FRA JA TIL NEI: En av de varmeste forsvarerne i Fellesforbundet av den omstridte EØS-avtalen, Roar Abrahamsen, har nå kommet til at norsk arbeidsliv må kvitte seg med EØS. Han leder Fellesforbundets største avdeling. Foto: Privat
Alvorlig rystelse i Fellesforbundet kan få LO til å gå mot EØS
Etter at overvåkingsorganet ESA fikk opphevet en viktig tariffbetemmelse for utenlandske verftsarbeidere, har EØS-avtalen nå blitt satt på spill i LO.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Les om den betente verftsstriden:
Dette har skjedd:
2008: Etter krav fra LO vedtar Tariffnemnda å allmenngjøre (det vil si pliktig å følge) utenlandske arbeidernes rettigheter, som godtgjøring for reise, kost og losji når de arbeider ved norske verft. NHO dissenterte.
2009: Ni verft støttet av NHO og Norsk Industri stevner 24. mars staten ved Tariffnemnda for Oslo tingrett, med påstand om at allmenngjøringen strider med EUs regler. De ser den som en ulovlig restriksjon på fri konkurranse om levering av tjenester.
2010: 29. januar faller tingrettens dom, som frifinner staten. Verftene, NHO og Norsk Industri anker til Lagmannsretten.
2012: Borgarting lagmannsrett behandler saken og gir igjen staten og fagbevegelsen rett i en dom 8. mai 2012. Verftene, NHO og Norsk Industri anker avgjørelsen inn for Høyesterett.
2013: 5. mars avgir Høyesterett sin dom, som igjen påfører verftene tap. Underveis har lagmannsretten og Høyesterett innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Den gir verftene langt på vei rett. Men Høyesterett tar utgangspunkt i at den ikke skal legge EFTA-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men har både myndighet og plikt til selvstendig å ta stilling til hvorvidt og i hvilken grad dette skal gjøres.
NHO gir seg ikke og klager Tariffnemndas vedtak i verftssaken inn for overvåkingsorganet ESA 5. desember 2013.
2015: 10. juli skriver ESA til den norske regjering at overvåkingsorganet ser Tariffnemndas allmenngjøring av tariffavtalen for utenlandske verftsarbeidere, som brudd på EU-lovverket Norge er forpliktet til å følge i EØS. Norge får frist til 3. september med å uttale seg før ESA fatter en endelig beslutning.
28. september 2015 svarer regjeringen og holder fast ved Tariffnemndas og Høyesteretts syn.
2016: 25. oktober hadde ESA bestemt seg og sendte brev til Norge om at organet ser allmenngjøringen i verftssaken for å være traktatbrudd, selv om Høyesterett har besluttet er lovlig,
2017: I januar ber arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ESA om å vente med beslutning for å la partene i norsk arbeidsliv forhandle om endringer i de omstridte bestemmelsene i tariffavtalen, slik at de blir akseptable for overvåkingsorganet i Brussel.
2018: Dette skulle Fellesforbundet og NHO ha i mål i tarifforhandlingene i 2018.
27. oktober fastholder ESA i et brev til Arbeids- og sosialdepartementet at bestemmelsen i tariffavtalen er ulovlig etter EUs regler.
12. oktober gir det norske organet Tariffnemnda etter for ESA og fjerner den allmenngjorte retten utenlandske, tilreisende arbeidere har til å få dekket reiseutgiftene utenfor landets grenser - stikk i strid med det norsk Høyesterett kom fram til i 2013.
Kilder: Høyesterett og Regjeringen
– Si opp EØS-avtalen, krever nå et enestemmig styre i Fellesforbundets største avdeling, avdeling 5 på Vestlandet, meldte frifagbevegelse torsdag.
Nyheten er egnet til å ryste hele LOs tilslutning til den omstridte EØS-avtalen, som i sak etter sak har ført til at norske avtaler har blitt overkjørt.
Avdelingsleder Roar Abrahamsen har tidligere stått i fremste rekke blant EØS-avtalens forsvarere, ut fra argumenter om handels- og næringspolitikk.
Men etter at den statlige Tariffnemnda nylig ga etter for press fra EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA i spørsmålet om allmenngjøring av reisedekking for utenlandske arbeidere i Norge, er det slutt på tålmodigheten, skriver frifagbevegelse.
Arbeiderpartiet mener derimot at det er den norske regjeringen som har vært for ettergivende.
– Den viktigste ja-bastionen
Fellesforbundet har vært en av de varmeste forsvarerne av EØS-avtalen innen LO, der et økende antall medlems-forbund har krevd EØS-avtalen oppsagt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLandets største forbund, Fagforbundet, vedtok allerede i 2013, under leder Jan Davidsen, et krav om at EØS måtte oppheves innenfor norsk arbeidsliv.
På LO-kongressen i 2017 klarte Davidsens etterfølger i Fagforbundet, Mette Nord, å passivisere EØS-motstanderne i sine rekker.
Men med vedtaket i Fellesforbundets avdeling 5 blir situasjonen en helt annen foran Fellesforbundets landsmøte i oktober neste år.
Og da begynner EØS-avtalen å leve farlig på LO-kongressen i 2021.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Med dette har den viktigste ja-bastionen i Fellesforbundet skifta side, sier Rose Maiken Faltmo, organisasjonsarbeider Fellesforbundet Hardanger, Sunnhordaland til ABC Nyheter.
– EØS gir import av høyrepolitikk
HUSMANNSAVTALE: Rose Maiken Faltmo tror vedtaket mot EØS i Fellesforbundets avdeling 5, kan få tilslutningen til EØS-avtalen til å rakne i hele LO. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Det som skjedde i lønnsnemnda med inngripen i tariffavtalens bestemmelser om reise, kost og losjigodtgjørelse, mot norsk Høyesteretts dom, rokka ved en bestemmelse som har stått siden 1907, påpeker Faltmo.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det kan en fagbevegelse med respekt for seg sjøl ikke finne seg i. Det vil svekke arbeidet mot sosial dumping. Utenlandske arbeidere vil bli såpass mye billigere, noe som kan føre til at fast ansatte arbeidere i enda større grad vil bli erstatta av innleide, sier hun.
Faltmo er overbevist om at det nå blir flertall mot EØS-avtalen på neste landsmøte i Fellesforbundet og at det vil få konsekvenser for andre forbund.
– Det vil føre til nei til EØS på neste LO-kongress, sier Rose Maiken Faltmo og konkluderer:
– La oss nå håpe det er begynnelsen på slutten for denne husmannsavtalen som fører til import av høyrepolitikk.
