Listhaug fikk betalt for å påvirke Frp. Nå vil SV endre loven

– Listhaug-saken svekker tilliten til politikere

<p>VIL ENDRE LOVEN: SV og Kari Elisabeth Kaski mener Listhaug-saken aktualiserer behovet for et lobbyregister.</p>
VIL ENDRE LOVEN: SV og Kari Elisabeth Kaski mener Listhaug-saken aktualiserer behovet for et lobbyregister. Foto: NTB Scanpix

Norges Idrettsforbund betalte Sylvi Listhaug (Frp) for å påvirke Frp mens hun satt i sentralstyret til partiet, og bare uker før hun ble statsråd i regjeringen. – Regjeringen ønsker ikke åpenhet, hevder SV-topp Kari Elisabeth Kaski.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kun uker før hun ble statsråd, betalte Norges Idrettsforbund for Listhaug for å sikre politisk gjennomslag i Frp for å få OL til Oslo i 2022.

Den gang var Listhaug ansatt i PR- og lobbyselskapet First House, vara til Stortinget og medlem av Frps sentralstyre.

Det var Dagbladet som omtalte regningen datert 30. september 2013 som First House sendte til Norges Idrettsforbund (NIF) for utført lobbyvirksomhet.

– Sylvi Listhaug fikk betalt for å drive lobbyisme mot eget parti. Det er drøyt, skrev VG-kommentator Astrid Meland.

– Det er mulig hun ble engasjert for å påvirke Fremskrittspartiet, men vi sa altså et rungende nei til dette OL’et, sa Siv Jensen til NRK.

Bakgrunn: Norges Idrettsforbund betalte Listhaug for å påvirke Frp

SV vil endre loven

Kari Elisabeth Kaski, nestleder og finanspolitisk talskvinne i SV. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix
Kari Elisabeth Kaski, nestleder og finanspolitisk talskvinne i SV. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

SV og stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski, mener saken om Listhaug aktualiserer en viktig samfunnsdebatt.

– Det er nødvendig med en lovendring for vi ønsker en åpenhet om hvilke bindinger politikere som returnerer til politikken eller trer inn i politikken har. Saken om Listhaugs rolleblanding aktualiserer behovet for et lobbyregister og en lovendring for åpenhet om kundelistene, sier Kaski til ABC Nyheter.

Hun er overrasket over at Listhaug-saken ikke har fått mer oppmerksomhet.

– Det er mildt sagt ganske oppsiktsvekkende, og burde gitt en langt bredere debatt.

– Jeg synes det er et grovt eksempel at Listhaug har vært både vara til Stortinget og vært i sentralstyret til et parti inn i regjering, samtidig som hun har mottatt penger for å påvirke og gjør det i skjul. En sammenblanding mellom kommersielle roller og politikk som er alvorlig. Det er en debatt Frp bør ta internt hos seg, men det er også en større samfunnsdebatt.

Kaski advarer mot at tilliten til politikere og politiske avgjørelser svekkes.

– Konsekvensene er at det er en sammenblanding mellom kommersielle interesser og politikk, og det er dramatisk når det skjer i det skjulte. Denne saken svekker tilliten til politikere og politiske vedtak. Når tilliten internasjonalt er blitt mindre bør vi være varsomme.

Listhaug: – Opptrådte ryddig i alt

– Sylvi vil understreke det hun har sagt tidligere, og har ikke noe ytterligere å tilføye, skriver Listhaugs politiske rådgiver, Espen Teigen, i en e-post til ABC Nyheter, og sender følgende sitat fra Listhaug:

– I september 2013 visste jeg ikke at jeg skulle bli utnevnt til statsråd, og jeg hadde en jobb som selvsagt måtte utføres på en profesjonell måte. Jeg erklærte meg inhabil i alle spørsmål om OL både i partiet og regjeringen, og opptrådte ryddig i alt som hadde med denne saken å gjøre.

Lobbyregister

Venstre fremmet i 2013 forslag om å innføre et lobbyregister over dem som forsøker å påvirke stortingspolitikere og regjeringen i saker som er til behandling.

Transparency International Norge, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk kommunikasjonsforening fulgte opp i januar i 2014 og la fram et felles forslag om et obligatorisk, åpent og søkbart lobbyregister.

Både EU og USA har lobbyregistre, og Storbritannia er i ferd med å innføre det. Sverige, Danmark og Finland har det ikke.

Bakteppet for forslaget var diskusjonen etter regjeringsskiftet i fjor høst, da landbruksminister Sylvi Listhaug og en rekke statssekretærer og politiske rådgivere kom direkte fra PR-bransjen og inn i regjeringsapparatet.

Skuffet over regjeringen

I et skriftlig spørsmål til regjeringen, spør Kaski om regjeringen vil «bidra til innsyn i kundelistene til Listhaug».

– Spørsmålet om statsråd Lishaugs kundelister ble også stilt i 2013. Da ble navnene på alle offentlige kunder som stod på listen, og som var omfattet av offentleglova, frigitt av Landbruks- og matdepartementet. I tillegg ble det opplyst om navnene til andre kunder som på det tidspunktet var alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder, svarer kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H).

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Samtidig skriver Høyre-statsråden at «siden spørsmålet om åpenhet om kundelister relativt nylig er behandlet av Stortinget, ser jeg ikke noe behov for å vurdere dette på nytt.»

Det får Kaski til å reagere.

– Jeg er overrasket over at regjeringen og Sanner igjen avviser det med begrunnelse at det ble stemt ned for flere år siden. At NIF og Listhaug har jobbet sammen har ikke kommet frem tidligere, det har vært offentliggjort deler av hennes kundelister. Her er det snakk om direkte påvirkning inn i politikken i en konkret og aktuell sak, det burde vært kjent for offentligheten, sier Kaski.

– Argumentet med at lovforslaget var oppe for noen år siden er rett og slett for billig. Vi vil fremme et nytt lovforslag i lys av Listhaug-saken.

– Regjeringen ønsker ikke åpenhet

I svaret til Kaski skriver Sanner at han «deler representanten Kaskis mål om åpenhet».

Det er bare tomme ord, ifølge Kaski.

– Det er bare tomme ord fra regjeringen når de sier de støtter prinsippet om åpenhet. Det er ingenting som tilsier noe ønske om åpenhet. Sanners svar tydeliggjør at de ikke tar det på alvor, og ønsker mer åpenhet mellom PR- lobbyvirksomhet.

Jan Tore Sanners rådgiver opplyser til ABC Nyheter at han ikke ønsker å svare på uttalelsene fra Kaski.

Les hele svaret til Sanner her:

Jeg deler representanten Kaskis mål om åpenhet. Det er viktig å arbeide for mest mulig åpenhet både i forvaltningen og i det sivile samfunn, ikke minst for å opprettholde tilliten både til politikere og til offentlig sektor. Spørsmålet om statsråd Lishaugs kundelister ble også stilt i 2013. Da ble navnene på alle offentlige kunder som stod på listen, og som var omfattet av offentleglova, frigitt av Landbruks- og matdepartementet. I tillegg ble det opplyst om navnene til andre kunder som på det tidspunktet var alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder.


I ettertid har Stortinget behandlet et representantforslag (Representantforslag 80 LS 2013-2014) / Innst. 185 L (2014-2015)) som omfatter samme tema. Forslaget kom fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Per Olaf Lundteigen, Bård Vegar Solhjell, Jette F. Christensen, Marit Arnstad, Karin Andersen og Gunvor Eldegard. Forslaget gjaldt en ny bestemmelse om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer om tidligere oppdragsgivere og politiske og næringsmessige interesser. Forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget.

En eventuell lovregulering av dette området vil utfordre den private avtalefriheten, og vil følgelig ha en del virkninger som ikke er utredet. Siden spørsmålet om åpenhet om kundelister relativt nylig er behandlet av Stortinget, ser jeg ikke noe behov for å vurdere dette på nytt.

Kilde. Stortinget


Se video fra 2013: Listhaug i matmøte med tidligere PR-kunde

Personvernpolicy