Politikk
F-35 takler ikke glatte rullebaner
Uten bremseskjerm vil det ikke være mulig å bruke de nye norske kampflyene under harde vinterdager. Først denne uken startet testingen av den nye skjermen i Alaska.
Mandag denne uken prøvde Lockheed Martin for første gang bakketesting av en nødvendig bremseskjerm for norske F-35 på en islagt rullebane i Alaska.
Det opplyser selskapet i en pressemelding.
Harde vinder kombinert med glatt eller islagte rullebaner har gjort det nødvendig for Norge å spesialbestille disse skjermene.
Kritisk for F-35
I februar sa den norske testpiloten Eskil Amdal at den spesialutviklede bremseskjermen var «helt uunnværlig for pilotene».
– Det norske klimaet gir særs varierende landingsforhold, og den nye skjermen er kritisk for at F-35 skal fungere under alle norske forhold, ble Amdal sitert av Forsvarsmateriell den gang.
Amdal har erfaring fra F-16 og sier at det også for disse flyene har vært nødvendig med bremseskjerm:
– Jeg har vært helt avhengig av bremseskjermen på F-16 flere ganger, og Norge stiller med verdifull kompetanse på bruk av bremseskjerm på vinterføre. Denne kompetansen sørger for fremdrift og ivaretakelse av norske interesser i programmet, sa Amdal i februar.
Dras av rullebanen
Han er også med når Lockheed Martin tester utstyret i snø på Eielson Air Force Base. Håpet er at bremseskjermen vil forhindre at flyet dras sidelengs av vind på rullebanen under landing, en såkalt «værhaneeffekt».
I tillegg til en skjerm har F-35 allerede tekniske egenskaper som skal gjøre det enklere å lande under krevende forhold: Både avstanden mellom landingshjulene og to store vertikale halefinner sikrer et godt marktrykk og en stabil retning ved landing.
– Summen gjør at landingen blir stabil og pilotene vil i liten grad oppleve værhaneffekten, mente Amdal etter å ha testet skjermen i en simulator i Fort Worth, Texas, tidligere.
I en artikkel i Teknisk ukeblad fredag heter det at testingen skal pågå frem til våren 2018, og at man først på nyåret vil starte med reelle bremseskjermlandinger.
Tidsskriftet skriver også at Nederland i fjor godtok å betale en del av utviklingskostnadene. Det gjør man fordi oppdraget om å levere deler av utstyret gikk til det nederlandske selskapet Fokker Technologies, og ikke Kongsberg Gruppen som også hadde levert inn et anbud.