Kleveland: – Regjeringen må legge ned EØS-veto mot EU-sensur av norske vedtak

UROVEKKENDE: Kathrine Kleveland (Nei til EU) konstaterer at regjeringens ønske om meldeplikt til EU-systemet før vedtak fattes i folkevalgte organer i Norge, har utløst mye uro.
UROVEKKENDE: Kathrine Kleveland (Nei til EU) konstaterer at regjeringens ønske om meldeplikt til EU-systemet før vedtak fattes i folkevalgte organer i Norge, har utløst mye uro. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Nå må vi utfordre regjeringen på å forhindre at EU-kommisjonen får slik makt til å forhåndssensurere demokratiske vedtak i Norge!

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier Nei til EUs leder Kathrine Kleveland til ABC Nyheter, om at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein oppfordrer EU til å stramme inn tjenestedirektivet på en måte som vekker strid innad i EU.

– Det er jo mange som har reagert etter meldingen i ABC Nyheter om at regjeringen går inn for meldeplikt til EU-systemet før vedtak fattes i folkevalgte organer i Norge, legger hun til.

EU-kommisjonen foreslår at alle forslag i offentlige organer til vedtak som kan påvirke den internasjonale konkurransen på visse tjenesteområder, må meldes inn til Kommisjonen, i Norges tilfelle til EØS-overvåkingsorganet ESA, senest tre måneder før vedtak kan fattes.

Så skal Kommisjonen eller ESA kunne stoppe vedtaket hvis de mener det er i strid med EUs frie flyt.

– Regjeringen flinkest atter en gang

Regjeringen ønsker å skjerpe inn meldeplikten for nye lover og bestemmelser i EØS, bekreftet statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) overfor ABC Nyheter tirsdag, men går imot å gi EU-kommisjonen makt til å stoppe vedtak der og da.

– EFTA-landene sier jo i sitt notat fra 15. februar at EU «om nødvendig» kan droppe forslaget om å gi Kommisjonen makt til å stoppe vedtak før det er fattet, for å få gjennom den omstridte innstrammingen i meldeplikten?

– Det kan du kanskje si. Men at de i det hele tatt oppfordrer EU til å vedta meldeplikt senest tre måneder før vedtak, har skapt stor usikkerhet og reiser tvil ved norske myndigheters suverenitet til å vedta hva man vil selv, svarer Kleveland.

– Regjeringen påpeker at kravet om forhåndsmelding hele tiden har ligget i tjenestedirektivet?

– Vi registrerer at en bestemmelse har ligget der hele tiden uten å ha blitt brukt i særlig utstrekning. Så skal vår regjering blåse liv i dette. Vi ser atter en gang at Norge er blant de flinkeste i klassen til å oppfylle EUs lovverk, sier nei-lederen og legger til:

– Vedtar EU direktivet som det er foreslått, vil jeg utfordre regjeringen til å bruke vetoretten.

Kjempeeksport uten forhåndsmelding

Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde påpekte i en debatt mot Sigbjørn Gjelsvik (Sp) på TV2 tirsdag, at Norge med dagens praksis eksporterer tjenester til EU for 200 milliarder kroner.

Hun hevdet samtidig at den foreslåtte endringen i tjenestedirektivet må til for å hindre at norske bedrifter utestenges som følge av vedtak i for eksempel et kommunestyre i Spania.

Ifølge Gjelsvik innebærer innstrammingen forhåndssensur i demokratiske prosesser i Norge.

Brudd på EUs tjenestedirektiv kan med dagens ordning bli slått ned på av ESA, eller av EU-kommisjonen i EU.