Solberg til EPP: Bare kristendemokratiske partier kan takle klimakrisen

Erna Solberg ber søsterpartiene på kongressen til den europeiske kristendemokratiske partigruppa EPP skjerpe sine klimamål.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er ikke noen annen kraft på vårt kontinent enn partiene forent her i EPP, som kan løse klimakrisen, sa statsminister og Høyre-leder Erna Solberg på kongressen til de europeiske kristendemokratiske partienes europeiske sammenslutning EPP onsdag kveld.

Hun brukte hele sin tale som du kan se i videoen over, på klimaspørsmålet.

For øvrig var første dag av EPP-kongressen preget av sterke reaksjoner mot at Frankrikes president Emmanuel Macron nylig satte en stopper for Albanias og Nord-Makedonias prosess for å søke EU-medlemskap.

EPP er EU-parlamentets største gruppe med 182 av 751 representanter, men har også medlemmer utenfor EU. KrF er i likhet med Høyre med i EPP.

Statsminister Andrej Plenković fra Kroatias regjeringsparti HDZ er vertskap for kongressen, som avsluttes torsdag.

Fra 1. januar får han en av EUs ledende posisjoner, idet EUs ferskeste medlemsland Kroatia overtar det halvårlige, roterende presidentskapet i EU.

Solberg ber EU-partiene skjerpe klimamål

I et forslag fra EPP-ledelsen som skal behandles torsdag heter det at EU bør skjerpe sitt klimamål til 50 prosents kutt i 2030 sammenliknet med nivået i 1990.

Norge vil som tidligere meldt sette ambisjonen til 55 prosent.

– Norge ønsker at EU skal binde seg til 55 prosents kutt innen 2030. Dette har jeg i dag tatt opp med mine kollegaer i EU, melder Solberg til ABC Nyheter fra Zagreb.

– Det ligger i vårt DNA

Også avtroppende EPP-president Joseph Daul kom i sin tale inn på klimapolitikken, og framhevet i likhet med Solberg EPP-partienes fortreffelighet:

– Vi har ingenting å lære fra de Grønne. Det er i vårt DNA som kristendemokrater å gjøre noe for miljø og klima. Vi har alltid tatt ledelsen for å handle mot klimaendringer. Men vi må være ærlige: Grønn politikk er kostbar. Vi må ikke lesse for tung bør på de svakeste.

Han gikk inn for sterk yttergrensekontroll.

– Det er vår kristenplikt å være solidariske overfor reelle flyktninger, men vi har også et ansvar for våre egne innbyggere, sa Daul.

– Vi er fanget mellom de imperialistiske ambisjonene til Russland og Kina. Vi trenger en strategisk visjon for å beskytte våre borgere, selskaper og verdier, fortsatte han.

EPP-kongressen valgte for øvrig avtroppende EU-president Donald Tusk til ny EPP-leder.

For Balkan, mot Macron

Kongressen kom med unison kritikk av hindringene Frankrikes president Emmanuel Macron gjorde i EUs ministerråd, ved å stanse prosessen for medlemskapsforhandlinger for Vest-Balkan, nærmere bestemt Albania og Nord-Makedonia.

Som Joseph Daul sa det:

– Hvis vi ikke eksporterer stabilitet, vil vi importere ustabilitet fra våre naboland i Vest-Balkan.

– Å ikke åpne forhandlinger med Albania og Nord-Makedonia, er et strategisk feilgrep. Vi setter døra åpen for Russland og Tyrkia, sa Daul.

Samtidig vedtok EPP-kongressen en uttalelse som beskrev tilstandene i Albania som svært urovekkende, med kriminelle som får politiske posisjoner, korrupsjon og stor produksjon av og handel med cannabis.

Hva mener så Erna Solberg i spørsmålet om Albania og Nord-Makedonia bør bli EU-medlemmer?

– Vi er opptatt av europeisk integrasjon og det verdifellesskapet EU representerer. Det er viktig for disse landene. Medlemskap må EU bestemme, svarer hun.

– Bare markedsøkonomien duger

– Jeg hører ofte at grønn politikk tilhører venstresiden, eller at vi må stoppe veksten. Det er feil. Eneste måte vi kan løse klimaendringene på, er å bruke markedsøkonomien og prise utslipp riktig, sa Solberg i sin tale.

Men hun la til at vi alle må endre vaner og gjøre ofre, og at klimatiltakene samtidig må ta hensyn til sosiale og økonomiske forhold slik FNs 17 bærekraftsmål vedtatt i 2015 slår fast.

Regjeringen har knyttet norske klimamål mot 2030 og 2050 til EU. Foreløpig er målet for 2030 å redusere klimautslippene med 40 prosent fra 1990. Men Solberg-regjeringen vil ha EU, og dermed Norge, til å skjerpe målet til 55 prosent.

EPP-ledelsen foreslår altså å sette målet til 50 prosent.

EU-landene har en offentlig prosess hvor dette diskuteres, mens klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har opplyst at den norske, tilsvarende prosessen skal være lukket.

Medlemslandene i FN skal neste år ifølge Paris-avtalen melde inn sine nye, forsterkede amibsjoner for klimakutt.

Viktor Orbán på vent

Skepsisen mot EPPs ungarske medlemsparti Fidesz, statsminister Viktor Orbáns regjeringsparti, er så stor at partiet siden i vår har vært suspendert mens en felleskomité vurderer om deres verdier er sammenfallende med EPPs.

Planen var at avgjørelsen om fortsatt medlemskap eller ikke skulle falle på denne kongressen.

Nå får ABC Nyheter opplyst at det ikke vil skje. Arbeidet med vurdering fortsetter inntil videre.

I mellomtiden deltar Fidesz sin gruppe for fullt i EPPs gruppe i EU-parlamentet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden