Kjærlighet ved første blikk da Olaug Bollestad møtte landbruket

<p>ANDRE BOLLER: Olaug Bollestad ble tatt hjerteligere i mot på Felleskjøpets og Bondelagets årlige kornkonferanse i Oslo 31. januar, enn forgjengerne fra Frp på tidligere treff.</p>
ANDRE BOLLER: Olaug Bollestad ble tatt hjerteligere i mot på Felleskjøpets og Bondelagets årlige kornkonferanse i Oslo 31. januar, enn forgjengerne fra Frp på tidligere treff. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Den nye landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) brukte hele seg til å demonstrere entusiasme i ett av sine aller første møter med landbrukets folk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Jeg er opptatt av de små. Jeg er opptatt av deltidsbruka, av familiebruka og noen plasser er det store. En må klare å kanalisere dette på en måte som gjør det levedyktig for dem alle.

Det sier KrFs ferske landbruks- og matminister, fungerende partileder Olaug Bollestad, til ABC Nyheter.

En drøy uke ut i sin nye karriere talte Bollestad til en stor forsamling tillitsvalgte og direktører i norsk kornproduksjon, på den årlige Kornkonferansen arrangert av Norske Felleskjøp og Norges Bondelag.

Her var de alvorlige foldene i Bollestads ansikt vi har sett så mye av i tida med interne partikamper, byttet ut med sprudlende entusiasme og fleiping med henne selv. Hør bare her:

– Jeg har sagt i departementet at nå skal det bli andre boller!

– Det er viktig å sikre nordmenn mat. Nå er det ikke akkurat mangel på mat, som dere kanskje ser på meg. Men tro det eller ei, for 40 kilo siden har jeg sprunget maraton! sa hun og fulgte opp:

– Jeg har ikke vært hjemme siden jul. Nå skal jeg hjem til mannen i helga. Jeg er spinnklar! Dere får tolke det som dere vil.

Opptatt av de små også

Etter talen minnet vi henne på den store omfordelingen av statlige tilskudd fra små og mellomstore bruk til de aller største, som daværende landbruks- og matminister Sylvi Listhaug fikk gjennomført i 2014, takket være støtte fra KrF.

Tidligere landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Tidligere landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

I februar 2015 fikk de 1000 største melkebrukene utbetalt 45 millioner kroner mer i statstilskudd sammenliknet med året før. De 1000 minste fikk 5,8 millioner mindre.

KrF ble med på notene, men var betenkt.

– Vil du nå fordele pengene likt på små, mellomstore og store bruk, eller vri tildelingene noe tilbake fra de største, Bollestad?

– Jeg har jo ikke gått inn i det kommende jordbruksoppgjøret ennå, så jeg vil ikke svare konkret. Men jeg er opptatt av å fordele så det er gode inntektsmuligheter for små og mellomstore bruke også, sier Bollestad til ABC Nyheter.

Les også: De største fikk 32-doblet sine tilskudd fra statskassa

– Vi heier på deg!

Erna Solbergs trepartiregjering har vært avhengige av støtte fra KrF i Stortinget, også i landbrukspolitikken. KrF har lyktes å trekke Frps og Høyres primærstandpunkt i retning av rødgrønn politikk.

Nå er spenningsmomentet hvor mye KrF kan få til på landbruksområdet når de skal ta dragkampene bak lukkede dører.

– Landbruk er viktig for Norge og for KrF. Vi har fått godt gjennomslag i regjeringserklæringa. Og i de fem og et halvt år vi har sittet i vippeposisjon, har vi også fått til mye, sa Bollestad fra talerstolen.

Hun fikk ros av Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet Agri, et bondeeid korn- og maskinselskap med 16 milliarder i omsetning.

– Jeg er fornøyd med det Granavoldenerklæringen sier om landbruk. Du står ikke alene. Vi heier på deg og KrF. Vi er mange distriktsstemmer ved stortingsvalget om to år, sa hun.

Les også: Per Olaf Lundteigen og Jon Georg Dale ble enige om én ting

Konflikt mellom korn og gras

Bollestads opptreden bidrar trolig til å øke forventningspresset mot årets jordbruksoppgjør til nye høyder, ikke minst fra kornbøndenes side.

KORNBEREDSKAP: Olaug Bollestad og Felleskjøp-sjef Lars Fredrik Stuve er skjønt enige om behovet for mer norsk korn. Sistnevnte venter på at Bollestad skal gjenopprette beredskapslagre for korn i Norge. Foto: Thomas Vermes
KORNBEREDSKAP: Olaug Bollestad og Felleskjøp-sjef Lars Fredrik Stuve er skjønt enige om behovet for mer norsk korn. Sistnevnte venter på at Bollestad skal gjenopprette beredskapslagre for korn i Norge. Foto: Thomas Vermes

– Vi har fått gjennomslag for importvern for landbruket. Regjeringa vil ta hensyn til at det er naturgitte konkurranseulemper for norsk landbruk. Det er viktig å erkjenne at det er dyrere å drive landbruk i Norge, påpekte Bollestad, som la stor vekt på vern av dyrka og dyrkbar jord i Norge, ikke minst den ene prosenten av arealet som egner seg til korn.

Her kom hun inn på et konflikttema. Bollestad signaliserte som en av forgjengerne, Jon Georg Dale (Frp), at en må unngå å omgjøre kornarealer til å dyrke gras som fôr til kjøttproduksjon.

Da Dale i fjorårets jordbruksoppgjør fjernet tilskudd til grasdyrking i kornarealer, utløste det misnøye blant dem som ble rammet.

– Konsesjonsgrensene blir ikke endet. Det skal fortsatt være bo- og driveplikt. Det er viktig for oss at den som driver, også skal eie, signaliserte Olaug Bollestad også.

Mener kornprisen må opp

Hans Edvard Torp i Bondelagets kornutvalg kunne fortelle at 70.000 dekar kornarealer er blitt omdisponert de siste åra.

Bollestad på sin side understreket betydningen av økt produksjon av korn til fòr og mat, hvis man skal bedre den lave sjølforsyningen av mat i landet.

– Det er ikke lønnsomt å holde arealet oppe. Husk at det ikke blir mer kornproduksjon hvis det ikke er utsikter til en inntektsutvikling, formanet Torp.

Les også: Lundteigen: – Regjeringen svikter målet om økt selvforsyning av mat

Mat er beredskapens stebarn

En annen konfliktsak den nye statsråden har liggende på sitt bord, er spørsmålet om Norge igjen bør opprette kriselagring av korn.

Norske Felleskjøp, Bondelaget og de rødgrønne partiene ivrer for å gjeninnføre beredskapslagring av korn. Foto: NTB scanpix
Norske Felleskjøp, Bondelaget og de rødgrønne partiene ivrer for å gjeninnføre beredskapslagring av korn. Foto: NTB scanpix

Det ivrer Norske Felleskjøp, Bondelaget og de rødgrønne partiene for. Felleskjøpets administrerende direktør Lars Fredrik Stuve forteller at det de siste fire årene har blitt laget sju utredninger om spørsmålet.

Stoltenberg-regjeringen rakk å vedta gjeninnføring av beredskapslagring av korn.

– Noe av det første Sylvi Listhaug gjorde da hun ble landbruksminister, var å legge de pengene i skuffen, sa Stuve.

Han la fram beregninger som viser at det vil koste 685 millioner kroner å bygge og fylle opp fire måneders forbruk av matkorn.

– Granavoldenplattformen nevner beredskap 37 ganger, og vi har fått en egen beredskapsminister. Men beredskap og mat er ikke nevnt, påpeker Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri.

Personvernpolicy