Norwea vil ha rask vindkraft-utbygging på grunn av coronakrisen

I NATUREN: Vindkraftparker som denne i Eigersund kommune i Rogaland, brer seg utover norsk natur.
I NATUREN: Vindkraftparker som denne i Eigersund kommune i Rogaland, brer seg utover norsk natur. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Vindkraftorganisasjonen Norwea ber regjeringen gi rask godkjenning av vindkraftprosjekter for å gi oppdrag til entreprenører i corona-krisetider. Det får Rune Haaland i organisasjonen Motvind til å tenne på alle plugger.

– I stedet for at gravemaskinførere får statsfinansierte dagpenger og maskinene står i opplag, kan de grave veier til vindkraftverk og få betalt av utenlandske pensjonsfond eller norske kraftselskaper.

NORWEA: Administrerende direktør Øyvind Isachsen i Norwea ber regjeringen behandle vindkraft-søknader fortere som norske entreprenører får noe å gjøre i coronakrise-tider. Foto: Norwea
NORWEA: Administrerende direktør Øyvind Isachsen i Norwea ber regjeringen behandle vindkraft-søknader fortere som norske entreprenører får noe å gjøre i coronakrise-tider. Foto: Norwea

Det sier administrerende direktør Øyvind Isachsen i vindkraftbransjens organisasjon til Norwea, om et initiativ organisasjonen har tatt:

I et brev datert 20. mars til statsministeren, olje- og energiministeren og finansministeren, som ABC Nyheter har fått innsyn i, ber Norwea myndighetene om å hastebehandle godkjenning av vindkraftverk som ligger til avgjørelse i Olje- og energidepartementet.

Begrunnelsen er at det kan gi oppdrag til norske firmaer som har kommet i krise som følge av coronaepidemien og tiltakene.

«Ved å sørge for forsvarlig, men rask saksbehandling kan flere igangsette byggingen av konsesjonsgitte vindkraftprosjekter kan virksomheter og arbeidsplasser i Norge reddes», skriver Isachsen i brevet.

Sakene som ligger i departementet er vindkraftprosjekter som fikk konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat NVE, men er blitt påklaget.

– Fienden sitter i regjeringen

MOT VINDKRAFT: Generalsekretær Rune Haaland i Motvind holder fortet for å hindre vindkraftutbygging i Buheii i Kvinesdal. Foto: Motvind
MOT VINDKRAFT: Generalsekretær Rune Haaland i Motvind holder fortet for å hindre vindkraftutbygging i Buheii i Kvinesdal. Foto: Motvind

Vindkraftmostanderne i organisasjonen Motvind gir svar på tiltale:

– Hvis regjeringen gir etter for dette kravet, viser de sitt sanne ansikt. Lobbyistene har jo inntatt regjeringen! utbryter Motvinds generalsekretær Rune Haaland på telefon til ABC Nyheter.

Han viser til at forhenværende administrerende direktør i kraftselskapenes organisasjon EnergiNorge, Oluf Ulseth (H), har blitt statssekretær hos statsministeren. Statssekretær Mathias Fischer (V) i Klima- og miljødepartementet kom fra kommunikasjonsbyrået som laget reklamefilmen for Norsk Vind.

Haaland står ute i felten i en liten protestleir som prøver å hindre vindkraftutbygging i Buheii i Kvinesdal.

– Vi har ingen mulighet til å påvirke regjeringen, for fienden sitter der.

– Kommer til å se propeller overalt

– Vi klarer heller ikke å få en tredel av Stortinget til å stoppe spesialtillatelsen til å importere utenlandske arbeidere til vindkraftutbygging. Men vi tror fortsatt på at vi har et ganske bra rettsapparat i Norge, sier Haaland.

Motvind har nå gående sju søksmål mot å vindkraftkonsesjoner i Norge og tror det er mulig å vinne fram med fakta.

– Vi har tenkt å forsvare hver millimeter av norsk natur mot vindbaronene. Det kommer et utbyggingspress som er helt voldsomt. Det kommer til å bli propeller overalt, mener Rune Haaland.

På Stortinget anbefaler SVs Lars Haltbrekken regjeringen om ikke å følge oppfordringen fra Norwea.

– Det er ikke lurt. De sakene må følge helt ordinær, demokratisk saksgang. Det er ikke noen vits i å trykke på noen gasspedal i behandlingen av de klagesakene. Man må sørge for at behandlingen skjer på en skikkelig og forsvarlig måte, sier Haltbrekken.

Vil ikke kutte svinger

– Krisetiltak vedtas i regjering og Storting på løpende bånd. Har dere fått respons på oppfordringen til statsministeren, olje- og energiministeren og finansministeren om å hastebehandle godkjenning av vindkraftprosjekter?

– Ikke i form av skriftlig svar. Men i form av at avgjørelsen i noen prosjekter som kom noen uker før vi trodde. Så OED har satt opp tempoet.Men det kom også et nei til Andmyra i Nord-Norge.

– Det viktige, som er vårt poeng, er at mange av prosjektene som har ligget og godgjort seg i departementet, kan gi oppdrag til lokale maskinfirmaer og større selskaper hvis de får klarsignal.

Isachsen understreker at de ikke ønsker seg snarveier i saksbehandlingen når de nå ber om fortgang.

– Det vi ber om, er at departementet skal sette mer kapasitet på behandlingen av saker som skulle ha kommet i løpet av våren. Vi snakker om prosjekter som fikk konsesjon av NVE før den store prosessen med en rammeplan for vindkraft, som jo ble droppet, men der NVEs konsesjoner og planer for miljø, transport og anlegg (MTA) er blitt klaget inn til Olje- og energidepartementet, klargjør Norwea-sjefen.

– Det andre kaller miljøødeleggelser

Isachsen fastslår at den billigste måten å bygge ny kraft i Norge på, er vindkraft.

– Våre sterkeste medspillere er NHO, LO og maskinentreprenørene. Det arbeidet som gjøres i felt, som andre kaller naturødeleggelser, betyr verdiskaping i Norge. Anslagsvis 30 prosent av prosjektkostnadene havner i Norge. Av dette går anslagsvis 25 prosent til entreprenørene, sier han.

– Kommunesektorens organisasjon KS har i sitt innspill til Olje- og energidepartement om behandling av vindkraftsaker, oppfordret til at konsesjonssøknader for vindkraft behandles etter plan- og bygningsloven. Hva sier dere til det?

– Det tror vi ikke er riktig. Vindkraft bør behandles etter energiloven, svarer Øyvind Isachsen.

Ikke bare for å beslaglegge areal

KS påpeker at vindkraft er veldig arealkrevende og at det tilsier vanlig saksgang etter plan- og bygningsloven. Hva sier dere til det?

Her kommer Norweas spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim inn. Han oppsummerer at vindkraftverk som er bygget og er under bygging, leverer nesten 5000 MW og har et samlet planareal på under 500 km2, 1-1,5 promille av fastlandsarealet.

– Til sammenligning har vi vernet 17 prosent av fastlandet. Ja, vindkraft er arealkrevende når du regner med hele planområdet. Det er 700-800 meter mellom turbinene. De tar plass og er synlige, sier Aasheim og legger til:

– Men vindkraft vil produsere 15 TWh, ti prosent av norsk kraftproduksjon. Det er ikke bare for å beslaglegge areal du gjør dette.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden