Søreide til møter hos Europas sterkeste migrasjonsmotstander, Ungarn

TIL BUDAPEST: Idet utenriksminister Ine Eriksen Søreide møter sin kollega Péter Szijjártó fredag, kan en ungarsk bestilling til Kongsbergs luftvernsystem kalt Nasams ligge i lufta.
TIL BUDAPEST: Idet utenriksminister Ine Eriksen Søreide møter sin kollega Péter Szijjártó fredag, kan en ungarsk bestilling til Kongsbergs luftvernsystem kalt Nasams ligge i lufta. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Strid om norske EØS-midler, uenighet om migrasjon samt nyheter om ungarsk våpenkjøp fra Norge, ligger under når Ine Eriksen Søreide drar til Budapest fredag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Halvannen uke etter at USAs utenriksminister Mike Pompeo besøkte Ungarn, reiser utenriksminister Ine Eriksen Søreide til Budapest for samtaler 22. februar.

Her skal hun blant annet treffe Ungarns utenriksminister Péter Szijárto, som i disse dager markerer seg sterkt mot migrasjon i en prosess oppkalt etter byen Budapest.

Stemningen kan også bli preget av en nyhet som er i ferd med å sive ut:

11. februar undertegnet Ungarn og USA en ny samarbeidsavtale om forsvar, der kjøp av amerikansk militærutstyr inngår. Og når det regner på presten, drypper det på klokkeren:

Ifølge det ungarske nettstedet 444.hu ligger bakke- til luftrakettsystemet levert av amerikanske Raytheon i handlekurven, utstyrt med det norske luftvernsystemet Nasams.

Uløst strid om EØS-midler til Ungarn

Men under overflaten ligger også en årelang uenighet om Norges bidrag i form av EØS-avtalte midler til Ungarn. Det dreier seg om 214,6 millioner euro, over to milliarder kroner, for perioden 2014-2021.

UNGARSK BESTILLING: Det ser ut til at den amerikanske utenriksminister Mike Pompeos visitt i Ungarn utløser ungarsk kjøp av det norske Nasams-luftvernsystemet. Foto: Kongsberg Gruppen
UNGARSK BESTILLING: Det ser ut til at den amerikanske utenriksminister Mike Pompeos visitt i Ungarn utløser ungarsk kjøp av det norske Nasams-luftvernsystemet. Foto: Kongsberg Gruppen

Den norske regjeringen insisterer etter hva ABC Nyheter har grunn til å tro, på at en liten del av pengene - det som er avsatt til frivillige organisasjoner - skal forvaltes i Ungarn av en organisasjon Søreide vet er uakseptabel for ungarske myndigheter.

Norge vil ikke slippe løs noe av EØS-midlene før denne organisasjonen, som den ungarske regjeringen oppfatter som en fordekt politisk bevegelse finansiert av den amerikanske milliardæren George Soros, får styre EØS-midlene til det sivile samfunn.

Den ungarske regjeringen under ledelse av statsminister Viktor Orbán anser Soros som en politisk aktør som motarbeider politikken til demokratisk valgte organer.

Utenriksdepartementet avviser imidlertid dette, i en epost etter at denne artikkelen ble publisert.

«Vårt krav er at fondet skal forvaltes uavhengig av myndighetene, og at fondsforvalter skal velges av giverne, etter åpen utlysning basert på objektive kriterier. Denne prosedyren har 14 av 15 mottakerland av EØS-midlene allerede akseptert. Fondsforvalter skal være et konsortium bestående av minst to organisasjoner fra sivilt samfunn. Giverne har ikke forhåndsutvalgt noen organisasjon.», heter det.

Les også: Orbán: – Det er våre penger!

Norge avviser ønske om enighet

Ungarerne er enig i at fondet skal styres uavhengig av myndighetene, men mener at respekt for nasjonal suverenitet tilsier at det bør være konsensus mellom Norge og Ungarn om hvem som skal forvalte pengene i Ungarn.

Det er Norge uenig i. Søreide mener det riktige er at kun giverlandet skal bestemme.

«Norge og Ungarn er ikke enige om en rammeavtale for EØS-midlene til Ungarn for den nye perioden. Dette skyldes uenigheter om fondet til sivilt samfunn (NGO-fondet). Vårt krav er at fondet skal forvaltes uavhengig av ungarske myndigheter, og at fondsforvalter skal velges av giverne, basert på objektive kritierier. Dette kraver er det samme i alle de 15 landene som mottar EØS-midler.», skriver UD til ABC Nyheter foran Søreides besøk til landet.

Striden om universitetet CEU

«Formålet med dagsbesøket er å ivareta det gode bilaterale forholdet mellom Norge og Ungarn og diskutere sentrale internasjonale, europeiske og bilaterale saker av felles interesse.», opplyser UD til ABC Nyheter.

CEU: EU-flaggene vaiet da demonstranter tok til gatene i Budapest for å støtte det Soros-finansierte Central European University 24. november 2018. Foto: Bernadett Szabo / Reuters/NTB scanpix
CEU: EU-flaggene vaiet da demonstranter tok til gatene i Budapest for å støtte det Soros-finansierte Central European University 24. november 2018. Foto: Bernadett Szabo / Reuters/NTB scanpix

Utenriksministeren skal også møte rektor ved Central European University (CEU), og representanter for det sivile samfunn.

Benhandlingen av Central European University, også finansiert av George Soros, er tema for sterk internasjonal kritikk mot ungarske myndigheter.

Regjeringen til Viktor Orbán har krevd at utenlandske universiteter som skal utstede utenlandske diplomer, må ha reell virksomhet også i landet diplomene utstedes i.

Dette blir av CEU og omverdenen oppfattet som forsøk på å kveste universitetet.

CEU har besluttet å flytte den delen av undervisningen som fører til amerikanske grader, til Wien.

Immigrasjons-motstander

Blant de sentrale internasjonale og europeiske sakene av felles interesse er det sannsynlig at synet på migrasjon kommer opp. UD presiserer ikke hva Søreide konkret vil drøfte på dette og andre punkter.

Men Ungarn er kjent for sin motstand mot migrasjon til Europa, og særlig til Ungarn, og motsetter seg EUs forsøk på overnasjonalt å bestemme hvilke og hvor mange nye innbyggere et medlemsland skal ta imot i form av kvoter.

Da Den internasjonale migrasjonsplattformen ble vedtatt i FN før jul, var det med Norges, men mot blant annet Ungarns. stemmer.

Setter foten ned i Budapestprosessen

Onsdag 20. februar åpner så et ministermøte i Istanbul i noe som kalles Budapestprosessen, et dialogforum som siden 1993 har diskutert migrasjonspolitikk.

CEU: EU-flaggene vaiet da demonstranter tok til gatene i Budapest for å støtte det Soros-finansierte Central European University 24. november 2018. Foto: Bernadett Szabo / Reuters/NTB scanpix
CEU: EU-flaggene vaiet da demonstranter tok til gatene i Budapest for å støtte det Soros-finansierte Central European University 24. november 2018. Foto: Bernadett Szabo / Reuters/NTB scanpix

– Som det har pleid å være den siste tiden, vil møtet bli et sammenstøt mellom pro-immigrasjon og anti-immigrasjonskrefter, sa mannen Søreide skal møte, utenriksminister Szijárto, sist lørdag og la til:

– Det er også åpenbart i dette tilfellet at George Soros og hans nettverk, FN-representanter og Brussel ønsker å bruke Budapestprosessen til å åpne for nye bølger av migrasjon mot Europa.

– Den ungarske regjeringen og land som er imot immigrasjon vil ikke være med på å vedta en ny erklæring målrettet mot å lette migrasjon her heller, slo Szijárto fast.

Norge er medlem i og med på å finansiere Budapestprosessen.

– Ungarn sulter ut asylsøkere i transittsoner

Nylig varslet Helsingforskomiteen europeiske media om at Ungarn nekter asylsøkere i transittsonen mot Serbia mat.

FINE BESØK: 11. februar fikk Helsingforskomiteen i Ungarn besøk av USAs utenriksminister Mike Pompeo. 34 prosent av budsjettet deres finansieres fra USA, fra milliardæren George Soros. 22. februar kommer Ine Eriksen Søreide til dem. Foto: Helsingforskomiteen i Ungarn
FINE BESØK: 11. februar fikk Helsingforskomiteen i Ungarn besøk av USAs utenriksminister Mike Pompeo. 34 prosent av budsjettet deres finansieres fra USA, fra milliardæren George Soros. 22. februar kommer Ine Eriksen Søreide til dem. Foto: Helsingforskomiteen i Ungarn

Asylsøkere som kommer fra Serbia stenges inn i lukkede transittsoner mens søknadene deres behandles, og har selv ingen mulighet til å handle mat.

Fra ungarske myndigheter får ABC Nyheter opplyst at alle asylsøkere får mat.

Men de som har fått avslag på søknaden får mat kun i 14 dager etter avslaget. Den irakiske familien som var omtalt, er tilbudt flybilletter til Irak.

Helsingforskomiteen i Ungarn bekrefter overfor ABC Nyheter at asylsøkere som har søknadene sine til behandling, får mat av staten. De kan også velge å forlate transittsonen og gå tilbake til Serbia.

En ungarsk domstol avventer en uttalelse fra EU-domstolen om denne behandlingen er i tråd med EUs lovverk.

– Problemet er at ikke en eneste asylsøknad er blitt innvilget etter 1. juli i fjor, hevder Helsingforskomiteens András Léderer overfor ABC Nyheter.

– Eneste unntak er den makedonske eks-statsministeren Nikola Gruevski, legger han til.

Artikkelen er oppdatert med kommentar fra UD om valg av organisasjon til å forvalte pengene

Personvernpolicy