1,5-gradersmålet er urealistisk, men politikerne vil ikke slutte å snakke om det

I en artikkel ABC Nyheter publiserte tirsdag, sier to av Norges ledende klimaforskere, Glen Peters og Tore Furevik, at Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader i praksis er umulig å nå, slik verden ser ut nå.

Likevel ønsker hverken regjeringen, opposisjonens største parti eller Stortingets grønneste å gå vekk fra 1,5-gradersmålet.

– Jeg er klar over at det er svært krevende å nå det målet, men FNs klimapanel har vist at det er en enorm forskjell på 1,5 og to graders oppvarming. Det er stor fare for at man når en del kritiske vippepunkter for naturen i det spennet der, sier Espen Barth Eide (Ap), nestleder for Energi- og mijøkomiteen på Stortinget, til ABC Nyheter.

Derfor mener han det er viktig å beholde det svært ambisiøse målet som 1,5-gradersmålet er.

– Det vi har minst bruk for nå, er å nedjustere ambisjonsnivået og si at vi tapte kampen mot 1,5 grader. Vi er fortsatt under 1,5 graders oppvarming i dag, påpeker han.

Les saken: Forskere er enige: 1,5-gradersmålet er i praksis umulig å nå

– En 1,5 grader varmere verden er mye verre

Ap-politikeren forstår at debatten dukker opp, og erkjenner at forskerne Glen Peters og Tore Furevik har et godt faglig grunnlag for sine uttalelser.

– Men det er viktig at vi ikke gir inntrykk av at vi synes det er greit å la være å prøve. I dag er verden blitt cirka 1,1 grader varmere. Allerede nå ser vi flommer, tørkeperioder, områder som blir ødelagt av jordskred og mer intense skogbranner. Selv om hendelsene oppstår hver for seg, er det bred enighet om at summen av dem kan ses i sammenheng med klimaendringene. Når dette skjer allerede nå, skjønner man at selv en 1,5 grader varmere verden er mye verre enn verdenen vi lever i nå, og to grader er enda verre, fortsetter han.

(Saken fortsetter under bildet)

Arbeiderpartiets Espen Barth Eide vil gjerne ha et forlik om klimakuttene som skal gjøres fram mot 2030, for å sikre at de står seg uavhengig av hvem som regjerer. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Ved å holde fast ved det urealistiske 1,5-gradersmålet, sender norske politikere og myndigheter et budskap om at vi ikke må gi opp, men være så ambisiøse vi bare kan, påpeker Eide.

Direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik, er enig i at det er en viktig ambisjon, og har sammenlignet 1,5 gradersmålet med regjeringens visjon om null drepte i trafikken i Norge.

Det synes Barth Eide er en god sammenligning.

– Å gå bort fra 1,5 gradersmålet nå, er litt som å si at målet er 15 drepte i trafikken hvert år. Det er likevel færre enn de som dør i dag, men det ville vært en rar samferdselsminister som gikk inn for at 15 mennesker skulle dø, sier Eide.

(Saken fortsetter under videoen)

SE VIDEO: Hva er forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming?

Regjeringen: Forpliktet til målet

Vi kommer ikke til å gi urealistiske håp, men vi skal være konstruktive

LES SAKEN

Regjeringen har ingen planer om å gå bort fra, eller slutte å snakke om, 1,5 gradersmålet.

– Norge jobber etter Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til to grader, og helst ned mot 1,5. Det står i avtalen, og den har vi forpliktet oss til. Så lenge FNs klimapanel åpner for at det er mulig å nå 1,5-gradersmålet, jobber vi etter det, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Mathias Fischer (V), til ABC Nyheter.

I likhet med Barth Eide, påpeker Fischer at 1,5-gradersmålet er der av en grunn.

– Det er det mest sentrale vendepunktet for hvor store konsekvenser det vil bli av klimaendringene. Vi sender dårlige signaler hvis vi tar utgangspunkt i et annet temperaturmål som vil føre til enda større og mer negative konsekvenser. Det er helt naturlig at vi skal strebe etter 1,5-gradersmålet.

Ifølge en fersk rapport fra FNs miljøprogram er det med 66 prosent sannsynlighet mulig å begrense global oppvarming til 1,5 grader dersom verdens klimagassutslipp blir halvert innen 2030, og hvis verden blir klimanøytral innen 2050.

– Det forsterkede, norske målet er i tråd med dette. Vi skal kutte våre utslipp med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og være karbonnøytrale innen 2050. Det har vi nylig sendt inn til FN, og vi håper EU legger seg på samme linje, sier Fischer.

(Saken fortsetter under bildet)

Mathias Fischer (V) er statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Foto: NTB scanpix

– Vil gjøre vår del av jobben

FN-rapporten slår fast at 1,5-gradersmålet nesten har blitt umulig å nå, men holder fremdeles et liten dør åpen for at det kan skje.

Hadde vi kommet i gang med globale kutt for ti år siden – i 2010 – måtte vi ha kuttet utslippene med 3,3 prosent hvert år for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, ifølge rapporten. Isteden har utslippene økt i perioden.

Skal vi klare å kutte nok for å klare 1,5-gradersmålet nå, må vi kutte globale utslipp med 7,6 prosent i året. Venter vi enda fem år med å begynne å kutte, må utslippene ned 15,4 prosent i året.

– Vi ønsker å gjøre vår del av den jobben og forholde oss til hva forskningen sier er mulig. Vi vet at det ikke er nok at bare Norge gjør jobben sin. Det vil være et galt signal å sende av Norge hvis vi gikk vekk fra dette. Vi har inngått en avtale, og kan ikke sette oss en annen målsetning bare fordi Kina eller USA ikke klarer å gjøre jobben sin, sier Venstres statssekretær.

Les også: – Det er vanskelig å finne et narrativ om klimaendringer som vekker folk

MDG etterlyser handling foran ord

Spørsmålet er om Norge klarer å gjøre sin del av jobben. Miljøpartiet de grønne er kritiske til måten dagens regjering jobber med dette på.

– Det er ekstremt viktig at vi snakker mer om hvilke klimatiltak vi skal iverksette nå, enn om hva som skal være kuttmålet i 2030, sier stortingspolitiker og nasjonal talsperson for MDG, Une Bastholm, til ABC Nyheter.

– Norsk klimapolitikk har alltid vært preget av at politikerne setter seg ambisiøse mål langt inn i framtida som ikke forplikter de som har makten akkurat nå. Det fører til at regjeringen snakker om at det er viktig er å kutte utslipp, men når motorveien faktisk skal nedskaleres, toget bygges ut, oljeaktiviteten fases ut, pengene til havvind deles ut, bompengene settes opp og ladeinfrastruktur til elbil rulles ut, så svikter motet. Da når vi heller ikke målet.

Økologisk sorg er en slags hjemlengsel hjemme

LES SAKEN

Bastholm er forøvrig enig med Fischer og Barth Eide i at 1,5 gradersmålet er viktig å beholde av samme grunner de oppgir.

Norge var langt unna å lykkes med sitt klimamål for 2020. I statsbudsjettet for 2020 viser framskrivninger at Norge vil klare å kutte sine utslipp med 12 prosent innen 2030 – ikke 50-55 prosent, slik målet er nå.

Statssekretær Mathias Fischer mener man bør være forsikitg med å forholde seg til fremskrivningen i statsbudsjettet, og lover flere konkrete, politiske tiltak..

– Den fremskrivningen fra statsbudsjettet er basert på at det ikke blir noen endringer i dagens politikk. Nylig fikk vi Klimakur som viser konkrete tiltak for å kutte 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. Den rapporten viser at det er mulig. Nå skal vi følge den opp med en egen klimaplan som kommer senere i år.

(Saken fortsetter under videoen)

SE VIDEO: Syv forskere deler sine klimabekymringer.

Tror folk vet at målet er urealistisk

Gitt hvor ofte politikere og myndigheter viser til 1,5 gradersmålet og argumenterer utifra at det er målet vi er skal nå, kan mange oppfatte målet som mer innen rekkevidde enn det faktisk er.

– Tror du det er tydelig kommunisert til velgerne hvor urealistisk 1,5 gradersmålet er?

– Jeg tror ingen har kommunisert at det er enkelt å nå 1,5 gradersmålet. Jeg tror folk vet at klimaendringene vil kreve store endringer i Norge og globalt, og at tiden jobber mot oss. Som politikere må vi være ambisiøse, optimistiske og realistiske samtidig, svarer Fischer.

– Tror du det er tydelig for velgerne at det er viktig å begrense hver desimal oppvarming mellom 1,5 og 2 grader?

– Jeg tror man snakket altfor lenge om to gradersmålet. Det har vært på dagsordenen i mange, mange år. Det var først med Parisavtalen at 1,5-gradersmålet virkelig kom i fokus. Da ble det tydeligere at det ikke var nok å begrense oppvarmingen til to grader.

Les også:

• Nordmenn i verdenstoppen for bruk og kast: – Ikke bærekraftig
  
• Næringslivet omfavner ordet «bærekraft»: – De forstår ikke hva det handler om
  
• Forskere: Vi kan ikke skamme oss ut av klimakrisen