EU-kommisjonen vil utsette vedtak om klimakutt i 2030

EUs KLIMAUTSLIPP: Europas største kullkraftverk, Belchatow i Polen, omgitt av brunkullgruver, er ett av problemene EU sliter med for å få ned sine klimautslipp.
EUs KLIMAUTSLIPP: Europas største kullkraftverk, Belchatow i Polen, omgitt av brunkullgruver, er ett av problemene EU sliter med for å få ned sine klimautslipp. Foto: Kacper Pempel / Reuters/NTB scanpix

EU-kommisjonen går inn for å utsette vedtak om hvor store klimakutt i 2030 de skal forplikte seg til overfor FN. Norge har bundet seg til EU, men har allerede offentliggjort sin ambisjon.

Skuffelsen var stor blant miljøorganisasjoner i EU allerede før EU-kommisjonen

onsdag offentliggjorde sin klimalov om målsettinger for å redusere menneskelige utslipp av klimagasser innen 2030 og 2050.

Lekkasjer viste at Kommisjonen per nå ikke ser seg i stand til å fatte noen beslutning om 2030-målet før sommeren, slik det var planlagt.

Ifølge utkastet til en Europeisk Klimalov som skal legge grunnlaget for klimanøytralitet innen 2050, skal Kommisjonen først i september i år legge fram sitt klimamål for 2030, inkludert omfattende konsekvensanalyser.

Da den endelige versjonen ble lagt fram onsdag, var tidfestingen til september fjernet i Kommisjonens omtale av den. Der heter det at oppdateringen av EUs 2030-mål vil bli foreslått så snart de omfattende konsekvensutredningene foreligger.

I selve lovforslaget heter det likevel:

«I løpet av september 2020 vil Kommisjonen presentere en konsekvensutredet plan for å øke EUs mål for reduksjon av klimagassutslipp til minst 50 prosent og mot 55 prosent, sammenlikne med 1990-nivåene, på en ansvarlig måte. » (ABC Nyheters oversettelse).

Norge har avtalt med EU å samarbeide om klimareduksjonene.

Rotevatn tar utsettelsen med ro

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er ikke like negativt som miljøorganisasjonene til utsettelsen.

– Det ser ut til at Kommisjonen gir seg selv litt ekstra tid til å legge frem forslag til forsterket klimamål for 2030. Dette er ikke uventet. Kommisjonen er en stor organisasjon, og vi snakker om omfattende vurderinger, skriver han i en epost på spørsmål fra ABC Nyheter.

– Jeg mener det viktigste er at de nå lovfester at de skal vurdere et forsterket klimamål som innebærer utslippsreduksjoner fra 50 prosent til 55 prosent. Med dette forslaget ser det ut til at EU er på god vei mot et forsterket klimamål for 2030 legger han til.

Rotevatn opplyser at han selv har en rekke møter i Brussel på torsdag, både med nasjonale miljøministre og med kommissærer.

– Jeg kommer igjen til å understreke Norges syn om at EU burde øke sitt mål til 55 prosent. Det er viktig for Norge, og det er viktig for den videre prosessen mot klimatoppmøtet i Glasgow, der målet er at så mange land som mulig forsterker sine klimamål, skriver statsråden.

Kort tid for klimatoppmøte

Å få i land et vedtak sent på året gjør at det brenner et blått lys for EUs innmelding til FNs Parisavtale. Det skulle ha skjedd lenge før, slik at FNs klima-toppmøte i november i skotske Glasgow, rekker å oppsummere og analysere situasjonen idet alle medlemslandene skal ha meldt inn sine ambisjoner.

KLIMA: Den svenske aktiviste Greta Thunberg fikk være med på EU-kommisjonens møte om klimaambisjoner onsdag formiddag. Foto: EU-kommisjonen
KLIMA: Den svenske aktiviste Greta Thunberg fikk være med på EU-kommisjonens møte om klimaambisjoner onsdag formiddag. Foto: EU-kommisjonen

Vedtaket kom fram da Kommisjonen 10.30 møttes til sitt plenumsmøte - denne gangen med den unge svenske klimaaktivisten Greta Thunberg ved Kommisjons-president Ursula von der Leyens side.

12 land, blant dem de nordiske EU-medlemmene, skriver i et brev til EU-kommisjonen at EU må sørge for å presentere sitt nasjonale bidrag til klimakutt i 2030 i god tid før FNs klimatoppmøte, aller senest i juni.

– Trafikkork i stedet for månelanding

– I stedet for «mann på månen» ser dagens klimavedtak fra Kommisjonen heller ut som «mann som sitter fast i trafikk-kø.»

Slik beskriver Barbara Mariani, direktør for klima- og energi ved Det europeiske miljøbyrået EEB, Europas største nettverk av folkelige miljøorganisasjoner, dagens utspill fra Kommisjonen.

Hun spiller på en uttalelse fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen om at dagens framleggelse utgjør et «månelandings»-øyeblikk for EU.

– Dagens klimalov er nok en forspilt mulighet, mener Maiani, som syns det er langt fra festtalene til det som legges fram.

EEB mener utspillet bidrar til å forsinke gjennomføringen av EUs «grønne deal».

Inkluderende vekst

EU har vedtatt sin nye «Green Deal» som innebærer en sosialt rettferdig «inkluderende vekst», som innebærer at Unionen innen 2050 skal være netto klima-nøytral, det vil si at utslipp og opptak av karbon skal gå opp i opp.

På veien har de formulert et mål for 2030, som Solberg-regjeringen kopierte da den 7. februar, som første vestlige land, gikk ut med sitt løfte til FNs Paris-avtale om nye og mer ambisiøse mål for klimakutt.

Norge vil, som EU har varslet for sin del, kutte minst 50 prosent, opp mot 55 prosent, innen 2030.

Men EUs endelige vedtak forutsetter at det foreligger omfattende konsekvensanalyser, noe som gjør at Kommisjonen i dag ikke ville fatte et endelig vedtak.

Saken er oppdatert med kommentar fra Sveinung Rotevatn

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært