Solberg i Brussel: Folkeavstemninger om EU-medlemskap er ugunstig

– Det er et problem med folkeavstemninger for å løse spørsmål om EU-medlemskap, fordi velgere tar stilling på et følelsesmessig nivå i stedet for å gjøre seg opp en mening bygd på økonomiske fordeler og ulemper, sa statsminister Erna Solberg til nettstedet Politico i et intervju i Brussel tirsdag.

Uttalelsen er oppsiktsvekkende i og med at det til nå har vært bred tilslutning i Norge om å avholde rådgivende folkeavstemninger, noe som ga et nei-flertall både i 1972 og 1994.

Solbergs syn på folkeavstemning vekker reaksjoner her hjemme.

– Dette viser jo en enorm arroganse overfor folket, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til ABC Nyheter.

– Mye mer enn penger

Frps utenrikspolitiske talsmann, nestleder Christian Tybring-Gjedde i Stortingets utenrikskomité, reagerer også på statsministerens skepsis til folkeavstemninger om EU-medlemskap.

CHRISTIAN TYBRING-GJEDDE: – EU-medlemskap gjelder mer enn økonomi. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

– I tillegg til at jeg er uenig i det, er det viktig å understreke at EU-medlemskap ikke avgjøres av økonomiske spørsmål alene, sier han til ABC Nyheter.

– Vi har sett at Unionen har gått inn på langt flere områder enn økonomi. Asylpolitikk, forholdet til andre land og en utvikling mot et overnasjonalt organ, som det protesteres mot, lister han opp.

– Solberg antyder at folk ikke har en rasjonell tilnæring til EU-medlemskap, men det er tross alt folk dette skal berøre. Da er det viktig til at hele folket skal få si sin mening, legger Tybring-Gjedde til.

– Arroganse som mot Finnmark

Trygve Slagsvold Vedum har ikke hørt at Erna Solberg har sagt noe liknende før.

– Uttalelsen viser den nedlatende holdningen at folket ikke vet sitt eget beste, sier han.

FOLKESTYRE: – Arroganse mot folkemeningen, mener Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

– Det er det norske folk som gjennom folkeavstemninger har tatt det mest rasjonelle valget, ikke Erna Solberg og den eliten som ser ned på folkemeningen, mener Trygve Slagsvold Vedum.

Han trekker fram Erna Solbergs ønske i 2005 om at Norge skulle ha vært med i EUs pengeunion og skiftet ut krona med euro. I ettertid har mange framholdt det som en stor fordel at Norge har sin egen valuta, blant dem sentralbanksjef Øystein Olsen i sin årstale i 2015

– Det viser at hun har tatt helt feil i de økonomiske vurderingene også, mener Slagsvold Vedum.

– Heldigvis hadde det norske folket sagt nei, og heldigvis har EU-motstanden vært så stor at hun ikke har hatt mulighet til å gjennomføre medlemskap i EU og i pengeunionen, sier Slagsvold Vedum.

– Det er den samme arrogansen Solberg og Mæland har overfor befolkningen i Finnmark også: De vet ikke sitt eget beste. Min erfaring er at folk sjøl ser utfordringene der de bor, legger han til.

– Så tror vi på et folkestyre, ikke elitestyret, sier Sp-lederen.

Les også: – Mener du fortsatt at krona bør byttes ut mot euro, Erna?

Trond Giske er imot tvangssammenslåing av Finnmark - men liker ikke folkeavstemninger til å styre i slike spørsmål

LES SAKEN

Pengespørsmålet ute i 1994?

Europabevegelsens generalsekretær Kirsti Methi syns ikke artikkelen der Erna Solberg blir sitert, er dekkende for hele intervjuet, som kan sees i sin helhet på video.

– Når du spør folk om råd, tilsier all respekt at du må følge rådet når du har bedt om å få det, sa Solberg også, og fortsatte:

– Men i Norge var selvstyre et stort spørsmål, at vi ikke skulle gi fra oss avgjørelsesmyndighet til EU. Det er et mega-tema vi politikere ikke så ofte diskuterer, vi er opptatt av arbeidsplasser og økonomi.

Hun påpekte også at Norge hadde EØS-avtalen i 1994.

– Så da var de økonomiske spørsmålene på en måte ryddet av veien, fordi vi var sikret, hevdet hun.

De som husker diskusjonen fra den gang, vil derimot vise til at ja-siden, inkludert NHO, skremte med stygge økonomiske virkninger dersom Norge sa nei til medlemskap. Forfatteren Dag Seierstad minner blant annet om NHOs spådom om at 100.000 arbeidsplasser ville gå tapt dersom Norge blir stående utenfor.

Les historien: – Dere vil bli sjokkert over hva ja-siden sa

Hvor lenge gjelder folkeavstemningen?

FOLKEAVSTEMNING. Europabevegelsens Kirsti Methi holder på folkeavstemninger om EU-medlemskap, men vil ikke at resultatet skal vare evig.

Kirsti Methi mener det vil være et politisk imperativ å gjennomføre en folkeavstemning når det gjelder norsk EU-medlemskap, gitt vår historikk med folkeavstemninger om dette i 1972 og 1994.

– Utfordringen med folkeavstemninger er at de som regel splitter befolkningen i to. Det skaper en polarisert samfunnsdebatt og for Norges del «fryser» en viktig debatt. Man kan derfor spørre:

– Hvor lenge har resultatet av en folkeavstemning gyldighet og hvor demokratisk er det å sette lokk på et viktig spørsmål fordi folket sa nei for en generasjon siden?