Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Dette er høyrepolitikk. Dette forslaget betyr både mer unødvendig byråkrati og mistillit til lokaldemokratiet. Og ikke minst kan vi tenke at for høyresiden er det andre motiver:
Mer ønske om privatisering og bruk av meldeplikt som skalkeskjul for å presse frem mer høyresidepolitikk.
Det sier Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås til ABC Nyheter.
20. februar meldte ABC Nyheter at Solberg-regjeringen ikke bare støtter et forslag fra EU-kommisjonen som vekker stor uenighet internt i EU - men oppfordrer EU om å gå for det.
Hva det dreier seg om?
At offentlige organer fra kommuner til regjering på forhånd skal varsle EU-systemet om planlagte vedtak som angår tjenestemarkeder.
Så skal EU-kommisjonen, eller i Norges tilfelle EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA, vurdere om forslagene er i tråd med EUs konkurranseregler.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHvis ikke, skal ESA få lov til å stoppe vedtak i norske folkevalgte organer.
Dersom forslaget blir vedtatt i EU, må det tas inn i EØS-avtalen med mindre Ap og andre partier sikrer flertall for et første veto fra norsk side i EØS-avtalen.
– Kommuner kjenner reglene godt som det er. De har nok kunnskap og kompetanse om dette, sier Lauvås om EØS-regelverket framtidige vedtak skal testes opp mot dersom EU følger den norske regjeringens ønske.
Også nå er kommuner, fylker og regjering som følge av EØS-avtalen forpliktet av EUs lovverk for det indre markedet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNorske vedtak som dreier seg om dette blir i ettertid notifisert, det vil si beskrevet og meldt fra om til ESA, som deretter kan reagere hvis de oppfatter at det dreier seg om brudd på reglene.
Det nye er altså at ESA skal forhåndsinvolveres i saksgangen i alle saker dette dreier seg om, og også på forhånd skal kunne stoppe vedtak.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen politiske ledelsen i Nærings- og fiskeridepartementet avviser saken med at det er en feilaktig «gjennomskuing av en skummel plan», men i virkeligheten er en videreføring av den demokratiske, norske tradisjonen med høringer.
– Senterpartiets og Rødts motstand mot denne regelendringen er rett og slett fordummende tull fra disse Europa-skeptikerne, rykket Venstres parlamentariske nestleder Abid Raja ut med lørdag, etter reaksjonene som kom på ABC Nyheters artikkel.
– Det er uforståelig at Senterpartiet og Rødt angriper Norges raskest voksende næring. Med det risikerer de arbeidsplassene til flere tusen mennesker i tjenestenæringen, sa han.
– Dette er et angrep på folkevalgte organers autonomi, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad derimot til ABC Nyheter og legger til:
– Det er en veldig kjent strategi fra EU-tilhengere å bagatellisere. Det gjør de også nå. Det prinsipielle i dette er at folkevalgte organers beslutnnger skal forhåndsgodkjennes og kan oppheves.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi mener denne meldeplikten til EU er en uakseptabel inngripen i lokaldemokratiet, slik for eksempel Amsterdam by også mener, sier Arnstad og minner om at det er debatt om EU-kommisjonens forslag også innad i EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun frykter at gjennomføring av forslag kan bli en døråpner for å konkurranseutsette både infrastruktur- og velferdstjenester.
– Det prinsipielle står fast: Ingen fremmede makter skal få forhåndsgodkjenne vedtak, eller annulere vedtak i norske folkevalgte organ, sier Sp-politikeren.
Ifølge henne innebærer forslaget at EUs tjenestedirektiv vil gripe direkte inn i det lokale folkevalgte organer på en annen måte enn tidligere.
Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen påpeker i sitt tilsvar at «Høring av saker er ikke noe nytt i norsk demokrati og forvaltning, men en helt vanlig øvelse.»
– Høring er selvsagt vanlig i alle demokratier. Men forhåndsgodkjenning av lokale folkevalgte vedtak er noe helt nytt, sier Marit Arnstad til det.
ABC Nyheter har også bedt om Fremskrittspartiets syn på denne meldplikten til EU. Partiet har ikke behandlet saken og ønsker ikke å uttale seg foreløpig.
