Tyrkia henger ut 120 nordmenn som terrorist-venner

SVs Audun Lysbakken, Rødts Seher Aydar og forskeren Thomas Hylland Eriksen er alle blant de mer enn 120 norske som nevnes i den tyskiske rapporten som beskrives som «farlig».
SVs Audun Lysbakken, Rødts Seher Aydar og forskeren Thomas Hylland Eriksen er alle blant de mer enn 120 norske som nevnes i den tyskiske rapporten som beskrives som «farlig». Foto: NTB scanpix

En rapport fra det Erdogan-tilknyttede instituttet SETA navngir mer enn 120 nordmenn som støttespillere for PKK. – Ekstremt farlig, mener Fafo-forsker. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tyrkia behandler den kurdiske organisasjonen PKK og deres støttespillere som terrorister. Å bli omtalt i en 666-siders rapport om PKKs europeiske støttespillere, har sikkerhetsmessige konsekvenser for de mer enn 120 norske personene som er navngitt i rapporten det Erdogan-tilknyttede instituttet SETA står bak.

Dersom disse 120 besøker Tyrkia risikerer de fengsling, de kan også bli truet i Norge. Blant nordmennene som nevnes er toppolitikere og akademikere, men også helt ordinære aksjonister med sympati for den kurdiske saken.

– Jeg får vondt i magen av å lese dette. Er man tyrkisk statsborger, eller har tyrkisk bakgrunn, så kan de glemme å reise til Tyrkia. Det vil være farlig for dem, og de vil risikere både fengsling og tortur, sier forskeren og Tyrkia-eksperten Nerina Weis, ved forskningsstiftelsen Fafo, til ABC Nyheter.

Hun mener det i tyrkiske rettsprosesser er brukt svakere bevis enn dette.

– Denne rapporten er ekstremt farlig for de som nevnes, konkluderer forskeren. Også de øvrige som nevnes i rapporten risikerer ubehag hvis de kommer til Tyrkia, men ikke mange måneder eller års fengsel uten rettsmøte, sier hun.

– Her blandes det faktum at det eksisterer kriminelle tyrkiske gjenger med finansieringen av PKK, uten at det belegges med kilder eller bevis. Det er rykter og synsing, uten faktisk belegg. Det er ingen vitenskapelig rapport, fastslår Weiss.

I rapporten trekkes det også svært vidtrekkende konklusjoner om enkeltpersoner, og det er usikkerhet knyttet til hvem som står bak insinuasjoner om aktiv PKK-støtte.

Frykter lynsjekultur

– Rapporten setter sikkerheten vår i fare. Jeg er født i Tyrkia, men kan ikke reise dit fordi jeg risikerer forfølgelse som regimekritiker. I tillegg er det en lynsjekultur blant Erdogans støttespillere, også utenfor Tyrkia, sier Seher Aydar som jobber på Stortinget for partiet Rødt.

– Jeg frykter ikke for min egen sikkerhet i Norge. Men terskelen for å bli stemplet som terrorist av Erdogan er ikke høy, sier forfatter og MDG-politiker i Trondheim, Jan Bojer Vindheim.

De er begge nevnt i den omfangsrike rapporten som blant annet baserer seg på screenshots fra en lang rekke personers Facebook-kontoer og åpne avisomtaler.

– Vi kjenner ikke den konkrete rapporten, men på generelt grunnlag kan vi si at det er problematisk dersom en tenketank, nært tilknyttet tyrkiske myndigheter, lager en rapport som har til hensikten å presse folk til taushet, sier SVs partisekretær Audun Herning som ser «med bekymring på situasjonen hvor demokratiet i Tyrkia er truet».

Både SV-leder Audun Lysbakken og partiets kommunikasjonssjef Siri Gjørtz er blant de som nevnes i rapporten.

– Den sikkerhetsmessige vurderingen overlater vi til PST, sier Herning.

Forskeren Nerina Weiss er mindre redd for at rapporten kan utløse angrep på de som kobles til PKK:

– I Norge har det så langt ikke kommet til voldelige oppgjør mellom tyrkiske og kurdiske miljøer, slik tilfellet har vært i Tyskland og Østerrike. Om de som er nevnt i rapporten ikke risikerer å bli et fysisk mål, så blir de et forsterket mål for overvåkning, sier hun.

Risikerer fengsling og trusler

Etter det ABC Nyheter kjenner til vurderer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for tiden rapporten, og om den krever tiltak eller samtaler med de uthengte. De er imidlertid foreløpig ordknappe overfor ABC Nyheter.

– Vi er kjent med rapporten, men har ennå ikke konkludert, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST.

I Danmark har PSTs søsterorganisasjon – PET – kontaktet navngitte dansker, blant annet fordi de risikerer trusler, skriver Berlingske.

Blant andre kjente nordmenn som nevnes i teksten er partileder Bjørnar Moxnes (R), samt kjente aktivister for Kurdistan som Erling Folkvord og Arnljot Ask, men også Arbeiderpartiets ordfører i Rana, Geir Waage, og en lang rekke privatpersoner som slett ikke har søkt offentlighet.

I tillegg nevnes samtlige underskrivere av et opprop i VG (13. februar 2018) som kritiserte Tyrkias angrep på den kurdiske Afrin-enklaven i Syria. Blant de 88 underskriverne av dette er blant andre Jan Erik Vold, Thomas Hylland Eriksen, Bård Larsen, Arne W. Isachsen, Terje Emberland, Shabana Rehman Gaarder, Edvard Hoem og Bernt Hagtvet.

Enkelte kilder ABC Nyheter har vært i kontakt med ønsker verken å bli navngitt eller sitert i frykt for mulige konsekvenser ved reise til NATO-landet Tyrkia.

Mizgin Algunerhan beskriver det som «surrealistisk» å være født og oppvokst i Norge, og bli overvåket av et tyrkisk regime som ønsker å begrense ytringsfriheten.

Erdogans støttespillere

Rapporten er utgitt av tenketanken SETA som regnes som en sterk støttespiller for Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, og flere ansatte skal fungere som presidentens rådgivere.

I gjennomgangen av Norge er det også lagt inn lenker til åpne databaser som viser hvem som sitter i styret for ulike organisasjoner som utpekes som PKK-tilknyttede.

Jan Bojer Vindheim synes det er ubehagelig å bli uthengt på denne måten. Han viser for eksempel til bekjente som har besøkt familien i Nord-Irak, og som har blitt stanset i Tyrkia på vei tilbake.

– Terskelen for å bli stemplet som terrorist av Erdogan er ikke høy, sier MDG-politikeren Jan Bojer Vindheim. Foto: stfk.no
– Terskelen for å bli stemplet som terrorist av Erdogan er ikke høy, sier MDG-politikeren Jan Bojer Vindheim. Foto: stfk.no

– Der har de fått vist bilder fra demonstrasjoner i Trondheim hvor de har deltatt. Det er velkjent at Tyrkia har agenter over alt, sier Vindheim.

– De som er nevnt i rapporten bør ikke mellomlande i Tyrkia. Selv har jeg booket meg inn på et flyselskap som ikke gjør det når jeg snart skal en tur til Kurdistan igjen, forteller MDG-politikeren.

Men selv om også USA og EU lister PKK som en terroristorganisasjon, gjør ikke norske myndigheter det. Å gi uttrykk for støtte til PKK eller andre organisasjoner som arbeider for kurdere eller opprettelsen av Kurdistan, er tillatt i Norge.

– Lagd for å skremme

I rapporten navngis ti frivillige norske organisasjoner som hevdes å være tilknyttet PKK.

Seher Aydar tror rapportens formål er å ramme alle som kritiserer Erdogan.

– Alle som kritiserer dagens tyrkiske regjering utsettes for forfølgelse. Rapporten viser at det også gjelder for regimekritikere i Europa, utenfor landets grenser, og norske politikere. Norske myndigheter bør følge opp dette.

– Det er kjempeubehagelig å bli nevnt i en slik rapport. I Tyrkia fengsles og knebles opposisjonelle og journalister. Her i Norge kan vi derimot si hva vi mener, og det er dette de forsøker å forhindre. Denne rapporten er laget for å skremme Erdogans kritikere, også utenfor Tyrkia, til stillhet, sier hun.

En av dem som nevnes i rapporten, Mizgin Algunerhan, sier at det var familien som opplyste om dette.

– Jeg ble sjokkert over at jeg som privatperson har blitt offentliggjort på den måten. Rapporten utlyser mitt fulle navn med bilde og setter meg i en sårbar situasjon. Min frihet blir innskrenket, min sikkerhet rammet og ytring begrenset av den tyrkiske staten, sier Algunerhan som understreker ubehaget av å være overvåket.

– Det er en fin linje mellom det å bli overvåket av folk som henter informasjon om meg, og at dette utvikler seg til en aktiv handling. Dette er en hat-retorikk som setter oss i fare, fordi den tilgjengeliggjør informasjon til Erdogan-supportere i Europa. Dette kan provosere frem handling, noe som faktisk skremmer meg inderlig, og setter meg i en utrygg posisjon, sier hun til ABC Nyheter.

Seher Aydar påpeker at risikoen er mindre for profilerte politikere som Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes og henne.

– Det er verre for vanlige folk som for eksempel bare har deltatt i demonstrasjoner. Erdogans regime forsøker å begrense ytringsfriheten deres, så de har nok grunn til å være bekymret. Men dette skal ikke få oss til å slutte å kritisere Erdogan, sier Rødt-politikeren som svarer slik på spørsmål om hvordan hun bedømmer PKK:

– Jeg mener at PKK er en frigjøringsbevegelse. Jeg synes det er viktig at de har sagt at de vil ha en ny runde med dialog. Jeg tror det bare er én vei for Tyrkia – fred gjennom dialog.

– Brukt stor ressurser

Jan Bojer Vindheim påpeker at det ligger mye arbeid bak rapporten. Den inkluderer blant annet en kronologi som starter i 1995.

– Det er vel kjent at enhver som sier Kurdistan eller kurdiske rettigheter er en antatt terrorist i Erdogans øyne. Selv er jeg ingen stor sympatisør av PKK, men jeg anerkjenner at de kjemper for det kurdiske folket.

– Her har noen brukt store ressurser på å kartlegge kurdiske støttespillere i Europa. Selv om jeg til en viss grad forstår at Tyrkia sier PKK er terrorister, så svekkes tilliten til at det er mulig å nå frem med fredelige virkemidler. Nylig fjernet de tyrkiske myndighetene tre demokratisk valgte kurdiske borgermestere og erstattet dem med regimelojale. Det er jo ikke rart oppslutningen om PKK øker.

Seher Aydar ber den tyrkiske ambassaden i Norge om å ta avstand fra rapporten, blant annet for å avkrefte en mistanke om at de kan ha bistått under utarbeidelsen av rapporten.

– Her har det pågått overvåkning av politiske aktivister og politikere. Den tyrkiske ambassaden bør ta avstand fra dette, hvis ikke vil man kunne anta at de har bidratt.

ABC Nyheter har vært i kontakt med den tyrkiske ambassaden i Oslo, men de har ikke svart. En henvendelse til en av rapportens forfattere er heller ikke besvart.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden