EU-parlamentsvalget 23. til 26. mai:Derfor blir høyrepopulismen farlig ved helgens EU-parlamentsvalg

Artikkelen fortsetter under annonsen

Valg til EU-parlamentet har vært lite meningsfulle fordi politikken uansett blir lik. At høyrepopulistene nå blir så sterke, skaper nye farer, ifølge professor Bjørn Høyland. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne helgen avholder vår nabo-union valg til sitt parlament for kommende fem år – et valg som kan bli viktig for EØS-landet Norge som er sterkt integrert i EU.

– Den største faren ved økt oppslutning om radikale partier enten til høyre- eller venstresida, er at hovedpartiene tar opp i seg noe av dette. Den store faren ved økt høyrepopulisme er at en ser kopi av deres posisjoner i mainstream-partier. Den faren er høyst reell.

Det sa professor Bjørn Høyland ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo da Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) på valgets første dag, torsdag, samlet tre forskere til diskusjon om hvilken vei EU-borgerne velger.

Meningsmålingene tyder nemlig på at de såkalt høyrepopulistiske partiene blir så store at blokkene av sosialdemokrater og kristenkonservative partier for første gang mister sitt samlede flertall.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Spiller ingen rolle hva de stemmer

Nå regner man med at valgdeltakelsen kanskje kan stige, etter at den har sunket for hvert eneste EU-parlamentsvalg.

Slik forklarer professor Høyland hvorfor oppslutningen om valg til EU-parlamentet har vært så dårlig:

– En populær forklaring er at folk ikke forstår hvor viktige disse valgene er. Men kanskje er det slik at folk vet at det ikke vil forandre noe uansett hva de stemmer, sier Høyland.

– De to store partigruppene har til nå i stor grad skapt allianser og dermed utvisket noe av de politiske skillelinjene i EU-parlamentet

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du vil få en liberal politikk. De store partigruppene vil levere en politikk som medianen vil ha. Uansett hvem folk stemmer på, vil det være den eneste politikken som kommer ut av det, framholder Høyland.


(Artikkelen fortsetter under bildet).

Matteo Salvini tar en selfie med italienske studenter. Salvini er innenriksminister i Italia og leder for ytre høyre-partiet Lega Nord. Han er blant dem som jobber for et europeisk høyrepopulistisk tyngdepunkt, med blant andre Østerrikes Frihetspartiet (FPÖ), tyske Alternativ for Tyskland (AfD) franske Rassemblement national, finske Sannfinnene og Dansk Folkeparti. Foto: Guglielmo Mangiapane / Reuters
Matteo Salvini tar en selfie med italienske studenter. Salvini er innenriksminister i Italia og leder for ytre høyre-partiet Lega Nord. Han er blant dem som jobber for et europeisk høyrepopulistisk tyngdepunkt, med blant andre Østerrikes Frihetspartiet (FPÖ), tyske Alternativ for Tyskland (AfD) franske Rassemblement national, finske Sannfinnene og Dansk Folkeparti. Foto: Guglielmo Mangiapane / Reuters

– Elitene styrer og gir velstand

– Du sier at den største faren ved økt oppslutning om høyrepopulistiske partier er at politikken deres smitter over på de store partigruppene. Kan det tenkes at det liberale demokratiet har hatt tvilsomme demokratiske sider som har frustrert befolkninger – nemlig en stadig sterkere integrasjon av nasjonalstatene i EU, som ikke har vært bestilt av borgerne?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kan deler av «smitten» faktisk gi mer reelt demokrati ved i større grad målbære det folk mener?

– EU-prosjektet har jo siden dag én vært et eliteprosjekt som har blitt drevet fram av europeiske eliter. Det har ikke vært et folkelig krav om økt europeisk samarbeid, men det har vært et folkelig krav om økt økonomisk vekst og at en skal ha en sterk industri i Europa, sier professor Høyland på ABC Nyheter spørsmål.

– For å få til det, må man ha et sterkt økonomisk hjemmemarked. For å få til det, må en handle på tvers i Europa. Der har EU vært en stor suksess ved å bidra til økt velstand for europeiske borgere. Selv om det ikke har vært borgerne som presset på for dette sjøl, har EU hatt en politikk som har økt velstand for borgerne, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Spørsmålet er om politikerne skal følge velgerne eller skal politikerne lede befolkningene? bemerker Bjørn Høyland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Stigende støtte blant folk flest

ELITEDEMOKRATI I EU? Forskerne Pernille Rieker, Guri Rosén og Bjørn Høyland kommenterer EUs parlamentsvalg hos Nupi. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
ELITEDEMOKRATI I EU? Forskerne Pernille Rieker, Guri Rosén og Bjørn Høyland kommenterer EUs parlamentsvalg hos Nupi. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

ABC Nyheter har ikke undersøkt hvorvidt Høylands tese om at elitene ved sin styring har hatt stor suksess med å skape velferd, deles i Hellas, Italia, Spania og andre land.

Førsteamanuensis Guri Rosén ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Handelshøyskolen, OsloMet, advarer uansett mot å ta «folk flest» til inntekt for skepsis mot økt myndighet til EU.

– Uten å bagatellisere bekymringen for økt økonomisk ulikhet og andre problemer, er begrepet «det folk mener» problematisk. Vi vet at støtten til det europeiske prosjektet stiger, og at flere ønsker at EU skal ta tak i store problemer. Det folk mener, er ikke alltid ensbetydende med bekymring for økt integrasjon, sier hun til ABC Nyheters spørsmål.

– For å unngå konflikter

– Det et et paradoks at EU startet som eliteprosjekt, ja, men det startet også for å avpolitisere og unngå konflikter, bemerker forsker Pernille Rieker ved Nupi.

– Et teknisk samarbeid skulle gjøre medlemslandene mer gjensidig avhengig av hverandre for å unngå store konflikter. Det er én grunn til at det har blitt sånn.

Se hele seminaret hos Nupi