– Regjeringen vil ikke gi EU makt til å stoppe lovforslag i Norge

BEROLIGER: – Norge ønsker bare å innskjerpe meldeplikten som allerede ligger i EUs tjenestedirektiv, sier statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen.
BEROLIGER: – Norge ønsker bare å innskjerpe meldeplikten som allerede ligger i EUs tjenestedirektiv, sier statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Norge ønsker å skjerpe inn meldeplikten for nye lover og bestemmelser i EØS, men går imot å gi EU-kommisjonen mer makt. Det sier statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU-kommisjonen foreslår at nye vedtak i kommuner, fylker og regjering som påvirker visse tjenesteområder, må meldes inn til dem senest tre måneder på forhånd.

Kommisjonen ønsker også å stanse utkastene dersom den mener vedtaket bryter med EUs tjenestedirektiv.

Diskusjonen har gått høyt siden ABC Nyheter 20. februar omtalte Norges, Islands og Liechtensteins felles utspill til en pågående debatt i EU om denne saka.

For i et notat fra 15. februar går EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein ikke bare med på endringen, for Solberg-regjeringen og dens kolleger oppfordrer EU til å gjøre det de kan for å innføre en slik skjerping av meldeplikten.

– Vi støtter posisjonen til Nederland, Frankrike, Spania, Tsjekkia og andre, om at vi ikke ønsker at det skal være noen beslutningsmyndighet i Brussel. Vi ønsker bare å forbedre meldingsordningen vi har i dag, sånn at den fungerer bedre, presiserer statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen i Nærings- og fiskeridepartementet overfor ABC Nyheter.

Nei til Kommisjons-veto

Saken er altså at tjenestedirektivet som ble innført i 2009, hele tiden har hatt bestemmelser om at nye regler som påvirker tjenestehandelen, skal meldes inn på forhånd. Men regelen har fra mange lands side ikke vært praktisert.

– Meldeplikt er jo norsk lov i dag gjennom tjenesteloven og EØS-høringsloven. Dette er noe alle EU- og EØS-statene er en del av gjennom tjenestedirektivet, sier Bjarmann-Simonsen.

– Kommisjonen er opptatt av å ha beslutningsrett. Det er det vi protesterer på sammen med disse andre landene. Men vi ønsker at landene faktisk skal melde fra om regelverket de lager, så vi kan protestere og melde fra at dette vil hindre norske bedrifter å etablere seg i andre land, fortsetter statssekretæren.

I notatet EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein skrev 15. februar, oppmuntrer de EU til å innskjerpe meldingsplikten, «om nødvendig» uten at Kommisjonen får tilført makt til å stoppe vedtak før de er besluttet.

– I dag meldes det stort sett ikke inn. Det gjør at vi ikke kjenner til hva slags regelverk som blir utarbeidet og innført og eventuelt kan være i strid med EØS-avtalen, sier Bjarmann-Simonsen.

– Skal ikke vedta noe nytt

– Grunnen til at meldeplikten er viktig, er at når norske bedrifter møter endringer i regelverket blant annet i østeuropeiske land, må vi kjenne til det og ha muligheten til å uttale oss om det, særlig hvis det innføres diskriminerende regelverk hvor man favoriserer eget næringsliv, sier statssekretæren.

Han mener det handler om norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping.

– Regler i Norge skal fortsatt være besluttet i Norge. Men dersom de er i strid med tjenesteloven, vil det bli fanget opp i norsk forberedelse av regelverket, sier Bjarmann-Simonsen.

Som eksempel nevner han at et land innførte krav om at alle bedrifter som ville yte tjenester, måtte søke om tillatelse fra staten til å gjøre det.

– Det vil hindre norske bedrifter å etablere seg i det landet og er i strid med EØS-avtalen. Etter domstolsbehandling måtte denne ordningen endres, sier han og legger til:

– Gjennom meldepliktordninga som ble innført med tjenestedirektivet kunne vi fanget det opp, protestert og bidratt til at en slik ordning blir endret til det bedre

Poenget er å overholde det som allerede er vedtatt. Vi skal ikke lage noe nytt.

Uro i Norge og EU

I Norge og i EU er det likevel sterke motforestillinger mot å endre praksisen om at lokale og nasjonale myndigheter kan fatte vedtak, og at Kommisjonen, i Norges tilfelle EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA i ettertid kan reise sak.

Under en høring i april 2017 uttrykte LO derimot sterk bekymring: «LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser.»

LO oppfordrer departementet til å vurdere om forslaget innebærer en uproporsjonal innblanding i nasjonal lovgivning.

«Det er betenkelig at Kommisjonen/ESA skal kunne gi bindende vurderinger av forslag til nasjonale lover og reguleringer, før de er vedtatt i Stortinget.», skrev LO.

I januar skrev 160 organisasjoner et åpent brev der de sterkt advarer mot å innføre et krav om forhåndsmelding av nye regler.

– En slik meldeplikt vil innskrenke spillerommet for progressiv politikk og skade det lokale demokratiet, og er helt uakseptabelt, mener de.

--

Les debatten:

– Misvisende om meldeplikt til EU

– Si nei til meldeplikt til EU

Les om forslaget til Meldeplikt for tillatelsesordninger og krav til tjenestevirksomhet hos europalov.no.

Personvernpolicy