Norge i asyl-krangel om «ankerbarn»:Barnefamilier holdes adskilt mens Norge og Hellas krangler

Direktør Frode Forfang i UDI.
Direktør Frode Forfang i UDI. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Barnefamilier holdes adskilt fordi norske og greske myndigheter ikke er enige om hvem som har ansvaret. – Familiene settes i en vanskelig situasjon, erkjenner UDI, men frykter flere «ankerbarn» hvis de gir etter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en oppdatering til Justis- og beredskapsdepartementet 14. mai skriver UDI-direktør Frode Forfang at UDI vil gjøre «departementet oppmerksomme på en problemstilling som har oppstått i forbindelse med søkere som har vært i Hellas.»

To mindreårige har kommet til Norge, selv om familiene deres oppholder seg i Hellas.

– Vi har avslått Hellas sin anmodning og de har avslått vår

– Familiene har søkt om beskyttelse sammen i Hellas, før de mindreårige har reist, eller er blitt sendt videre, skriver Forfang i brevet ABC Nyheter har lest.

Norge har bedt Hellas ta over de to mindreårige, mens Hellas mener familiene skal gjenforenes i Norge.

– Vi har avslått Hellas sin anmodning og de har avslått vår. Etter vår mening og tolkning av Dublinforordningen er Hellas i utgangspunktet ansvarlig for disse søkerne. Greske myndigheter mener imidlertid at de ikke skal ta mot enslige mindreårige, fordi Kommisjonens anbefaling går ut på at enslige mindreårige asylsøkere ikke skal overføres til Hellas, skriver Forfang.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

UDI mener de to personene ikke er enslige mindreårige «all den tid de faktisk har familiemedlemmer i Hellas».

Illustrasjonsfoto: Barn leker på innsiden av en flyktningleir på Lesvos (gresk øy). Foto: Petros Giannakouris / AP
Illustrasjonsfoto: Barn leker på innsiden av en flyktningleir på Lesvos (gresk øy). Foto: Petros Giannakouris / AP

Frykter signaleffekt

– Vi er videre i utgangspunktet tilbakeholdne med å akseptere resten av familien da dette kan ha en signaleffekt, jf. ankerbarnproblematikken. Vi ønsker ikke å oppmuntre til situasjoner hvor familier sender mindreårige barn videre alene gjennom Europa, slik at resten av familien deretter skal kunne komme etter. Vi har derfor sendt disse to sakene til realitetsbehandling i Norge etter at ansvaret ikke lot seg etablere med greske myndigheter, skriver UDI-direktøren i brevet til regjeringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ankerbarn er i migrasjonspolitikk benevnelse på barn som søker oppholdstillatelse i et land uten å komme sammen med foreldre eller andre verger. Når de så får oppholdstillatelse, blir de en forankring som foreldre kan bruke til å søke familiegjenforening.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UDI: – Familiene er i en vanskelig situasjon

Overfor ABC Nyheter erkjenner UDI at saken setter familiene i en vanskelig situasjon.

– Vi ser at dette ikke er ideelle løsninger og at det setter familiene som rammes av dette i en vanskelig situasjon, men vi ønsker å unngå at flere sender barna sine på reise gjennom Europa alene, sier avdelingsdirektør i UDI, Vesna Curk, til ABC Nyhter.

UDI mener sakene er av prinsipiell karakterer, og har derfor ikke akseptert anmodningen for overtakelse av de øvrige familiemedlemmene.

– UDI har ikke kommet med en anbefaling til departementet enda når det gjelder fremtidig praksis på lignende type saker, sier Curk.

– Ferdig behandlet etter Dublin-regelverket

UDI skal nå innhente informasjon fra andre land. I Tyskland er praksisen at de aksepterer å overta ansvar for familien til et barn som har søkt beskyttelse.

– Enkeltsakene vi omtaler, er ferdig behandlet etter Dublin-regelverket. Det betyr at asylsakene til barna blir behandlet i Norge, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frem til 14. mai hadde Norge anmodet Hellas om å ta imot 58 asylsøkere.

For første gang på syv år ble det for ett år siden bestemt å returnere asylsøkere til Hellas etter Dublin-avtalen.

Ifølge avtalen skal asylsøknader behandles i ankomstlandet, men etter en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ble det stans i returene til Hellas i 2010.

Ifølge dommen ble det sett på som et brudd på menneskerettighetene grunnet kritikkverdige forhold i det greske asylsystemet.