Flertall i Høyre for å ta fra kriminelle utbytte

GARDERMOEN (ABC Nyheter): - Det å sette grenser er å vise omsorg. Problemet for barnevernet er at det utydelig hvor grensene kan settes, sier Peter Frølich.

ABC Nyheter møter han på Høyres landsmøte på Gardermoen. Frølich har utarbeidet et forslag som skal styrke mulighetene for å ta tak i unge kriminelle og sørge for straff som avskrekker de unge fra å fortsette inn i en kriminell løpebane.

Resolusjonen om ungdoms- og gjengkriminialitet inneholder 25 punkter om hvordan Høyre vil at myndighetene skal ta tak for å forhindre ungdomskriminalitet og kriminelle gjenger. Frølich viser til hyppige ran i Oslo hvor ungdom ranes av annen ungdom. Med kniv eller andre våpen.

Et måte å få bukt med dette er for eksempel å stenge døren og si at den unge ikke få lov til å drive ute sent på natt og omgås skadelige miljøer, men sier han, i dag er hender og føtter bundet.

– Det er på overtid å få endret loven.

Så langt mener det er gjort flere kloke og myke tiltak, som mindre bruk av fengsel som han karakteriserer som et dårligere alternativ. Ungdomsstraff er et bedre alternativ enn at de unge sitter låst inne bak murene.

– Problemet er den lille gruppen som har funnet veien rundt ungdomsstraffen og viser «fingeren» til systemet. Det er den gruppen det retter seg mot.

Friskt, svarer Høyre:Trettebergstuen utfordrer høyrekvinnene

Dette foreslår Høyre:

• Vurdere å etablere en skole-hjem-koordinator i den enkelte kommune.

• Ha et bedre tilbud av kveldsaktiviteter for barn og unge i kommunene.

• Støtte opp om frivilligheten og sosiale entreprenører som gir ungdom meningsfylte fritidsaktiviteter, for eksempel idrettslag eller fritidsklubber.

• En fast ordning med sommerjobbtilbud i samarbeid mellom kommunen og private bedrifter for ungdommer i utsatte områder.

• At elever som faller ut av skolen, skal få et eget tilbud om alternativt skole - og oppfølgingsløp, enten på heltid eller deltid.

• Støtte kommuner som ønsker å etablere tverrfaglige kriminalforebyggende team som skal overvåke, følge opp og forhindre at unge gjengangere blir rekruttert til gjengstrukturer.

• Opprette EXIT-program der det endelige målet er å komme tilbake i utdanningsløpet eller arbeidslivet.

• Holde fast ved spredt og styrt bosetting av innvandrere. Presisere kriteriene for bosetting av nyankomne for å sikre at kommunene ikke omgår bosettingskriteriene, herunder vurdere økonomiske og juridiske virkemidler mot kommuner som ikke følger bosettingskriteriene.

• Fortsette arbeidet med områdesatsing i de store byene.

• Øke antall leie-til-eie-prosjekter i kommunal regi.

• Vurdere behovet for økt visitasjon for å avdekke bruk av kniv og farlige gjenstander på særlig utsatte steder.

• At politiet i større utstrekning skal gjennomføre bekymringssamtaler og hjemmebesøk hos barn og unge som befinner seg i risikosonen.

• Sikre tilstrekkelig hjemler for at barnevernet skal kunne håndtere kriminelle under femten år.

• Øke bruken av ungdomsfengsler for unge mellom 15 og 18 år og vurdere om ungdom kan dømmes til en kombinasjon av fengsel og ungdomsstraff.

• Vurdere å åpne for ungdomsstraff som ikke krever samtykke slik at ordningen ikke kun er frivillig.

• Lempe på kravet om samtykke for å kunne gjennomføre såkalt personundersøkelser av gjengangere under 18, siden dette ofte forsinker rettsprosessen.

• Åpne for at politiet kan gi enda høyere bøter for å bære kniv.

• Innføre en lov om sivilrettslig inndragning og styrke arbeidet med å beslaglegge verdier som ikke kan være ervervet på lovlig vis.

• Legge til rette for økt inndragning av verdier fra kriminell virksomhet i straffesaker.

• Forske mer på de kulturelle «kodene» i de kriminelle miljøene og få mer kunnskap om hva som ligger i hevn og æresbegrep.

• Se på muligheten for innføre ungdomsstraff som subsidiær fengselsstraff der bøter ikke betales.

• Følge opp Riksadvokatens anbefaling om et eget straffebud som rammer rekruttering til gjengvirksomhet.

• Vurdere å gjøre det straffeskjerpende å begå kriminelle handlinger i regi av gjengvirksomhet etter dansk modell.

• Åpne for å pålegge kriminelle forbud mot å oppholde seg på bestemte geografiske områder.

• Sørge for at politiet har permanente nettpatruljer som er tilstede på digitale plattformer der ungdom befinner seg.

Vil være strengere

I resolusjonen står det at behovet for økt visitasjon skal vurderes, for å avdekke bruk av farlige gjenstander på utsatte steder. At politiet i større grad skal ha bekymringssamtaler og hjemmebesøk hos ungdom. Gi barnevernet mulighet til å håndtere kriminelle under 15 år. Økt bruk av ungdomsfengsler for unge mellom 15 og 18 år.

Åpne for ungdomsstraff som ikke krever samtykket. Høyere bøter for å børe kniv. Ungdomsstraff som alternativ fengselsstraff om bøter ikke betales. Vurdere å gjøre det straffeskjerpende å begå kriminelle handlinger. Gi kriminelle forbud mot å oppholde seg i bestemte områder.

(Saken fortsetter under)

Frølich sier til ABC Nyheter at det er viktig å skille mellom de som er under 15 år, og de som er mellom 15 og 18 år. Det førstnevnte gruppen blir ikke definert som kriminelle selv om de bryter loven. Disse blir overført til barnevernet.

– For Barnevernet tror jeg det viktigste er å bygge institusjoner som kan håndtere utagerende ungdom på en god måte. At de låses inne og vi "kaster nøkkelen" vil ikke hjelpe.

Den eldre gruppen har litt av samme utfordringer. Det er ungdomsfengsler som Frølich mener kan godt håndtere slikt. De ansatte ved disse er godt kompetente og følger opp på en god måte. Det er bedre for ungdommen, forklarer han, at de blir ivaretatt i et slikt system fremfor at vi lar det skure og gå, før de så havner i fengsel på lange straffer.

– Dette er vår mulighet til å hente ut av kriminell løpebane.

Ungdomsran:Fire tenåringer i retten tiltalt for ran i Frognerparken

Vil ta verdier

I tillegg til de strafferettslige forslagene over, er det også fremmet sivilrettslige tiltak.

Det foreslås å innføre en lov som gjør det mulig å inndra og beslaglegge verdier som ikke kan være ervervet på lovlig vis. Hvor grensen for slike gjenstander får, vil ikke Frølich gi anslag på, men det er neppe snakk om en mobiltelefon.

– Generelt mener jeg det bør innrette seg mot gjenstander som gir typisk status. Det er disse som er målet for tiltaket. Disse eiendelene er i alle tilfeller dyre. Som biler, smykker og eiendommer, sier han.

Problemet, slik han ser det, er når kriminelle går fri med statussymbolene sine og ser at myndighetene står maktesløse, blir veien til kriminalitet kortere.

Og hvorfor da ta utdanning og planlegge for fremtiden når det er lett tilgang til raske penger.

Ordningen er innført i Irland, Storbritannia, Tyskland, Italia og deler av USA. For å nevne noen. Frølich forklarer at erfaringene fra samtlige er at ordningen er selvfinansierende. En ting er at regnestykket går opp, sier han, men det er også en viktig investering for de unges trygghet, og deres fremtid.

– Nøkkelen til systemet for beslagleggelse av denne type gjenstander er at det må være sivilrett, ikke strafferett. Det er ikke strafferett kamuflert som sivilrett.

Han viser til at politiet i dag beslaglegger verdier for 100 millioner kroner i året. Det er anslått at den totale summen penger er på 40 milliarder kroner.

– I dag har du kun strafferettslige sporet og da må politiet kunne bevise at pengene kommer fra straffbart forhold.

Slipper straff: Tre ungdommer slipper fengsel etter brutalt ran av to 15-åringer

(Artikkelen fortsetter under)

Fare for profilering

Selv om det ikke er strafferett, vil det ikke være unaturlig om politi også arbeider med dette, men i en tverrfaglig enhet for eksempel sammen med Skatteetaten. I forslaget ligger ikke et ønske om å forlenge politiets arm, bedyrer han.

– Men er det ikke da en fare for at det gjøres profilering av ungdommen med bakgrunn i mistanke om våpen og lignende?

– Det må vi unngå. I Norge har vi heldigvis ikke slikt. Jeg har sett påstander om at det er skjedd, men som har vært lite begrunnet. Politiet har vist skjønn og sunn fornuft.

Men i noen områder kan det være naturlige årsaker at personer med en viss bakgrunn stoppes, blant annet på grunn av befolkningstetthet.

– Men også fordi gjengmiljøene har en overrepresentasjon av personer med annen etnisk bakgrunn. At politiet da naturlig nok vil stoppe noen flere bevis for ukultur og rasisme. Bare en gjenspeiling av virkeligheten.

Les også:Seks gutter i retten for grove ran i Oslo

Bred støtte

Under debatten på landsmøtet fredag kveld, møtte resolusjonen mer støtte enn motstand. Det var flere på talerstolen som ønsket små og mer detaljerte endringer. Mens andre hadde mer klare meninger.

– Vi må ikke glemme at det ikke hjelper å putte barn i fengsel eller institusjon i 6 til 12 måneder, for så å slippe dem løs igjen. Ingen barn er født kriminelle. Vi er nødt til å bygge opp et godt opplegg med et exit-program for å hjelpe dem videre, poengterte James Stove Lorentzen i Oslo Høyre.

Partifelle Siri Helene Hauge poengterte at foreldrene er helt utelatt fra teksten.

Mens Maren Aasan fra Trøndelag reagerte særlig på forslagspunktet om at dersom bøter ikke betales, vil ungdomsstraff bli brukt.

– Mener vi at barn skal låses inne i fengsel fordi foreldrene har dårlig råd? Kommer barnet fra fattig familie vil de bli straffet for det, mens de som har rike foreldre slipper de unna, sa hun.

Frølich forklarte at det ikke er snakk om fengsel, men ungdomsstraff. Resolusjonskomiteen anbefalte å avvise Aasans forslag da det er snakk om å ha forslaget på høring.

Forslaget ble vedtatt med en stemme mot.