Regjeringens minnemedalje er tilsammen delt ut til over 1000 personer siden 2015, de aller fleste i dette året, da det var 70-årsjubileum for frigjøringen. Foto: Bergen kommune/Twitter
Minnemedalje skulle erstatte krigsdekorasjoner:32 av 45 norske minnemedaljer utdelt i utlandet siden 2017
Regjeringens minnemedalje ble innført fordi innsats som kunne fortjent dekorasjon ikke lot seg dokumentere, ifølge Forsvarsdepartementet. – Kan ikke rette opp uretten, svarer historiker Lars Borgersrud.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Onsdag i forrige uke skrev ABC Nyheter om britiske veteraner som ble dekorert med Regjeringens minnemedalje under en seremoni på den norske ambassaden i London denne uken – tre år etter at Norge sa nei til å dele ut flere krigsdekorasjoner til norske krigshelter.
Forsvarsdepartementet, da under ledelse av nåværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide, gjorde det offentlig kjent i februar 2017 at departementet hadde konkludert med å ikke dele ut flere dekorasjoner.
– Man kan undre seg over at Forsvarsdepartementet fortsetter å dele ut krigsdekorasjoner for Andre verdenskrig når de for bare to år siden erklærte at det ikke skulle gjøres fordi det ville skape ny urett, uttalte forfatter og historiker Lars Borgersrud.
– Departementet bruker krigsdekorasjoner som politisk virkemiddel, mener krigshistorikeren.
– Ikke like strenge kriterier for minnemedaljen
Forsvarsdepartementet gir i dag følgende begrunnelse for dekorasjonsstansen og innføringen av Regjeringens minnemedalje:
Den norske forsvarsattacheen i Storbritannia, Olsen (bakre rekke i blå uniform), tildelte nylig regjeringens minnemedalje til britene George Parsons og John Humphreys som takk for innsatsen i 1940. Initiativet til den nye runden med medaljer skal være tatt av historikeren Tim Kundu (bakre rekke med blått slips). Foto: Den norske ambassaden i London / twitter.com/ @NorwayinUK
«Krigsdekorasjonsprosjektet som konkluderte i 2016 undersøkte praksis for tildeling av våre høyeste utmerkelser for krigsinnsats: Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Det viste seg at det ikke var mulig å dokumentere innsats under andre verdenskrig på en slik måte at det kunne bli rettferdig å dele ut flere av de høyeste dekorasjonene. Derfor ble Regjeringens minnemedalje innført som et tegn på anerkjennelse og respekt. Kriteriene for å få minnemedaljen er ikke like strenge som for de høyeste krigsdekorasjonene.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDepartementet mener kritikken baserer seg på feil premisser, ettersom minnemedaljen og de tre dekorasjonene er ulike æresbevisningen, og at
Artikkelen fortsetter under annonsenminnemedaljen fortsatt deles ut til både nordmenn og utlendinger.
– Minnemedaljen det her er snakk om er ikke en krigsdekorasjon som sådan, sier seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet (FD), Marita Isaksen Wangberg, til ABC Nyheter.
Dekorasjons-stansen gjelder for øvrig kun for innsats under andre verdenskrig. Det ble i 2009 vedtatt å åpne for tildele både Krigskorset med sverd, Krigsmedaljen og St. Olavsmedaljen med ekegren for innsats i nyere tid.
45 medaljer på tre år
Siden 2015 har det blitt utdelt om lag 1100 minnemedaljer. Av dem har cirka 1000 tilfalt nordmenn, ifølge FD.
De aller fleste som er tildelt minnemedaljen fikk den på frigjørings- og veterandagen 8. mai 2015 og resten av året 2015, opplyser departementet.
Beslutningen om å stanse utdeling av flere av de tre høythengende krigsdekorasjonene til nordmenn for innsats under Andre verdenskrig ble
Artikkelen fortsetter under annonsen
offentlig kjent i februar 2017. ABC Nyheter har bedt om svar på hvor mange nordmenn og utlendinger som har fått minnemedaljen etter offentliggjøringen, men har ikke fått et helt presist svar på dette.
Fra og med hele 2017 og frem til i dag er om lag 45 personer i inn- og utland tildelt minnemedaljen, opplyser Forsvarsdepartementet. Kun 13 er utdelt til norske krigshelter bosatt i Norge, de resterende 32 er tildelt personer fra Sverige, Danmark, Spania, Canada, New Zealand, Australia, Frankrike og Polen – samt nordmenn bosatt i utlandet.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Retter ikke opp uretten
Presiseringene fra Forsvarsdepartementet beroliger ikke historiker Lars Borgersrud, som satt i den eksterne prosjektgruppen som vurderte alle de norske kandidatene til dekorasjoner og utmerkelser for Forsvarsdepartementet under Eriksen Søreide. De tre historikerne i denne gruppen var alle uenige i den
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forfatter og historiker Lars Borgersrud er ekspert på blant annet mellomkrigstiden og Andre verdenskrig. Foto: Knut Eriksen Knudsen / VG/NTB scanpix
politiske avgjørelsen om å ikke tildele flere medaljer for norsk innsats mot nazismen under annen verdenskrig.
Regjeringens minnemedalje er det, ifølge FD, bare kommunene eller utenriksstasjonene som har forslagsrett til.
– De forslagene som kom inn under dekorasjonsprosjektet inntil 2016 foreligger i departementet. Ingen andre kjenner alle det er snakk om. Den gang kom de fleste
forslagene inn under forutsetning av at dekorasjonsutvalget skulle innhente dokumentasjon og begrunne forslagene. Dette skjedde ikke. Skal dette nye opplegget ha noen mening må departementet selv sørge for å framskaffe den kompetansen som er nødvendig for å begrunne disse forslagene på en måte som klargjør om de bør dekoreres, sier Borgersrud til ABC Nyheter.
Krigshistorikeren mener minnemedaljen ikke har noen kompenserende verdi for bortfallet av nye dekorasjoner.
–Dette kan ikke rette opp den store uretten som FD sto for ved å nekte et stort antall motstandskjempere krigsmedaljen post mortem, en medalje som ble innført for alle som ga sine liv i motstand. Denne nye minnemedaljen skal nemlig, ut fra det vi kan lese, kun gjelde for de som er i live i dag.
