Populistiske partier har gått fram fra 26,5 til 30,3 prosent foran EU-parlamentsvalget

Mens 26,5 prosent av velgerne i EUs medlemsland støttet det forfatterne betrakter som populistiske partier ved utløpet av 2017, var oppslutningen økt til 30,3 prosent før nyttår nå.

Det går fram av årboka State of Populism in Europe (Populismens tilstand i Europa), som utgis av tenketankene FEPS – Foundation for European Progressive Studies i Brussel og Policy Solutions med kontorer i Brussel og Budapest.

I de seks nasjonale valgene som ble avholdt i EU i 2018, gikk populistiske partier fram i samtlige, oppsummerer årboka.

På grunn av økonomisk framgang og rekordlav arbeidsløshet i EU trodde mange at oppslutningen om populistiske partier ville synke. Slik gikk det ikke, oppsummerer tenketankene som utgir boka.

Man kan ikke oppsummere et gjennombrudd for populistene, men en langsom og stødig vekst, heter det.

Tendensen kommer idet de to store blokkene i EU-parlamentet er i fall på meningsmålingene. Kristenkonservative EPP går ifølge pollofpolls.eu ned fra 29,5 til 25,1 prosent prosent av setene ifølge meningsmålingene per 18. mars. Den sosialdemokratiske S&D-gruppa faller fra 25,4 til 18,6 prosent.

– Populister kan lamme flertallet

Over to tredeler av EU-borgerne er for EU, for liberale demokratier og for tradisjonelle partier, konkluderer rapportskriverne.

Samtidig er de tradisjonelle skillelinjene mellom venstre og høyre i ferd med å bli erstattet av konflikten mellom populister og tradisjonelle partier.

Når synspunktene i enkeltsaker forener tradisjonelle og populistiske partier, kan populistene lamme beslutninger selv om de ikke har flertall, advarer boka.

Populistiske partier etter rapportens definisjon gikk mest fram i Italia og Latvia, med 15 prosent i 2018.

Aller størst er oppslutningen om populistpartier i Ungarn, der det regjerende Fidesz og opposisjonspartiet Jobbik oppnår 69 prosent av stemmene.

Orbán: – Ikke sånn ment

Nettopp Ungarn er i det internasjonale søkelyset nå. Etter at Orbán-regjeringen i en plakatkampanje gikk ut mot EU-kommisjonens leder Jean-Claude Juncker, skal den kristenkonservative gruppa EPP, som både Orbáns Fidesz og norske Høyre og KrF tilhører, 20 mars diskutere suspensjon eller eksklusjon av Fidesz.

Da EPP-toppen Manfred Weber nylig besøkte Budapest for å diskutere eksklusjonstrusselen, ble anti-Juncker plakatene raskt plukket ned fra kjøreruta og erstattet med plakater som regjeringens satsing på familier.

13. mars skrev så Viktor Orbán brev til lederen av det nederlandske søsterpartiet CD&V, Wouter Beke, om at han var blitt kjent med at Beke hadde tatt initiativet til å fjerne Fidesz fra «vår politiske familie» EPP.

Orbán fastholder at han ikke vil gi etter i spørsmålet om migrasjon og forsvar av kristne verdier.

Men - la han til - hvis noen føler seg støtt av utsagnet om at partiene som vil ha Fidesz ekskludert er nyttige idioter for immigrasjonskreftene, så var ikke det rettet mot partier, men mot politikken.

Dersom EPP fjerner Fidesz fra sin gruppe, vil EPP falle ytterligere til 23,3 prosent av setene i kommende EU-parlament, ut fra gjeldende meningsmålinger. Tilsvarende vil det Europas eliter kaller populistiske grupperinger få en vekst i parlamentet.