Lukasjenko forventer hjelp fra NATO mot Putin

Lukasjenko under møtet med Vladimir Putin i St. Petersburg, 20. desember 2019.
Lukasjenko under møtet med Vladimir Putin i St. Petersburg, 20. desember 2019. Foto: Mikhail Klimentyev / AP / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hviterusslands president føler at storebror strammer inn grepet: – Russlands forsøk på å utfordre vår suverenitet vil være en trussel mot NATO og Vesten, sier Aleksandr Lukasjenko.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Julaften kommenterte Hviterusslands president spekulasjoner om sammenslåingen av Hviterussland og Russland.

Dette er nemlig en mulighet for Putin og hans støttespillere for å omgå problemet med at Putin ikke kan sitte i flere presidentperioder etter 2024 - hvis han nå skulle ha et ønske om det. En føderasjon eller union mellom Hviterussland og Russland vil åpne for å omskrive den russiske grunnloven.

Dessuten er utvidelser av russiske grenser og russisk innflytelse, som på Krim, i Abkhasia og Sør-Ossetia, populære hos russisk publikum.

– Vesten og NATO dras inn i krig

Selv om den hviterussiske presidenten Aleksandr Lukasjenko har signert flere samarbeidsavtaler med Russland, nekter han å ta «det siste steget».

– Skulle Russland krenke vår suverenitet, så vet dere hvordan verdenssamfunnet vil reagere. De vil bli dratt inn i en krig. Vesten og NATO vil ikke tolerere krenkelsen, ettersom de vil oppfatte det som en trussel. Og NATO og Vesten har rett - til en viss grad, sa Lukasjenko til den russiske radiokanalen Ekho Moskvy.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Deler av intervjuet er gjengitt i russiske Tass.

Han sa også at hvis Russland fortsetter å «stramme skruene», som å kreve innrømmelser fra Hviterussland med tanke på å kreve høyere pris for salg av olje og gass og lavere pris for transittkostnader av gass til Europa, så kommer Hviterussland til å vende seg bort.

Putin ønsker ikke å gi Hviterussland samme pris som for egne innbyggere, med mindre landet går med på ytterligere integrering.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ser ikke forskjell på Hviterussland og russisk «fylke»

Helt siden Putin i fjor sendte sin nye ambassadør til Hviterussland - omtalt som en «krigshisser» av ukrainske medier - har Lukasjenko gjentatte ganger måttet gå ut og avkrefte at Hviterussland lar seg sluke. Det førte til at Moskva sparket ambassadøren 30. april i år, bare ett år etter utnevnelsen, for å ikke terge Lukasjenko for mye.

– Han klarte ikke å se forskjellen mellom Hviterussland og et russisk føderasjonssubjekt, sa Anatol Hlaz, talsperson for det hviterussiske utenriksdepartementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel er ikke Lukasjenko beroliget og gikk hardt ut mot Vladimir Putin på direkte spørsmål om saken fra journalister på julaften.

Frykter nytt Ukraina-scenario

Lukasjenko påpekte at Russland har styrker i Hviterussland, og fungerer som en russisk utpost - men han vil åpne for å slippe inn NATO-styrker for å unngå en gjentakelse av scenariet i Donbass-regionen i Øst-Ukraina, en frosset konflikt der russisk-støttede separatister har kontroll, skriver Echo Mosvky.

Lukasjenko understreket dog at det også går motsatt vei - et NATO-angrep på Hviterussland, om det skulle komme et, vil også være et angrep på Russland.

Talsmannen for det russiske utenriksdepartementet, Dmitri Peskov, sier at til tross for visse «riper» (eller rynker), så er integrasjonen mellom de to landene høy, og prosjektet med stadig tettere bånd vil fortsette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Demonstrasjoner

Folk i Hviterussland er urolige. Til tross for Lukasjenkos jernhånd over befolkningen, møtte 1000 demonstranter opp i Minsk den 7. desember, og holdt plakater som «Først Krim, så Hviterussland», og «stopp annekteringen». Ytterligere 2000 møtte opp den 20. desember.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skulle det bli noe av en eller annen form for sammensmelting av Russland og Hviterussland, vil den nye staten få 9,5 millioner flere innbyggere og komme nærmere flere NATO-land.

– Putin har ikke stålkontroll

Politisk analytiker Alisa Muzergues, fra tenketanken Globsec i Slovakia, antar at dette er nært forestående, siden Putin har behov å beholde makten.

– Jeg tror en mild form anneksjon kommer til å skje, sannsynligvis neste år, sier hun til den konservative nettavisen Washington Examiner.

– Det er mange fraksjoner i Kremlin. Putin er den maktfaktoren som hindrer dem fra å skjære over strupen for hverandre. Men hvis Putin går av, blir han selv sårbar, sier hun.