Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det går fram av innstillingen fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité foran onsdagens debatt om Syria-spørsmål.
Sp har heller ingen innvendinger mot at norsk nødhjelp kanaliseres kun til jihadist- og andre opprørskontrollerte områder, og at sanksjoner som rammer befolkningen fortsetter.
SV oppgir at de går inn for nødhjelp til hele Syria.
Hva mener så Rødt, som ikke har noen representant i Utenriks- og forsvarskomiteen, om å sette krav om regimeendring foran nødhjelp og bistand til gjenoppbygging av det krigsherjede landet?
– Rødt støtter de som kjemper for demokrati i Syria, men vi tror nok at demokratiske reformer er mindre sannsynlig midt i et blodig krigsdrama, enn når krigen er over. Førsteprioritet nå må være å få slutt på krigen og de sivile lidelsene, ikke at Vesten skal presse gjennom regimeskifte, sier stortingsrepresentant og partileder Bjørnar Moxnes til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan minner også om at FN har sagt at Vestens sanksjoner rammer Syrias lidende sivilbefolkning hardt.
– Vi mener det er uetisk å nekte sivilbefolkninga tilgang til strøm, vann, mat helsehjelp og skoler, selv om vi er imot Assad-styret, sier Moxnes til det.
– Men EUs politikk, som det dessverre ser ut til at Sp og SV støtter oppunder, er nettopp det motsatte. Det framstår som viktigere å presse fram et regimeskifte enn å lindre de sivile lidelsene som forsterkes av sanksjoner og bistandsnekt til gjenoppbygging, sier Moxnes.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSV og Sp viser derimot i sin innstilling til at Norge støtter EUs linje om ikke å bidra til langsiktig gjenoppbygging i landet før en troverdig og inkluderende politisk overgangsprosess er i gang, for å unngå at bistandsmidler utnyttes av regimet for å bygge opp sin legitimitet, og støtter dette.
Artikkelen fortsetter under annonsen– SVer imot å støtte gjenoppbygging av det krigsherjede Syria der flertallet bor – i områder styrt av Assads regjering. Norge har i flere år gitt bistand til områder styrt av jihadistiske grupper. Støtter du det?
– Vi støtter forsøk på å nå alle som er rammet av krigen i Syria med humanitær bistand, uavhengig av hvilke områder de befinner seg i, svarer partileder Audun Lysbakken i en epost.
– Hvorfor er regimeskifte oppmuntret av utlandet viktigere enn støtte til hus, strøm, vann og veier for majoriteten av befolkningen?
– Spørsmålet baserer seg på premisset om at Assad arbeider for en gjenoppbygging som vil gavne hele befolkningen. Slik det er i dag, er ikke det tilfelle, framholder Lysbakken.
– I tillegg til å være ansvarlig for flest antall drepte i konflikten, bruker Assad alle tilgjengelige virkemidler til å sørge for at gjenoppbyggingen belønner de som er lojale mot regimet, og straffer de som regimet anser som fiender, skriver han. Ifølge SV-lederen blir folk tatt fra hus og hjem i områder regimet har vunnet, og eliten som er tett på regimet blir tildelt kontrakter og eierandeler i nye prosjekter. – Så lenge dette foregår, bør en ikke bidra med bistand til langsiktig gjenoppbygging, konkluderer han.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Mener dere at sanksjoner som rammer sivilbefolkningen i Syria, bør opprettholdes?
– Vi mener sanksjoner som er rettet mot regimet bør bli opprettholdt så lenge det er et realistisk virkemiddel for å skape press for fredsforhandlinger. Samtidig mener vi humanitær hjelp som redder liv, fortsatt bør være høyt prioritert, skriver Lysbakken.
– Sanksjonsregimet mot Syria bør gjerne gjennomgås for å se om sanksjonene rammer etter intensjonen, og om de bidrar til å vanskeliggjøre humanitær hjelp, slik den interne FN-rapporten frykter for. SV vil oppfordre Regjeringen om å ta et slikt initiativ til å gjennomgå sanksjonsregimet, legger han til.
Senterpartiets utenrikspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete forklarer hvorfor partiet slutter seg til den brede enigheten om bistand kun til opprørskontrollerte områder i Syria.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dere er imot å støtte gjenoppbygging av det krigsherjede Syria der flertallet bor – i områder styrt av Assads regjering. Norge har i flere år gitt bistand til områder styrt av jihadistiske grupper. Støtter du det?
– Vi har hele tida ment at vi må få på plass en avtale som gjør at det kan starte en reell gjenoppbygging. Men vi ønsker en plan og en avtale. Så lenge Assad har stått for sin linje, virker det meningsløst å bygge opp igjen, sier Navarsete til ABC Nyheter.
– Han har vært med på ødeleggelsene som har skjedd mot egen befolkning. Det er viktig for oss at regimet ikke kan misbruke midlene til å bygge opp under sin egen legitimitet, legger hun til.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Du sier krig mot egen befolkning – men også hundretusener av utenlandske jihadister, inkludert norske, har jo kriget mot regjeringsstyrkene i Syria?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Han har ført en brutal krig mot flere nasjonaliteter. Jeg tror ikke det er mulig å tenke seg en langsiktig løsning uten et annet regime på plass.
– Hvorfor denne forskjellsbehandlingen der Norge gir nødhjelp til jihadistkontrollerte områder, men ikke vil bidra til gjenoppbygging der flertallet av befolkningen befinner seg for ikke å gi legitimitet til de styrende der?
– Nødhjelp er vi for uansett. Men gjenoppbygging er noe annet.
– Nødhjelp uansett - hva sier du da til at Norge har bistått, og bistår, i jihadistkontrollerte områder, men ikke der flertallet bor?
– Det har jeg rett og slett ingen annen kommentar til, enn at Norge bistår med humanitær hjelp og vi støtter det.
– Hvorfor er regimeskifte oppmuntret av utlandet viktigere enn støtte til hus, strøm, vann og veier for majoriteten av befolkningen?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er ikke viktigere, men jeg tror regimeskifte er en forutsetning for å få plass en langsiktig, stabil avtale om gjenoppbygging, svarer Navarsete.
– Mener Sp at sanksjoner som rammer sivilbefolkningen i Syria, bør opprettholdes?
– Det handler om det regimet som i dag styrer Syria. Så lenge de ikke opptre r i tråd med folkeretten, er det enighet om at sanksjonene bør opprettholdes, sier Liv Signe Navarsete.
Artikkelen er oppdatert med flere kommentar fra Audun Lysbakken
