Meny

Derfor har flukten til Italia bremset opp

Dette bildet av afrikanere på flukt over Middelhavet er tatt utenfor byen Sabrata i Libya søndag 23 juli. Da var flyktningstrømmen på sitt sterkeste. Foto: Santi Palacios / AP
Dette bildet av afrikanere på flukt over Middelhavet er tatt utenfor byen Sabrata i Libya søndag 23 juli. Da var flyktningstrømmen på sitt sterkeste. Foto: Santi Palacios / AP
«Reduksjonen i ankomster over sommeren har vært uventet», mente en forbauset norsk ambassade i Italia i slutten av august.  

I sommer skjedde det en plutselig og uventet endring i antallet som flyktet fra Libya til Italia. Det var forventet «en eksplosjon i ankomster», meldte blant annet den norske ambassaden i Italia.

Men i løpet av sommeren falt antallet ankomster med hele 57 prosent, mens det på vårparten ble meldt om at ankomstene var «44 prosent høyere enn i 2016».

Fallet skjedde samtidig som Italia høstet en betydelig politisk seier som kan føre til at dagens EU-system må endres, det såkalte Dublin-systemet.

Det bygger på at en asylsøknad skal behandles i det landet man først kommer til. 28. august ble lederne i Frankrike, Tyskland og Spania enige om flyktningens situasjon - enten det er asylsøkere eller økonomiske migranter - skal kunne avgjøres i for eksempel Niger og Tsjad.

Da kan folk med beskyttelsesbehov overføres direkte til Europa, mens de økonomiske migrantene returneres til opprinnelseslandet.

Men hva bremset antallet som ville sette livet på prøve i skrøpelige farkoster over Middelhavet?

«Kynisk handel med mennesker»

I 2011 angrep NATO, med Norge som viktig bidragsyter, det daværende regimet i Libya. Det endte med at diktatoren Muhammar Gadafi til slutt ble drept, mens landet satt igjen uten en fungerende sentralmakt.

I et lovløst vakuum har deretter militære grupper kjempet om makten. Samtidig har kriminelle bander også benyttet landets territorium som strekker seg over Sahara til Niger og Tsjad, til egen vinning.

Menneskesmugling har vært en omfattende og lukrativ næringsvei. For et år siden ble det anslått at mellom 15.000 og 20.000 livnærte seg av slik smuglervirksomhet.

I en ambassaderapport fra 16. november 2016 som baserer seg på delvis konfidensielle kilder, oppsummeres deres virksomhet som en «kynisk handel med mennesker», og:

«Smuglernettverk konkurrer mot hverandre og kidnapper hverandres båter med migranter, og deretter krever løsepenger for å sette fri».

I samme rapport konkluderer ambassaden med at de fleste migrantene i Libya i utgangspunktet ikke har noe ønske om videre flukt, og at det tradisjonelt har vært en stor andel mennesker fra naboland som har jobbet der.

Det refereres også til at mange forteller etter ankomst til Europa «at de mot sin vilje og med tvang ble truet opp i småbåter av menneskesmuglere. Intensjonen for mange var aldri å nå Europa».

Ambassaden konkluderer med at det er «sannsynlig at migrantene snakker sant, når de opplyser at de reiser til Libya eller andre nord-afrikanske land primært for å jobbe, ikke for å emigrere til Europa».

Hvor kyniske disse bandene er, fremkommer også i en artikkel i BuzzFeed News. Allerede i mars i fjor skrev de om nettverk som blant annet begikk seksuelle overgrep mot kidnappede jenter for å gjøre dem gravide og så tvangssende dem med båter til Europa:

«Hvis det er gravide ombord blir flyktningene behandlet bedre og med større velvilje av europeisk kystvakt», var forklaringen.

Illegal økonomi vokste frem

Deler av Libya er fortsatt utenfor den internasjonalt anerkjente regjeringens kontroll. Dagens regjering skal ha kontroll over hovedstaden Tripoli og landets vestlige deler, der flyktningbåtene som oftest legger ut.

Med allerede manglende autoritet har menneskesmuglerne vært en stor utfordring for myndighetene i landet, selv om både de og Italia har felles interesser av å stanse bandene.

For Libya har det blant annet også handlet om å forhindre fremveksten av en illegal parallell økonomi som vil destabilisere landet i enda større grad.

Det siste året har det blitt inngått en rekke avtaler mellom de to mest berørte landene. I tillegg har italienske myndigheter forsøkt å se problemstillingen i en bredere kontekst, og har satset på å inkludere særlig Libyas naboland Niger og Tunisia.

90 prosent av alle som kommer til Libya reiser via Niger, viser tall fra ambassaden i Roma. Ved å gi økonomisk støtte til Niger krever Italia at flyktningestrømmen stanset.

Byen Agadez har vært et knutepunkt i denne trafikken, og italienske myndigheter skal være villige til å betale 100 millioner euro (nesten 1 milliard norske kroner) til nigerske politi- og sikkerhetsstyrker, samt utviklingen av økonomiske alternativer til migrasjon.

Les også:5000 migranter plukket opp i Middelhavet på en uke

I byen driver FN et transittsenter som yter humanitær bistand. I tillegg planlegger en rekke EU-land å opprette et eget senter i byen som skal kunne vurdere asylsøknader der, altså før personene kommer til Europa og underlagt Dublin-regelverket.

Umenneskelige leire

I år har det vært forsøkt å bygge opp nye flyktningleire i Libya. De eksisterende leirene har vært drevet av det libyske innenriksdepartementet, og beskrives som umenneskelige. I en rapport fra FNs «Support Mission in Libya» (UNSMIL) ble det i desember i fjor referert til «utenkelige» menneskerettighetsbrudd og misbruk av de som befant seg der.

Den norske ambassaden i Roma beskriver libyske interneringssentre som «vilkårlige fengsling», og noe som må avskaffes.

I praksis er det i dag umulig å søke asyl i Libya, det eneste landet i Afrika som ikke har underskrevet Flyktningkonvensjonen, og Libya blir uansett ikke ansett som et trygt tredjeland å sende folk tilbake til.

I begynnelsen av februar ble det inngått en bilateral avtale om innvandringskontroll som også var en test på hvor stor kontroll regjeringen har i landet. Tiltaket førte ikke til at ankomstene til Italia gikk ned. I midten av mars var økningen nesten 70 prosent sett i forhold til 2016.

Men samarbeidet ble likevel fulgt opp 2. august. Da inngikk man en avtale om at italienske marinefartøy også kan bistå den fremvoksende libyske kystvakten i blant annet kamp mot menneskesmuglerne.

De som blir stoppet av denne styrken, blir i utgangspunktet returnert til Libya og satt av ved disembarcation points drevet av FN-institusjonene IOM og UNHCR. I tillegg planlegges egne flyktningeleire drevet av de samme organisasjonene.

Faller Dublin-systemet?

Samtidig skjedde det en dramatisk utvikling på bakken.

For å få innpass hos libyske myndigheter - og dermed tilgang til finanser fra Italia og Europa - skiftet enkelte bander side og vendte våpnene mot smuglernettverkene. Gruppen «Brigade 48» satte blant annet opp kontrollposter for å stoppe avgangene, patruljerte strendene, stoppet og sendte folk til leirene.

Allerede i slutten av november kan dagens Dublin-system stå for fall. 29.-30. november skal Italias politiske gjennombrudd behandles på toppmøtet mellom Afrika og EU i Abidjan.

I en rapport til norsk UD oppsummerte ambassaden i Roma 31. august de mulige konsekvensene:

«Den skisserte modellen innebærer også at Dublin-systemet, som italia har sterkt kjempet mot i den senere tiden, på lang sikt vil bortfalle (eller vil bli mye mindre relevant), idet asylsøkere i praksis ikke vil kunne komme til Europa, i hvert fall ikke så mange som idag».

Annonse
Populært