MDG har konkludert: Derfor ble valgdrømmen knust

<p>STØRE  VAR DET MEST SANNSYNLIGE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Une Aina Bastholm (talsperson i MDG) under valgkampen.</p>
STØRE  VAR DET MEST SANNSYNLIGE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og Une Aina Bastholm (talsperson i MDG) under valgkampen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Det fremstod som partiet ikke hadde noen klar plan for å erstatte inntektene og arbeidsplassene fra oljenæringen, og regjeringsspørsmålet skapte hodebry. Det er blant hovedkonklusjonene i MDGs evaluering. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Årets valg endte med drøyt 94.000 stemmer for Miljøpartiet De Grønne.

Partiet drømte om vippeposisjon mellom de to blokkene, hvor de skulle få Høyre og Arbeiderpartiet til å kjempe om å levere den beste klimapolitikken, men endte opp med en valgskuffelse.

Nå har partiet konkludert med hvorfor valget ikke ble som de ønsket.

ABC Nyheter har fått tilgang på både undersøkelsen og partiets egne konklusjoner.

Oppsummering av spørsmål og funn:


Regjeringsskifte

"Stemte ikke MDG fordi det var for utrygt som en vei til å sikre regjeringsskifte".

- 40% var enige i påstanden, 36% uenige.

Sosial profil

"Stemte ikke MDG fordi partiet hadde for dårlig sosial profil".

- 26% var enige i påstanden, 40% uenige

Ultimatum

"Stemte ikke MDG fordi ultimatumet til partiet om å stanse oljeleting gjorde MDG irrelevante".

- 26% var enige i påstanden, 56% uenige

Inntrykk av Oslo

"Stemte ikke MDG fordi jeg har et negativt inntrykk av MDGs politikk i Oslo".

- 19% var enige i påstanden, 55% uenige

Erstatte oljenæringa

Stemte ikke MDG fordi partiet ikke hadde noen klar plan for å erstatte arbeidsplassene og inntektene fra oljenæringa.

- 41% var enige i påstanden, 28% uenige

Sentio har på oppdrag fra MDG gjennomført en undersøkelse blant 4162 velgere. 639 av dem (16 prosent) vurderte å stemme på MDG men som til slutt stemte på et annet parti.

Tydeligere i regjeringsspørsmålet

40 prosent av de som vurderte å stemme MDG, mener partiet var et for utrygt alternativ til et regjeringsskifte.

«Når det kom til å sikre regjeringsskifte var vi et for utrygt valg for de velgerne vi hadde som mål å nå denne gangen - nemlig flytvelgerne som forlot det synkende Arbeiderparti-skipet» skriver partiets rådgiver som har analysert resultatene i rapporten.

Overfor ABC Nyheter innrømmer partiets eneste stortingskandidat, Une Aina Bastholm, at de bommet.

– Vi burde kanskje vært tydeligere på at det i den reelle situasjonen var mest naturlig å begynne å snakke med Arbeiderpartiet. Fordi Høyre hadde allerede bundet seg til Frp, og vi utelukket å støtte Frp. Mot slutten burde vi nok skjønt at regjeringsspørsmålet var så viktig å avklare, selv om vi ønsket å snakke mest politikk, sier Bastholm til ABC Nyheter.

Spørsmålet om regjeringskabal omtales i rapporten som en «gordisk knute partiet er nødt til å løse før 2021».

Den gordiske knute er navnet på en trylleknute som fantes i Zevs' tempel i oldtidsbyen Gordion i Lilleasia. Ifølge sagnet skal den som løste bli herre over Asia.

– Hvis vi ønsker at landet skal få en ny regjering, for eksempel uten Frp, så må vi si det langt tydeligere, heter det i rapporten.

– Burde dere sagt at Støre var deres kandidat, Bastholm?

– Dit tror jeg ikke De Grønne ville havnet i år. Fordi det er en reell utfordring at både Ap og Høyre er svake på klimapolitikk. Det går mer på hvordan vi kommuniserte rundt det. 1/3 av velgerne vi fikk kom jo fra Venstre. Det er jo velgere som sannsynligvis ikke identifiserer seg med venstresiden, og overhodet ikke vil at vi hopper etter Støre. Mange har nok stemt på oss nettopp fordi vi satte Høyre og Arbeiderpartiet opp mot hverandre i klimapolitikken, sier Bastholm

Ifølge partiets rådgiver som har analysert resultatene i rapporten, følte partiet «at de ble satt på sidelinjen».

«Vi følte vi ble satt på sidelinjen, og det ble vi, men i hovedsak av Arbeiderpartiets mangel på imøtekommelse. Arbeiderpartiets valg av samarbeidspartnere har i ettertid vist seg å være like katastrofal for dem selv», heter det videre i rapporten.

Etter valget: MDG-Une: – Derfor gikk det ikke som vi ønsket

– Oslo-politikken er populær

MDG-toppen mener det er interessant at velgere synes Oslo-politikken er positiv.

– Mest interessant er at det vi får til i Oslo er populært blant velgere som vurderer å stemme på oss, og at de også mener olje-ultimatumet var positivt. Oljepolitikken var det mest radikale som vi måtte forsvare og forklare i løpet av valgkampen, fordi det fortsatt da var nokså nye tanker i norsk kontekst. Det vil nok være annerledes om fire år, sier hun.

MDGs miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (bildet) og MDG i Oslo har måtte tåle egen kritikk. Men trekkes i egenevalueringen frem som et eksempel til etterfølgelse. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
MDGs miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (bildet) og MDG i Oslo har måtte tåle egen kritikk. Men trekkes i egenevalueringen frem som et eksempel til etterfølgelse. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Bare 19 prosent av de som vurderte å stemme MDG gjorde det ikke «fordi de har et negativt inntrykk av MDGs politikk i Oslo».

– Oslo-politikken avskrekker ikke mulige velgere, men fremstår heller som imponerende. Her skaper vi historie, og fører Oslo inn i rekken av europeiske storbyer som har en aktiv politikk for renere luft og mer plass til myke trafikanter og kollektivtransport, sier Bastholm.

«Videre er det ikke noe hold i at Oslo-politikken har vært skadelig for oss.» heter det i rapporten.

«Deltakelsen i Oslo-byrådet er en styrke for partiet som vi burde bli flinkere til å bruke, ikke motsatt. Et slikt utstillingsvindu kan være viktig inn mot neste lokalvalg» står det videre.

Slet med å kommunisere løsninger

Bastholm mener oljeultimatumet fikk klima på dagsorden, men at partiet slet med å få kommunisert løsningene for å erstatte arbeidsplasser og inntekter fra oljenæringen.

Hele 41 prosent var enige i påstanden om at de «ikke stemte MDG fordi partiet ikke hadde noen klar plan for å erstatte arbeidsplassene og inntektene fra oljenæringa.»

– Det som skjedde var at vi klarte å sette agenda, men problemet var at vi sprang mellom intervjuer for å forklare oljepolitikken, ofte på veldig teknisk nivå. Norges mange muligheter i det grønne skiftet og det visjonære prosjektet vårt havnet i bakgrunnen. Sånn er det å gå foran, politikken er ny og annerledes, så den vekker mye spørsmål.

Aktuelt: Krisetall for Gahr Støre - tilliten stuper

Personvernpolicy