Folkvord: – Tyrkia burde vært hardere straffet for innmarsjen i Syria, enn Russland for annekteringen av Krim

Video:  Kort fortalt: Derfor åpner de for tyrkisk invasjon av Syria.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Erling Folkvord er glad for samarbeidet den kurdisk-dominerte selvstyremyndigheten SDF og den syriske staten har inngått i forsvarskrigen mot Tyrkia – men rister på hodet over Vestens reaksjoner. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De jeg snakker med i Syria, er glad for at dette ser ut til å bety at den syriske hæren vil stasjonere egne styrker ved statsgrensa. Hvis det skjer, er det veldig bra, sier Erling Folkvord til ABC Nyheter.

Han er forhenværende stortingsrepresentant for Rødts forløper RV, har i mange år engasjert seg for kurdernes sak, har gjennomført en rekke reiser i området og leder organisasjonen Solidaritet med Kurdistan.

Nyheten som sprakk i helgen om at selvstyremyndighetene SDF og Assad-styrets syriske styrker har inngått en forsvarsallianse mot Tyrkias invasjon, skaper en ny situasjon politisk og på bakken for Tyrkias invasjon og planlagte annektering av områder i Syria.

Videoen over viser den syriske regjeringshærens innmarsj i stridsområdet.

Reaksjonene på Tyrkias invasjon har vært sterke verbalt, og er fulgt opp fra norske myndigheter med å gjennomføre eksisterende avtaler om salg av våpen til Erdogans styrker, men foreløpig slutt på nye lisenser deretter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er heller ikke iverksatt noen internasjonal «flyforbudssone» over områdene Tyrkia angriper, slik det skjedde mot diktatoren Gaddafi i Libya.

Også EU reagerer verbalt på det som skjer.

– Hundre ganger sterkere reaksjoner

I FRONTLINJEN: Forfatteren Erling Folkvord i Sør-Tyrkia rett ved kurdiske Kobane på syrisk side av grensa i 2014, da IS ble jaget ut trass det som så ut som bistand fra Tyrkia. Tyrkiske tanks i bakgrunnen. Nå er Kobane igjen under angrep - fra Nato-landet Tyrkia. Foto: Privat
I FRONTLINJEN: Forfatteren Erling Folkvord i Sør-Tyrkia rett ved kurdiske Kobane på syrisk side av grensa i 2014, da IS ble jaget ut trass det som så ut som bistand fra Tyrkia. Tyrkiske tanks i bakgrunnen. Nå er Kobane igjen under angrep - fra Nato-landet Tyrkia. Foto: Privat

– Hva syns du om reaksjonene i Norge og Vesten på Tyrkias invasjon av Syria, Folkvord?

– Den massive, folkelige reaksjonen i Norge er oppmuntrende. Men jeg er skuffet over regjeringen, svarer han.

Folkvord viser til at utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) for noen dager siden sa at regjeringen vil si nei til framtidige søknader om lisens for våpeneksport.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hun omtalte dette som et føre var-tiltak. I dag er ikke det mye verd når de lar våpeneksporten fortsette på de lisensene som er innvilget, framholder Folkvord.

Han sammenlikner med reaksjonene mot Erdogans angrep med Norges og Vestens reaksjoner mot Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Annekteringen av Krim skjedde ikke ved massiv innmarsj fra den russiske hæren. Men reaksjonene fra EU- og Nato-landene var jo hundre ganger sterkere enn tilsvarende reaksjoner mot Tyrkia, sier Folkvord og legger til:

– Jeg har null sans for regimet i Russland og det å annektere deler av andre stater. Men det er jo sånn at sanksjonsregimet mot Russland er kraftig. Hadde det vært noen som helst logisk sammenheng, burde et hardere sanksjonsregime blitt iverksatt mot Tyrkia.

Les også: Kurdere har opprettet en fredelig plett i Syria

– SDF forsvarer Syria

– Selvstyremyndighetene i nordlige og østre Syria og deres militære styrker, SDF (Syrias demokratiske styrker), har i snart to år jobbet for å få til en felles militær opptreden mot Tyrkia. De oppfordret regjeringen i Damaskus til det samme da Tyrkia invaderte Afrin i januar 2018, sier Erling Folkvord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Også SDF ser tyrkisk invasjon som en krenkelse av Syrias suverenitet. De også har som linje å forsvare Syria med de statsgrensene landet har, framholder Folkvord.

SDF og Syrias suverenitet

– Du snakker om SDFs forsvar av syrisk suverenitet. Men de kurdiskdominerte selvstyremyndighetene har jo tatt kontroll over en tredjedel av Syrias areal. Har også de svin på skogen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De kontrollerer områdene de frigjorde fra IS. Det største partiet (PYD) er et revolusjonært parti som slåss for et tverrkulturelt demokrati i hele Syria. De har aldri rettet våpen mot regjeringsstyrkene utenom i noen få tilfeller i selvforsvar, svarer Folkvord.

Han siterer en av PYDs framtredende representanter, Saleh Muslim, om PYDs forhold til sentralmyndighetene under president Assad i Damaskus:

– Saleh sa de vil drive sivilt arbeid, men ikke bruke våpen mot regjeringen. Derimot vil de oppfordre befolkningen også i regjeringskontrollerte områder til å slutte seg til ideene de står for om demokrati og likestilling mellom kvinner og menn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Damaskus er den lovlige regjeringen

SDF og PYD er ifølge Erling Folkvord en sterk opposisjon som har brukt våpen og ofret 11.000 liv i kampen mot IS, men ikke rettet våpen mot styrker fra Damaskus.

– Det er ikke tvil om at PYD og SDF ser på regjeringen i Damaskus som den lovlige, konstitusjonelle regjeringen i Syria. Jeg har aldri hørt noe annet, konstaterer Folkvord.

– PYD tok i 2012 over kontrollen med de tre kurdiske områdene lengst nord mens det var svakt militært nærvær fra Damaskus. Dette var før IS rykka inn.

Så krigen mot IS på nært hold

– Har SDF pluss den syriske regjeringshæren noen sjanse mot Tyrkia?

– Militært vil jeg tro Natos nest største hær er overlegen. Men okkupasjonssoldater i fremmed land har gjerne lavere kampmoral enn forsvarsstyrkene. Tyrkia kan tape, sier Folkvord optimistisk på vegne av sine venner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For fem år siden, i oktober 2014, sto Erling Folkvord ved grensa mens krigen mot IS raste om grensebyen Kobane, bare et steinkast fra Tyrkia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han forteller at mange den gang observerte at Tyrkia lot våpensendinger til IS passere inn i Syria.

– Jeg var ved grensa da de første amerikanske bombene traff en IS-tanks noen hundre meter unna oss. Den ble et flammehav. Da gikk det ikke mange minuttene før vi så tyrkiske ambulanser krysse grensa til Syria dit USA hadde bombet IS. De fraktet skadde til sykehus i Tyrkia, i samsvar med krigens folkerett, forteller Folkvord og fortsetter:

– Samtidig var det alvorlig skadde blant forsvarerne som trengte sykehushjelp. De fikk ingen hjelp. Tre hardt skadde forsvarssoldater ble fraktet i en sivil bil for å komme på sykehus i Tyrkia. De ble stoppet av grensevaktene som ikke åpna grensebommen før de tre hadde blødd i hjel.

– Erdogan frykter demokratisk smitteeffekt

KOBANES SKJEBNE: Grensebyen Kobane ble lagt i ruiner i krigen mot IS. Så ble den gjenoppbygd og Erling Folkvord og andre samlet inn penger til to kunstgressbaner for barn og unge. Banene ble åpnet i september (bildet), og nå er Tyrkia i gang med å ødelegge byen igjen. Foto: Privat
KOBANES SKJEBNE: Grensebyen Kobane ble lagt i ruiner i krigen mot IS. Så ble den gjenoppbygd og Erling Folkvord og andre samlet inn penger til to kunstgressbaner for barn og unge. Banene ble åpnet i september (bildet), og nå er Tyrkia i gang med å ødelegge byen igjen. Foto: Privat

– Hva føler du når det nå igjen er krig om Kobane, som denne gangen bombes av Norges allierte Tyrkia?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har ikke ord. For meg er dette trasig. Byen var nesten gjenoppbygd etter krigen mot IS. 24. september var det offisiell åpning av de to kunstgressbanene som er finansiert med innsamling i Norge. Nå bomber Tyrkia denne gjenoppbygde byen der IS ble påført sitt første nederlag, svarer Folkvord.

Han tror den tyrkiske makthaveren Erdogan, som har tiltatt seg stadig mer makt, ikke bare har imot folkegruppa kurdere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Erdogan frykter like mye smitteeffekten fra deres tverrkulturelle demokratiske styringssystem, sier Folkvord.

Han trekker fram byen Tell Abyad som ligger tett inntil grensa mot Tyrkia, der de fleste innbyggerne er arabere.

– Byen var hovedinnfartsåre for fremmedkrigere fra IS, og for IS-olje som Tyrkia lot slippe gjennom for salg på verdensmarkedet. IS ble nedkjempet der i 2015 av SDF. Før frigjøringa ble folk skremt om at det skulle bli et diktatur fra det kurdiske mindretallet i denne byen med flere nasjonaliteter. I stedet ble det opprettet et selvstyreråd og en administrasjon som gjenspeiler den demografiske fordelingen. Jeg har selv snakket med både arabere og turkmenere som deltar i styringa av byen, forteller Erling Folkvord.