Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Det var den massivt fordømmende, ødeleggende og samtidige presentasjonen i fem av landets store aviser som fikk meg til å reagere, skriver Bernt Olufsen i et debattinnlegg på Medier24.
Olufsen var ansvarlig redaktør i VGs gullalder fra 1994 til 2011. I denne perioden satte han sitt preg på nyhetsdekningen og styrket VG sin posisjon som Norges største avis.
I det krasse debattinnlegg går Olufsen hardt til verks mot Pressen Faglige Utvalg (PFU) for måten utvalget håndterte Giskes klage mot fem av landets største regionaviser.
PFU behandlet klagen 27. oktober. Saken gjaldt et varsel mot Giske som ble levert til Arbeiderpartiet 27. august 2020. I varselet ble Giske beskyldt for upassende oppførsel av seksuell karakter overfor flere AUF-politikere.
Saken fikk bred medieomtale rett etter at Giske ble innstilt som ny fylkesleder for Trøndelag Ap i fjor. Innstillingen ble deretter vraket.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDermed var Giskes politiske comeback lagt i ruiner.
Giske valgte deretter å klage Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen inn for Pressen Faglige Utvalg for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2:
«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.»
Alle de fem avisene ble imidlertid frikjent av PFU, noe som fikk Giske til å rase.
– Det er en klar mangel på sammenheng mellom kritikken som kommer frem i utvalget, og konklusjonen man faller på. Utvalget slår fast at kildegrunnlaget er for dårlig, men likevel går avisene fri. Man kan ikke si at det mangler dokumentasjon i sakene, og så likevel si at det er greit. Da har man senket standarden for presseetikken, sa Giske til Medier24.
Artikkelen fortsetter under annonsenPFU har begrunnet sin avgjørelse med at Vær Varsom-plakatens krav til kildekritikk og kontroll av opplysninger ikke må forstås slik at mediene aldri kan omtale uavklarte forhold.
Denne begrunnelsen får en av landets mest erfarne avisredaktører, Bernt Olufsen, til å reagere. I et debattinnlegg med tittelen «PFU på villspor», svinger han storslegga.
Olufsen viser til viktige presseetiske prinsipper om kildekritikk, opplysningskontroll, hensyn og omtanke, tid og omstendighet, forbehold, samtidig imøtegåelse og identifisering.
– De fleste redaktører vil se varsellampene blinke når de blir konfrontert med publiseringsspørsmålet i en sak av denne karakter, advarer Olufsen i debattinnlegget.
Han mener at det i denne konkrete saken finnes et uttalt motiv om å hindre at en person blir valgt til et viktig politisk verv.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Presseetikken tilsier at et slikt motiv bør utløse behov for særlig varsomhet. I en opphetet maktkamp vil det alltid være risiko for at ting settes på spissen. (...) Når de detaljerte anklagene nærmer seg et karakterdrap, er det da rimelig å ta større hensyn til den navngitte person som anklages og hans familie, påpeker Olufsen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han viser til at de påståtte hendelsene ligger seks år tilbake i tid på publiseringstidspunktet, og mener det er åpenbart at alle de tilstedeværende var svært fulle, noe som igjen burde tilsi at terskelen for publisering og varsomhet i omtale av de involverte bør veie tungt.
– Samtidig må avisen ha kjent på et visst hastverk med å få varslernes historie publisert. Hensikten var jo å gripe inn i valgprosessen mot årsmøtet et par dager senere, skriver den tidligere VG-redaktøren, som etter at han gikk av som redaktør har vært konsernredaktør, rådgiver og styregrossist i Schibsted. Olufsen gikk av med pensjon i 2016.
Artikkelen fortsetter under annonsenI et tilsvar til Olufsens kraftige kritikk, svarer PFU-medlemmene Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Nina Hernæs, Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys og Ylva Lindberg slik:
– Det som ville flyttet grenser ville vært en fellelse som gjorde det umulig for mediene å få frem historier når man ikke sitter på hundre prosent dokumentasjon . Kravet til kildekritikk og opplysningskontroll i Vær varsom-plakaten betyr ikke at mediene aldri kan omtale uavklarte forhold. Noen ganger må mediene belyse saker som ikke lar seg dokumentere fullt ut, skriver PFU.
Sjefredaktør i Adresseavisen, Kirsti Husby, avviser Giskes påstand om at PFU at har senket den presseetiske standarden etter at fem aviser ble frifunnet.
Hun viser til at PFUs konklusjon om at åpne kilder som var tydelige på sine motiver, avisenes undersøkelser og kildekritikken, gjorde at publiseringen var «presseetisk akseptabel».
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi kan ikke se at PFU har flyttet noen grenser med sin uttalelse, slik Giske og tidligere VG-redaktør, Bernt Olufsen, påstår , skriver Husby i et innlegg gjengitt av Medier24.
Hun refererer til at Giskes påstand om at det lå et motiv i å ramme ham i en bakenforliggende politisk maktkamp, av PFU blir beskrevet som en konspirasjonsteori.
Ekspert i presseetikk og mangeårig fagmedarbeider på Institutt for journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen, uttalte dette i et debattinnlegg dagen før Giskes klage ble behandlet av PFU.
– Spørsmålet PFU må ta stilling til, er om avisene kan dokumentere hva som faktisk har skjedd. At hovedkildene er åpne og at det er kvinnenes versjon som formidles, kan naturligvis ikke sette til side det metodiske og etiske kravet om å kontrollere at opplysningene er korrekte. Oppfyllelsen av dette kravet utgjør forskjellen mellom redaktørstyrte og ikke-redaktørstyrte medier. Kontrollert og dokumentert informasjon er vernet mot «fake news». Da nytter det ikke å skjule seg bak at dette er kildens versjon,» understreker Bodahl-Johansen.
Artikkelen fortsetter under annonsenPFU konkluderte onsdag 27. oktober med at de fem avisene ikke hadde brutt god presseskikk da de i august 2020 publiserte avisartikler om to AUF-kvinner som varslet mot Trond Giske.
Utvalget rettet likevel kraftig kritikk mot avisene på enkelte punkter, men det var ikke nok til en fellelse. Blant annet ble det trukket fram at kildegrunnlaget var noe tynt, at det var manglende forbehold samt at avisene kunne synliggjort noe mer av kildematerialet, også det som var til Giskes fordel.
– Vi får sette litt anførselstegn rundt det der med frikjent, fordi jeg syns ikke dette er perfekt, altså, sa nestleder og nyhetsredaktør i NRK, Stein Bjøntegård, under behandlingen av saken, som altså endte med frifinnelse av Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen.
