Regjeringen ignorerte vedtak Ropstad var fadder for
Sigbjørn Gjelsvik reagerer på at regjeringen ikke følger stortingsvedtak

I 2016 begynte Stortingets skattereform å virke. For Finansnæringen innebar det en økt finansskatt, eller arbeidsgiveravgift, som ifølge bransjen selv bidro til å øke kostnadene med 67.000 kroner per ansatt.

Hovedorganisasjonen Finans Norge gjennomførte den gang beregninger som tilsa at arbeidsgiveravgiften bankene og forsikringsselskapene betaler inn til staten økte fra 5,1 milliarder kroner i 2015 til 8,6 milliarder kroner.

Les også: Forbrukerøkonomene om statsbudsjettet: Her er vinnerne og taperne

Mens bedrifter i andre næringer har arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent, har finansnæringen 23,7 prosent.

– Den burde vært avviklet og det burde komme på plass en modell for finansskatt som er nøytral med tanke på forretningsmodell. Det er beklagelig at departementet ikke har kommet lenger i sitt arbeid med å finne en slik modell. Forventer arbeidet holder fram, sier direktør Ole Morten Geving i Finans Norge til ABC Nyheter.

En skulle tro at regjeringen hadde tatt tak. I juni i fjor behandlet Stortinget et representantforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og KrF om at den økte arbeidsgiveravgiften skulle fjernes.

«Forslaget ble enstemmig vedtatt med den endring at regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 », heter det i vedtaket gjengitt på Stortingets nettsider.

Statsbudsjett for 2020 ble lagt fram mandag denne uken.

Ikke alt går gjennom

– Jeg vet hva jeg var med på og stemte over og hva som er med på i dette budsjettet, sier parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan i KrF til ABC Nyheter. Hans partileder Kjell Ingolf Ropstad var blant dem som fremmet forslaget.

Grøvan er til gjengjeld godt fornøyd med et budsjett som på flere andre områder har en tydelig KrF-profil.

– Så må jeg konstatere at ikke alt går gjennom, men veldig fornøyd med det vi har fått fargelegge budsjettet, sier Grøvan og legger til at det nok vil være områder som ikke følges opp av regjeringen, men at dette kan tas opp igjen.

Forskjellen, sier han, fra da vedtaket ble fattet og til budsjettet for 2020 legges fram: KrF er med i regjering.

Bakgrunn : Slik slår statsbudsjettet ut i hverdagen

Uheldig for folkestyret

– Det er trist både for demokratiet og for folk og næringsliv at regjeringen ser bort fra et enstemmig vedtak fra Stortinget som kunne sikret bedre banktjenester i hele Norge, sier finanspolitisk talsperson Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet til ABC Nyheter.

Han mener at regjeringen ser bort fra stortingsvedtak i sitt budsjettforslag både er konstitusjonelt betenkelig og viser manglende respekt for folkestyret.

– Selv om regjeringen nå er en flertallsregjering, kan den ikke se bort fra vedtak i Stortinget. Det er svært uheldig både for maktfordelingen og folkestyret at regjeringen ignorerer de folkevalgte, sier Gjelsvik, som mener regjeringens fremgangsmåte kan minne om maktarroganse.

Passer på: Siv Jensen: – Vi skal passe på at det fortsetter å gå bra

Svelger kameler

Ingrid Heggø i Arbeiderpartiet var initiativtaker til forslaget. Hun sier til ABC Nyheter at hun hadde forventet at regjeringen ville fulgt opp det Stortinget hadde bedt dem om.

– Dette er brudd på en anmodning som ble fattet av et stortingsflertall, sier hun. Men, slår hun fast, dette er ikke første gangen skjer.

– Jeg vet av erfaring at dette er en taktikk de bruker, at de skyver foran seg ting. De som bør føle seg snytt er finansnæringen som trodde på Stortinget, og alle de ansatte som ser at deres arbeidsplasser er dyrere enn alle andres. De har grunn til å følge seg virkelige sveket.

At KrFs partileder var med å foreslå endringen som skulle fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften til finansnæringen, og at partiet nå sitter i regjering – trekker hun på skuldrene over.

– Dette er bare et eksempel på kameler som må svelges når man går inn i regjering. Jeg vil ikke tro at de smålige kuttene regjeringen har foreslått for folk som har minst er KrF-forslag, men de er med på det og har godtatt det.

Nytt av året er at det neppe blir noen forhandlinger om statsbudsjettet som følge av regjeringen er i flertall.