Frps valgløfte vil koste staten over ti milliarder årlig

Avgiftskutt på grensevarehandel vil koste staten 10,6 mrd. årlig i følge Finansdepartementets utregning.
Avgiftskutt på grensevarehandel vil koste staten 10,6 mrd. årlig i følge Finansdepartementets utregning. Foto: Annika Byrde / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Prislappen på Frps valgløfte faller ikke i god jord hos alliansepartner Høyre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fremskrittspartiet har gått til valg på å kutte i avgiftene på grensehandelsvarer, som blant annet alkohol og tobakk. Det vil bety 10,6 milliarder kroner årlig i tapte inntekter for staten.

Dette viser Finansdepartementets utregning.

Det er Frp-stortingsrepresentant Erlend Wiborg som har gitt Finansdepartementet oppdrag om å regne ut hva det vil koste å senke avgiftene på alkohol og tobakk til svensk nivå, samt fjerne den særnorske emballasjeavgiften på drikkevarer helt.

Nei fra Høyre

Svaret på 10,6 milliarder kroner faller ikke i god jord hos alliansepartner Høyre.

– Over 10 milliarder kroner er mye mer enn det som vanligvis flyttes på i en budsjettforhandling, så det er store summer. Vi vil heller bruke disse pengene på andre ting enn å fjerne avgiftene på alkohol og tobakk, sier Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Før sommeren klarte Frp å omdisponere 2,6 milliarder kroner i det reviderte nasjonalbudsjettet. 10,6 milliarder er fire ganger så mye.

Ifølge regjeringens egen perspektivmelding vil en slik prioritering også spise opp mye av det frie økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettene for neste stortingsperiode. Der står det ifølge NRK at dette handlingsrommet vil krympe til rundt fire milliarder kroner årlig i gjennomsnitt fram mot 2030.

Vil sikre arbeidsplasser

Finansdepartementets regnstykke bekymrer likevel ikke Frps andre nestleder, Terje Søviknes. Han viser til at Frp i avtalen om revidert nasjonalbudsjett før sommeren klarte å få regjeringen med på 4,8 milliarder kroner i årlig påløpte avgiftsreduksjoner på grensehandelsvarer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Frps andre nestleder, Terje Søviknes, mener prislappen ikke er uoverkommelig. Foto: Berit Roald / NTB
Frps andre nestleder, Terje Søviknes, mener prislappen ikke er uoverkommelig. Foto: Berit Roald / NTB

– Vi ønsker å ta de siste 10 milliardene også, for å få norske avgifter ned på svensk nivå, slik at vi kan sikre norske arbeidsplasser i handelsnæringen. Og så er det jo et poeng at vi andre bor lenger unna svenskegrensa, skal få tilgang til disse varene til samme pris som de på Østlandet, sier Søviknes til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse avgiftskuttene omfatter blant annet at av avgiften på sukker og sjokoladevarer ble avviklet, at avgiften på alkoholfri drikke ble redusert med 50 prosent, at avgiften på snus ble kuttet med 25 prosent og avgiften på øl og vin redusert med ti prosent.

Norsk momsvekst som kompensasjon

Søviknes mener at veksten norske dagligvarekjeder har hatt som følge av coronastengte grenser viser hvor mye Norge taper på grensehandel.

LES OGSÅ: Svenske grensekommuner tapte stort på pandemien i fjor

Blant annet viser tall at flere av dagligvarekjeder har hatt en sterk vekst i coronaåret. Butikker ved grensen kan vise til tall så høye som 50 prosent vekst. I tillegg har omsetningsveksten ført til mange nyansettelser.

Dette mener Frp viser at tapte inntekter for staten i noe grad nulles ut av økt omsetning i Norge, for eksempel ved at norske momsinntekter øker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finansdepartementet konkluderer derimot med at dette og andre såkalte ringvirkninger, ikke veier opp for kostnaden ved avgiftskutt, og viser til beregninger som Menon Economics foretok på oppdrag av arbeidsgiverorganisasjonen Virke i fjor.

Det er dessuten usikkert hva slags effekt avgiftskuttene vil ha for grensehandelen, mener Finansdepartementet, og påpeker at det generelle prisnivået er lavere i Sverige.

I tillegg peker departementet på at det en tredel av grensehandelen i 2019 var knyttet til innkjøp av mat og dagligvarer, og at norsk landbrukspolitikk og tollvernet er langt viktigere enn avgiftene i dette tilfellet.

Det er også søndagsåpne butikker i Sverige, med et annet og i mange sammenhenger rikere vareutvalg, påpeker departementet.