterke kulturelle følelser og bånd til naturen.

Men så var det dette med den geopolitiske situasjonen da.

– Økonomien ville stoppe

Faktisk er det ikke mulig å frakte noe på land fra Mongolia uten å være innom enten Kina i sør eller Russland i nord, skriver Politico.

Og Mongolia er særlig økonomisk knyttet til Kina. Gruvedrift står for nesten en fjerdedel av Mongolias økonomi og mineraler utgjør nesten 90 prosent av eksportinntektene – og nesten alt går gjennom den mektige naboen i sør.

– Hvis kineserne sier, «Vi vil stoppe å kjøpe kull og kobber fra dere», ville Mongolias økonomi stoppe, sier Amar Adiya, en tidligere mongolsk diplomat som nå driver nyhetsbrevet Mongolia Weekly, ifølge Politico.

Eksperter påpeker at USA kan se sitt snitt til å knytte sterkere allianse med et land som ligger svært viktig geostrategisk til.

Men Mongolia ber landet opptre forsvarlig. I forbindelse med denne ukens reise til USA advarte statsminister Oyun-Erdene mot at supermaktene drar konkurransen for langt.

– Jeg frykter at den nye kalde krigen vil bli veldig annerledes og vanskeligere enn den første kalde krigen, sa han ifølge Reuters.

Avtale med Frankrike

Alt tyder på at Mongolia selv har et eget ønske om å frigjøre seg i større grad fra Kina.

I mai skal de angivelig ha inngått en avtale med Frankrike om utvinning av uranium og andre mineraler, ifølge Politico, i tillegg til at landet har økt kontakten med Australia.

Sør-Korea spilles også inn som en mulig partner til å bearbeide og eksportere mongolske mineraler til USA og allierte. Som en del av den amerikanske reisen til Mongolia ble det faktisk gjennomført et møte mellom Sør-Korea og de to landene.

Nytt initiativ

Politico skriver at turen i juni inngikk i USAs nye «Minerals Security Partnership»-initiativ, en avtale mellom flere land som har som hensikt å drive frem nye fornybare investeringer i gruvedrift og mineraler.

Andre land, som Sør-Afrika, Den demokratiske republikken Kongo og Mexico, har også fått besøk det siste året.

For øyeblikket er det totalt 15 prosjekter under vurdering i initiativet. Men akkurat hvilke prosjekter det innebærer, vil ikke Fernandez fra utenriksdepartementet uttale seg om ettersom det er private bedrifter involvert, skriver Politico avslutningsvis.