NORGE OG EU: Ny prosedyreforordning på vei fra Brussel til Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
EUs prosedyreforordning på vei - regjeringen vil igjen avgi myndighet til EU
Bak det kryptiske navnet «prosedyreforordningen» vil regjeringen med det første ta inn en ny lov som gir EU direkte makt i Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– EØS-komiteen vil fatte beslutning om å innlemme det nye regelverket i februar eller mars, med forbehold om Stortingets samtykke. Vi tar sikte på å forelegge saken for Stortinget i vårsesjonen, sier statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet til ABC Nyheter.
Regelverket han snakker om heter prosedyreforordningen i EUs språkdrakt.
Formålet med prosedyreforordningen, som ordrett må innføres i norsk lovverk, er å kontrollere og forhindre statsstøtte, som med visse unntak er forbudt i EU - og dermed i Norge som følge av EØS-avtalen.
Det vil blant annet innebære noe Grunnloven i prinsippet setter forbud mot - å gi utenlandske organer direkte makt til å foreta undersøkelser og bøtelegge norske virksomheter.
I Norges tilfelle vil det bli EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen, ESA, i Brussel, som gjør det.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStortinget, Grunnloven og EØS
Stortinget har innført en praksis med å overføre suverenitet gjennom EØS-avtalen, uten å følge Grunnlovens ordlyd. Det slo forsker Eirik Holmøyvik alarm om i mai 2013.
Her er de aktuelle paragrafene:
§115 (tidligere § 93)
For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.
Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.
(endret ved grunnlovsendringen i mai 2014).
§ 26.
Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn.
Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.
(språklig endret mai 2014).
– En utglidning i Stortinget
– Vi avgir da suverenitet til et organ Norge ikke har myndighet over. Det har vært en utgliding fra Stortingets side på hvordan en behandler disse sakene, sier Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete til ABC Nyheter.
– Det er veldig skadelig for Stortingets omdømme hvis vi ikke tar suverenitetsavståelse på alvor. At ja-siden skal trumfe gjennom vedtak med simpelt flertall, er veldig skadelig for demokratiet, mener hun.
Les hva forskeren mener: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven
Bergen: – Ta hensyn til Grunnloven
SKADELIG: Overføring av myndighet til ESA, slik som med prosedyreforordningen, er skadelig, mener stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete (Sp). Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Spørsmålet om suverenitetsavståelse vil bli grundig behandlet i proposisjonen til Stortinget, forsikrer imidlertid statssekretær Thue overfor ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter de nye reglene vil EFTAs overvåkingorgan (ESA) få gå rett på norske foretak for å innhente relevante opplysninger fra foretak for å etterforske om det har blitt gitt ulovlig offentlig støtte. Den som ikke tilfredsstiller ESAs informasjonskrav, får bøter av dem.
Artikkelen fortsetter under annonsenI en høring Nærings- og fiskeridepartementet har avholdt, har blant annet Bergen kommune innvendinger om forholdet til Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonen.
«Det er ikkje heldig av det gjeld ulike prosedyrereglar for statsstøttehandhevinga i EU- og EFTA-pilaren. Samstundes må norske styresmakter ved iverksetjing av ny lovgjeving, som prosedyreforordninga, ta omsyn til eventuelle konstitusjonelle skrankar og skrankar som fylgjer av andre folkerettslege avtalar, mellom anna av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) of FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar (SP).», skriver Bergen kommune.
Les også: – Frekt å si at dette ikke handler om å avstå suverenitet
SV i Oslo med på notene
Bergen er også urolig for at prosedyreforordningen kan komme til å overkjøre taushetsplikten, for eksempel ved helse- og omsorgstjenester, som kommunen forventer flere saker på framover.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor Bergen kommune er det også uklart om ESA skal få kreve informasjon direkte fra kommuner og ilegge kommuner tvangsmulkt hvis organet ikke finner svarene tilfredsstillende.
Oslo kommune, som ledes av EØS-partiene Ap og MDG, samt EØS-motstanderen SV, har ingen innvendinger og anser innføring av EUs prosedyreforordning i norsk lov å være «hensiktsmessig».
Artikkelen fortsetter under annonsenSVs byrådssekretær Åsmund Strand Johansen bekrefter overfor ABC Nyheter at saken har vært politisk behandlet. Han vil ikke si noe om SVs holdning og henviser til næringsbyråden.
KS Advokatene: – Kan bli tungt
Kommunesketorens interesseorganisasjon representert ved KS Advokatene, er bekymret for rettssikkerheten ved forordningen.
For private virksomheter med begrensede ressurser – og eventuelt for mindre kommuner kan det bli en belastning å etterkomme anmodninger om informasjon, eventuelt utredninger og analyser, til ESA.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Dersom det blir aktuelt å fremtvinge opplysninger ved tvangsmulkt vil overprøving av vedtaket måtte bringes inn for EFTA‐domstolen. For små virksomheter vil det trolig være mer ressurskrevende å få prøvd en sak for EFTA‐domstolen enn for norske domstoler. Videre kan det ligge en utfordring i at manglende kjennskap for støttegiver til hvilken informasjon klager har fremlagt kan svekke muligheten for kontradiksjon.», skriver KS Advokatene.
NHO og LO: Bra for konkurransen
NHO har ingen innvendinger mot forordningen, men syns tvert imot det er viktig og riktig at det kommer på plass bestemmelser i lovverket som ivaretar enkelte bestemmelsers overnasjonale preg.
Organisasjonen støtter også ESAs myndighet til å kreve informasjoner og kunne utstede mulkt, da det er viktig for å sikre effektiv gjennomføring av bestemmelsene om statsstøtte.
Artikkelen fortsetter under annonsen
POSITIVT: LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik mener det er positivt å sikre lik gjennomføring av statsstøttereglene i alle land, men er imot å gi ESA myndighet til å gripe direkte inn overfor norske foretak. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
«Når vi har et felles indre marked med felles regler, er det viktig at også overvåkingen av at reglene etterleves skjer på europeisk nivå. Avgivelse av suverenitet på dette begrensede området er derfor nødvendig og helt i tråd med en effektiv gjennomføring av det indre marked», skriver NHO i sitt høringssvar.
Artikkelen fortsetter under annonsenLO skriver at organisasjonen er positiv til en modernisering av statsstøtteregelverket som vil bidra til en mer effektiv håndhevelse og dermed bidra til å avdekke og forhindre ulovlig støtte i EU.
«Dette vil bidra til å sikre norske bedrifter like konkurransevilkår som sine europeiske konkurrenter på det indre marked», skriver LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik.
Samtidig avviser LO forslaget om at EU-kommisjonen kan kreve informasjon direkte fra foretak og støttemottakere og anbefalte at innhenting av slik informasjon må skje gjennom nasjonale myndigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Betydelig overføring av myndighet
BETYDELIG: Nei til EUs leder Kathrine Kleveland viser til Justisdepartementets lovavdeling, som sier at ESAs reaksjoner kan utgjøre «betydelige beløp» og «være inngripende overfor dem det gjelder». Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Organisasjonen Nei til EU har en grunnleggende kritikk av å ta inn prosedyreforordningen i det norske lovverket, og mener at regjeringen i sitt høringsnotat bagatelliserer overføringen av myndighet.
Nei til EU mener opplysningsplikten for norske foretak og særlig ESAs rett til å ilegge bøter (overtredelsesgebyrer) og tvangsmulkt er en betydelig overføring av myndighet, og at saken må behandles etter Grunnlovens § 115 (se faktaboks).
