Fra full åpenhet til hemmelighold:Full forvirring blant LO-forbundene om lederlønninger

For de tillitsvalgte forbundslederne er åpenhet om lønn uproblematisk for fagbevegelsen. Fagforbundene forteller åpent om hva de landsmøtevalgte representantene tjener, slik også LO sentralt gjør.

Men når det gjelder millionlønningene til advokater, økonomer og andre fast ansatte, da er det slutt på åpenheten hos de aller fleste.

Nå viser det seg at flere ansatte i både LO og de 25 fagforbundene, har høyere lønn enn LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Han har en årslønn på 1.373.000 kroner.

I slutten av april kunne Fri Fagbevegelse fortelle at alle åtte i LO-ledelsen nå tjente mer enn 1 million kroner i året.

Alle LO-topper tjener mer enn én million

LES SAKEN

ABC Nyheter har nå spurt alle LOs 25 forbund om hva de fem best lønnede lederne tjener, altså både tillitsvalgte og ansatte.

7 av 25 forbund kan opplyse at deres leder har en lønn over den symbolske million-grensa (se grafikk lenger ned). Og i fire av disse forbundene har også andre tillitsvalgte syvsifrede årslønninger.

Det eneste hvor hele ledelsen kan vise til tall som ligner LO sentralt er Norges største arbeidstakerorganisasjon – Fagforbundet – hvor flertallet av medlemmene arbeider i offentlig sektor. Her havner hele ni valgte ledere også over millionen i årsinntekt.

Full forvirring om de ansatte

Men når det kommer til hva de fast ansatte i lederposisjoner innenfor LO-forbundene tjener, hersker det derimot full forvirring om hva man vil opplyse.

Sjømannsforbundet viser størst åpenhet. De har ingen problemer med å opplyse at forbundets eneste advokat, Terje Hernes Pettersen, tjener mer enn forbundets leder Johnny Hansen.

– Jeg har ikke noe problem med at det offentliggjøres, sier advokat Pettersen til ABC Nyheter.

Han tjener det samme som gjennomsnittslønnen blant advokater i Norge, 1,06 millioner kroner. Forbundsleder Hansen ligger like bak med 1,02 millioner kroner i året.

LO: – Rike bør betale mer enn fattige i bommen

LES SAKEN

– Tallene er som de er. Det er forbundet som fastsetter lønna. Å få den offentliggjort er jo ikke noe man har kjempelyst til, men som sagt – det er ikke noe problem, sier Terje Hernes Pettersen.

Av de LO-forbundene hvor lederne er høyere lønnet enn Johnny Hansen i Sjømannsforbundet, nekter fem av dem å opplyse om hva andre ledere enn de valgte har av inntekt: Fagforbundet, Industri Energi, Forbundet for Ledelse og Teknik, Handel og Kontor samt NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeideriforbund).

Et sjette, Fellesforbundet, slipper å svare på ABC Nyheters spørsmål om deres fem best betalte medarbeidere. For hos dem er alle med høyest lønn tillitsvalgte (seks personer).

Nekter å dele info

I det lønnsledende Fagforbundet nekter man å opplyse om de ansattes lønnsforhold, ut over de valgte lederne.

«Fagforbundet er, som du veit, ikkje underlagt Offentleglova, og det er derfor ikkje noko krav om å utlever slike opplysningar. Vi har vurdert spørsmålet ditt ut frå personvernomsyn og har komme fram til at vi ikkje ønsker å dele informasjonen du spør etter», svarer kommunikasjonssjef Kjell-Erik N. Kallset i en epost.

Fagforbundets leder Mette Nord har den høyeste lønna av forbundslederne, men hun nekter å dele opplysninger om forbundets høyt gasjerte ansatte. Foto: NTB scanpix

Men noe er kjent om dette forbundets lønnspolitikk. For fem år siden kunne VG avdekke at seks advokater tjente betydelig mer enn Fagforbundets leder Mette Nord. Forbundsadvokatenes leder Thrine Skaga hadde i 2014 en lønn på 1,65 millioner kroner.

På de siste listene (2017) hadde den økt skattbare inntekten hennes økt til 1,9 millioner kroner. Forbundets kommunikasjonssjef vil ikke bekrefte eller avkrefte lønnsnivået for lederen for forbundets advokatene.

I det minste av LOs forbund har man tatt en uvanlig prinsippbeslutning. Dramatikerforbundet har bestemt at forbundslederen skal ligge ett lønnstrinn over den høyeste lønnede, siden lederen har det øverste ansvaret i organisasjonen.

– Når min lønn nå ligger på 80 prosent av høyeste lønn i forbundet, så er det fordi jeg på papiret jobber 80 prosent, sier forbundsleder Monica Boracco til ABC Nyheter.

«Åpenhet viktig», men hemmelig lønn

Jenny Ann Hammerø, informasjonsjef LO Norge, svarer slik på et spørsmål om hvorfor det, etter LOs syn, er viktig med åpenhet når det gjelder lederlønninger også i fagbevegelsen:

«Åpenhet om lønninger er viktig i arbeidslivet generelt. Dette er en del av den norske modellen som er med på å forebygge alt for store lønnsforskjeller. Hemmelige lønninger kan også påvirke arbeidsmiljøet og føre til unødvendige spekulasjoner», skriver hun i en epost.

Enighet og brudd i kommuneoppgjøret

LES SAKEN

Men også hos LO sentralt finnes det flere som tjener mer enn LO-leder Hans-Christian Gabrielsens 1,373 millioner kroner. Informasjonssjefen opplyser at det er to fast ansatte i LO som har en fast lønn på ca 1,5 millioner kroner, og at LOs sentralt ansatte advokater også kan komme opp i årslønninger som passerer dette.

Men på spørsmål om hvem disse er, er det slutt på hennes åpenhet:

«Du får nøye med de opplysningene du har fått», svarer Hammerø.

Personvernhensyn

En av grunnene til forbundenes tilbakeholdenhet, påpekes av Lars Johnsen som leder Transportarbeiderforbundet (som fra 1. juni 2019 legges ned og blir med i Fellesforbundet).

Lars Johnsen er inne i sin siste uke som leder av Transportarbeiderforbundet. De tre valgte lederne her har identisk lønn. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter

Han viser til den nye personvernforordningen (GDPR) om behandling av personopplysninger, som grunn for at heller ikke de opplyser om annet enn lønningene til de tre tillitsvalgte lederne:

– Vi tre på toppen har lik lønn hos oss, og så har du personvernhensyn for de ansatte. Men vi tre har høyest lønn, sier den avtroppende forbundslederen Lars Johansen, til ABC Nyheter.

Han synes ikke det er rart at ulike advokater i LO-systemet tjener mer enn de tillitsvalgte, og mener det må ses i sammenheng med de forbundene har som motparter og dermed advokater som kan tjene titalls millioner i året.

Lars Johansen mener det fortsatt finnes idealisme hos de som søker jobber hos dem, og at enkelte har valgt å gå ned i lønn for å jobbe innenfor fagbevegelsen.

– Det bør ikke være lønna som er drivkraften, men å ha et hjerte for fagbevegelsen og prøve å en best mulig jobb for de som er medlemmer, sier han.