Regjeringen vil ikke ha snakk om sanksjoner mot Israel

Palestinske demonstranter viser sin misnøye utenfor det tyske konsulatet i Ramallah på Vestbredden mot at Tyskland vedtok å fordømme BDS-kampanjen (boikott, desinvestering og sanksjoner)
Palestinske demonstranter viser sin misnøye utenfor det tyske konsulatet i Ramallah på Vestbredden mot at Tyskland vedtok å fordømme BDS-kampanjen (boikott, desinvestering og sanksjoner) Foto: - / AFP \ NTB scanpix

Regjeringen vil nekte støtte til organisasjoner som maner til boikott av Israel. KrF er fornøyde, mens Rødt raser. – Regjeringen går historisk langt i å føye seg etter Israel, sier Bjørnar Moxnes.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I forslag til statsbudsjett erklærer regjeringen om at det er uaktuelt å støtte organisasjoner som fremmer boikott, investeringsstopp og sanksjoner av Israel, såkalte BDS-kampanjer.

Det er også uakseptabelt for regjeringen at støtten som går til de palestinske selvstyremyndighetene skal gå til palestinske fanger i israelske fengsler.

ABC Nyheter har spurt KrF om dette var viktig for partiet å få inn i statsbudsjettet.

– Formuleringene i statsbudsjettet er en naturlig oppfølging av formuleringene i regjeringsplattformen, svarer KrFs stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan.

– Det er viktig for oss med en balansert Midtøsten-politikk og å avvise initiativ og ordninger som vanskeliggjør en fredsprosess eller promoterer boikott av Israel, sier han.

Regjeringen er imot boikott

ABC Nyheter har spurt regjeringen om formuleringen i statsbudsjettet betyr at Norge ikke vil støtte eller bidra til boikott av Israel, uansett situasjon.

Det ønsker ikke Utenriksdepartementet å svare på direkte.

Når det gjelder støtte til organisasjoner, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Audun Halvorsen (H) sier at selv om formuleringen ikke ble lagt inn i 2018, har det hele tiden vært gjeldende politikk. De siste årene har regjeringen prøvd å stramme inn på støtten til slike organisasjoner.

– Regjeringen er imot boikott som politisk virkemiddel og det er ved flere anledninger slått fast at organisasjoner som har som hovedformål å fremme boikott overfor Israel, ikke skal få støtte, sier han.

– Føyer seg etter Israel

– Sammen med Granavold-erklæringa tegner dette et bilde av en regjering som går historisk langt i å føye seg etter Israel, sier Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes til ABC Nyheter.

– Den israelske okkupasjonsmakta gleder seg nok over at Solberg bruker det norske statsbudsjettet til å presse organisasjoner fra sivilsamfunnet både i Norge, Israel og Palestina til stillhet, sier Moxnes, og sier Rødt kommer til å ta opp kampen i Stortinget for å trekke tilbake praksisen.

Vil tilbake til 1967-grensene

Kontrollsoner slik fastlagt under Oslo II-avtalen. Område A er under palestinsk kontroll, område B er under delt israelsk og palestinsk kontroll. Den grønne linjen viser 1967-grensene. Foto: CIS
Kontrollsoner slik fastlagt under Oslo II-avtalen. Område A er under palestinsk kontroll, område B er under delt israelsk og palestinsk kontroll. Den grønne linjen viser 1967-grensene. Foto: CIS

Den internasjonale BDS-kampanjen ble startet av palestinske organisasjoner i 2005 og oppfordrer til boikott av israelske varer og selskaper som har store interesser i Israel, investeringsstopp i Israel , og det å ekskludere israelsk medlemskap i flere internasjonale organisasjoner.

Målet var å presse Israel tilbake til 1967-grensene.

I tillegg var målene å få det israelske militæret til å fjerne barrieren som omringer Vestbredden.

Kampanjen vil fremme likhet for alle arabiske borgere i Israel, dette inkluderer et svært kontroversielt krav om palestinernes rett til å returnere til eiendommene som palestinerne og deres foreldre flyktet fra under krigene i 1948 og 1967.

Det kan dreie seg om så mange som fem millioner mennesker til sammen, dersom man regner med deres etterkommere.

Israel: BDS-kampanjen er antisemittisk

Den økonomiske virkningen av kampanjen er omstridt, og nyere rapporter anslår den til svært begrenset. Uansett, israelske myndigheter og diplomatiske utsendinger kjemper aktivt mot kampanjen.

Forsiden til den israelske rapporten «Bak Masken» som «avdekker» at BDS-kampanjen er egentlig en front for antisemittisme Foto: Det israelske departementet for strategisk planlegging
Forsiden til den israelske rapporten «Bak Masken» som «avdekker» at BDS-kampanjen er egentlig en front for antisemittisme Foto: Det israelske departementet for strategisk planlegging

For eksempel har 27 av USAs 50 stater har vedtatt lover som forbyr eller hindrer kampanjen. Tyske og tsjekkiske folkevalgte har fordømt kampanjen tidligere i år.

15. september i år publiserte israelske myndigheter en rapport som konkluderer med at BDS er en form for fordekt antisemittisme. Rapporten er utarbeidet av departementet for strategisk sikkerhet, som koordinerer israelsk etterretning i utlandet sammen med diplomatiske utsendinger.

Israel mener målet med kampanjen er intet annet enn oppløsning av den israelske staten. Rapporten viser til uttalelser fra en av lederne, Omar Barghouti, som er imot en israelsk stat «noen sted i Palestina».

Rødt: – Ikke antisemittisme

Rødt mener det ikke er noe antisemittisk i kampanjen.

– BDS er et lovlig og fredelig virkemiddel for å få Israel til å respektere folkeretten. Det finnes ikke noe antisemittisk i dette. Tvert imot. Da Rødt nominerte BDS-bevegelsen til Nobelprisen, var det den jødiske organisasjonen Jewish Voice for Peace, som organiserte den globale underskriftskampanjen til støtte for nominasjonen, sier Moxnes.

Halvorsen fikk munnkurv

Historisk har Norge dårlig erfaring med å leke med tanken om å boikotte Israel.

Da finansminister Kristin Halvorsen oppfordret forbrukere til boikott i 2006, fikk Norge passet såpass påskrevet av USAs utenriksminister Condolezza Rice at utenriksminister Jonas Gahr Støre måtte sende en rekke oppklarende brev til sin kollega i Washington.

Halvorsen fikk deretter munnkurv om utenrikspolitiske spørsmål.

Personvernpolicy