Presidentvalget i USA:

Valgmålinger peker på Biden, men Trumps kjernevelgere vil ikke delta

<p>Tidligere visepresident Joe Biden ser ut til å gjøre det langt bedre enn president Donald Trump i de siste valgmålingene til The New York Times. Foto: AP / NTB scanpix</p>
Tidligere visepresident Joe Biden ser ut til å gjøre det langt bedre enn president Donald Trump i de siste valgmålingene til The New York Times. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

De siste meningsmålingene til The New York Times viser klar seier til Joe Biden i valget i høst. Men det gjorde de også for Hillary Clinton i 2016. Professor mener vi ikke kan stole blindt på meningsmålingene.

Onsdag publiserte The New York Times sine nye målinger av 3870 registrerte velgere og hvordan de planlegger å stemme i høstens presidentvalg i USA. Målingen viser at store deler av sittende president Donald Trump sin mest lojale velgermasse, hvite amerikanere, har mistet troen på ham. Dette begrunnes med måten Trump har håndtert korona-krisen og demonstrasjonene mot politivold.

– For øyeblikket er ledelsen så klar for Biden, ikke minst i vippestatene, at han ligger an til å vinne, sier professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap Ottar Hellevik til ABC Nyheter.

– Med den kaotiske situasjon i USA med pandemi, økonomisk krise og rasemotsetninger kan mye endre seg før valget. Hva Trump kan finne på i innspurten er også et stort usikkerhetsmoment, legger han til.

Meningsmålingene som bommet

Ved presidentvalget i 2016 spådde også The New York Times at Donald Trump kom til å tape. Hellevik mener dette er fordi Trump-velgere ikke ville svare på målingene.

– I alle intervjuundersøkelser verden over er det synkende svarprosenter, det blir stadig flere som sier nei til å svare på spørsmålene, sier Hellevik, som også er forfatter av boken «Mål og mening. Om feiltolking av meningsmålinger», til ABC Nyheter.

– Det behøver ikke å ha betydning for resultatene, fordi bortfallet ofte er tilfeldig i forhold til det en undersøker. Det var det ikke i dette tilfellet. På grunn av Trumps mange utfall mot meningsmålingene var det nok spesielt mange av hans kjernevelgere som var uvillige til å delta, forklarer han.

– En kan altså si at Trump selv bidro til at meningsmålingene undervurderte oppslutningen hans.

Kan vi stole på meningsmålinger i dette valget, når vi har sett hvor feil man tok forrige gang?

– Dette vil være et problem også denne gangen. Men en må huske på at feilen i 2016 ofte overvurderes, sier Hellevik.

– Clinton fikk som kjent flere stemmer enn Trump, det var valgordningen med indirekte valg og tildelingen av valgmenn fra de ulike statene som gjorde at Trump ble president.

Skal korrigere for tidligere feil

Nate Cohn, som dekker valg og valgmålinger for The New York Times, forsvarer målingene på podcasten The Daily. Han oppgir to grunner for at vi kan stole mer på de nye målingene enn 2016-målingene:

  • For det første: At det for det er en større ledelse i Bidens favør denne gangen, enn Clinton hadde i 2016.
  • For det andre: At man har fokusert mer på de avgjørende svingstatene i år.

– Er dette nok av en metodeendring til å kunne spå med mer sikkerhet?

– Begge deler høres fornuftig ut. Er ledelsen stor nok, vil bortfallsproblemet neppe kunne endre resultatet.

– Kan et overdrevent fokus på «de viktigste statene» gjøre at man går glipp av viktige trender andre steder i landet?

– Valget avgjøres i de såkalte svingstatene, der partiene står nokså likt, slik 2016-valget er et eksempel på. Det vil uansett sikkert være nok undersøkelser som fanger opp utviklingen i de andre statene også, sier Hellevik.

Hvilke andre måter kan man korrigere for eventuelle feil i målingene?

– En ting en kunne vurdere, var å spørre om stemmegiving ved presidentvalget i 2016, og så korrigert for en eventuell underrepresentasjon av Trump-velgere i utvalget. Slik veiing av resultatene er vanlig praksis i norske partibarometre, forklarer statsviteren.

– Problemet er at ikke alle gir korrekte opplysninger om tidligere stemmegivning, noe som vil føre til skjevheter i de veide resultatene.

SE VIDEO: ABC forklarer valgsystemet i USA på 1-2-3:

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært