Meny

FNs klimatoppmøte i Katowice:

Oslo kommune har blitt en global klima-stormakt

Mens en elektrisk gravemaskin har startet jobben med Storgata i Oslo, blir miljøbyråd Lan Marie Berg valgt til talskvinne for globale nettverk av byer, investorer og næringsliv under FNs klimatoppmøte.

KATOWICE, POLEN (ABC Nyheter): Tirsdag gikk globale nettverk for storbyer, delstater som California, regioner, investorer og næringsliv ut med en oppfordring til FNs klimatoppmøte om å ta vitenskapelige fakta om behovet for å stoppe klimaendringene på alvor.

Til å presentere oppropet hadde det omfattende nettverket utpekt Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG), fordi Oslo til de grader har markert seg som en av verdens fremste byer når det gjelder klimatiltak.

Oppropet kan ikke sees som noe annet enn et spark i baken på Trump og hans kolleger i Saudi-Arabia, Russland og Kuwait, som arbeider for å hindre FNs 24. klimatoppmøte, COP24, eller «COP'en» som Berg omtaler det som i videoen over, i å ta hensyn til klimapanelet IPCCs siste, alarmerende rapport.

En slik rapport som nå står i fare for ikke å bli tatt hensyn til, ble bestilt av samme forsamling, klimakonvensjonens partsmøte nr. 21 i Paris for tre år siden.

Vidunderlige Oslo, trumpete Trump

– Oslo er en vidunderlig by når det gjelder klimahandling. Byen var en av de første i verden til å forplikte seg til å bli klimanøytral innen 2030, sier programdirektør Emmanuelle Pinalut i det globale storbynettverket C40 til ABC Nyheter på spørsmål om hvorfor Oslo-byråden ble valgt til å offentliggjøre oppropet.

– Poenget er å gi beskjed til nasjonale regjeringer om å bli like aktive som byer, regioner og et økende antall selskaper er i å ta klimatiltak, sier hun.

Blant de store tilbakeslagene i den trege FN-prosessen er valget av Donald Trump som president i USA. Han har varslet utmelding av Parisavtalen denne ukas forhandlinger i Polen prøver å følge opp i praksis. Men USAs utmelding kan ifølge reglene først skje i 2020.

Trump selv twitrer at Parisavtalen virker dårlig for Paris, og at folk er lei av å bruke masse penger, hovedsakelig til dårlig styrte u-land og miljøtiltak som kanskje ikke virker.

Byer står for 70 prosent av klimautslippene

OPPRØRT OPPROP: Programdirektør Emmanuelle Pinault i storbynettverket C40 og Oslo-byråd Lan Marie Berg lanserte 11. desember opprop til gjenstridige klimaforhandlere. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Oslo er en av bare sju byer som er godkjent av C40 for vedtak om å oppfylle Parisavtalens mål om maksimum 1,5 graders temperaturøkning.

Ikke bare MDG, men samtlige partier i bystyret med unntak av Frp har vært med på å vedta det.

– Byene står for kanskje 70 prosent av verdens utslipp. Derfor er de så viktige. Løser vi klimaproblemene der, blir byene også bedre å leve i for lokalbefolkningen, fordi det blir mindre utslipp og renere luft, sier Lan Marie Berg til ABC Nyheter etter et møte med president Andrew Steer i det store miljøinstituttet World Resources Institute (WRI).

– De er interessert i å få de gode eksemplene fra byer, for å bruke dem i arbeidet med andre byer. Mange av løsningene i Oslo kan overføres også til store byer i utviklingsland, framholder Berg.

Ut fra klimapolitikken som er oppnådd i Oslo inviterte Steer henne til å sitte i WRIs rådgivende utvalg for klimatiltak i storbyer i u-land.

Anskaffer anlegg med nullutslipp

Oslo har med tiltakene som er gjort, kuttet 8 prosent av sine klimautslipp fra 2015 til 2016, samme år som de nasjonale utslippene gikk ned med bare 1 prosent.

Lan Marie Berg trekker fram en sektor som må få mer oppmerksomhet i klimakampen:

– Utslippsfrie byggeplasser er veldig viktig. 13 prosent av Oslos utslipp kommer fra anleggsplasser. For ett år siden la vi opp til en anskaffelsesstrategi som krever nullutslipp der det er mulig, forteller Berg.

– Det virker fort. I omleggingen av Storgata står det nå en elektrisk gravemaskin. Neste år får vi de første utslippsfrie anleggsplassene. Vi skaper et marked for det fordi kommunen krever det i sine innkjøp. Teknologien utvikles raskt når vi skaper et marked, fortsetter hun.

Kan ta kostnadene med å brøyte vei

– Hvordan kan Oslo i rike Norge være til eksempel for fattige u-land som ikke har råd til dyre tiltak, som overgang til flytende biodrivstoff som du var med på å lansere på Furuset forrige uke?

– Vi kan være tidlig ute med nye løsninger. Det er dyrere, men nettopp ved å ta kostnadene ved å teste ut, kan byer i utviklingsland etter hvert kopiere våre løsninger, svarer hun.

– Dessuten koster ikke alle løsninger penger, legger hun til.

Byråden forteller at hun aldri har vært mer optimist enn etter at hun kom med i Oslo-politikken. Bunnpunktet var da hun som ungdomsaktivist fulgte det mislykkede klimatoppøtet i København i 2009.

– Så skjønte jeg at all klimapolitikk er lokal, sier hun.

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært