Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Spørsmålet kom fra WWF Norges generalsekretær Bård Vegar Solhjell, som onsdag arrangerte tidenes første Miljøtale - en motvekt til sentralbanksjefens årstale - men med miljø og ikke økonomi i fokus.
Ikke for det - WWF-toppen påpekte med dagens hovedtema, bevaring av naturens mangfold, hvor avhengige menneskenes økonomi og velferd er av naturen.
– Uten trær, ingen båter. Uten trær ble jorda ble utarma. Samfunnet kollapset.
Dette er ikke en enslig historie. Det er mange eksempler på at samfunn har gått under som følge av miljøproblemer, fortsatte han med Påskeøya som eksempel.
Les også: – Avtale om naturens mangfold en seier for FN
– Den vitenskapelige og industrielle revolusjonen skapte enorm vekst, men også enorm avskoging. Og i dag er 90 prosent av verdens fiskebestander enten overbelastet eller utryddet, sa Solhjell og la til:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det som skapte framskrittet, skapte også problemet.
Men budskapet hans var også at det nytter å gjøre noe. På Påskeøya har befolkningen startet å plante trær, og 70.000 har nå slått rot.
Solhjell er bekymret for at bevaringen av mangfoldet i naturen er like viktig som klimasaken, men vekker langt mindre interesse blant politikere, media og i næringslivet.
Sammen med Storebrand, Orkla, Stormberg, Vestre og Rev Ocean lanserer WWF nå et næringlivsopprop for naturen.
Mer fakta blir også presentert i den ferske rapporten «Forandrer vi naturen, forandrer vi alt», som WWF Norge har laget i samarbeid med Bjerknessenteret og Norsk institutt for naturforskning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSolhjell minnet om sveitseren som på en vandretur på Hardangervidda tok med seg en jordprøve som inneholdt en svært så nyttig sopp:
– Det sveitsiske legemiddelfirmaet som utviklet soppen, omsetter det for 90 milliarder kroner hvert år. Hilsen Hardangervidda burde det stått på den soppen!
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge WWF-sjefen sparer flaggermus USA for 200 milliarder kroner i insektsmidler.
Les også: «Vill vest» bidrar til økt avskoging
Den unge miljøaktivisten Penelope Lea i Barnas klimapanel har høstet mye ros for sin innsats, men skrøt selv av forhenværende statsminister Kjell Magne Bondevik, da de to møttes til samtale på scenen.
– Det var flott at du stilte kabinettspørsmål mot å bygge gasskraftverk i Norge, og sa at det går en grense for en regjering i spørsmålet om respekt for forurensningsloven, sa Penelope.
«Jeg vil derfor gjøre det klart at dersom forslaget fra sentrumspartiene om ikke å svekke forurensningsloven som miljøinstrument ikke skulle bli vedtatt, da kan regjeringen ikke lenger ta ansvar på et slikt grunnlag, og jeg vil i så tilfelle ta konsekvensen av det.», sa Bondevik i en historisk klimadebatt i Stortinget 9. mars 2000.
Artikkelen fortsetter under annonsenTidligere Ap-leder Jens Stoltenberg, som gjester Ap-landsmøtet denne uka, insisterte den gang på å åpne for to gasskraftverk som ved full drift ville slippe ut like mye klimagasser som 700.000 biler.
«Debatten om gasskraftverk handler ikke om hvorvidt vi er bekymret for drivhuseffekten og klimaproblemene, debatten handler om hvordan vi tror vi best kan bidra til å redusere utslippene. Et flertall i denne salen mener at utslippene av klimagasser blir redusert dersom vi tar i bruk gass til kraftproduksjon, sammenliknet med en situasjon der vi i mange år vil være avhengig av stadig mer import av forurensende kraft.», sa Stoltenberg.
Norge har som kjent betydelig nettoeksport av kraft årlig. Gasskraftverkene kom aldri i drift fordi de ikke ble lønnsomme.
