Knut Arild Hareide lærte tidlig viktigheten av samfunnsengasjement. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
En god barndom på Bømlo
En god barndom varer livet ut. Det er ord jeg tenker på når jeg tenker på alt mamma og pappa har gitt meg i oppveksten på Bømlo, forteller Knut Arild Hareide, partileder i KrF.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Partilederne forteller
ABC Nyheter har invitert alle partilederne til å fortelle en personlig historie - med egne ord - om oppvekst, familie og hvordan dette har formet dem til politikerne de er i dag.
En høstdag tidlig på 80-tallet måtte jeg gå hjem tidligere fra skolen. Jeg hadde fått feber og måtte hjem. Denne kvelden skulle det være kommunestyremøte. Både mamma og pappa skulle egentlig der, mamma som KrF-representant, pappa representerte Senterpartiet. Men skulle en av dem bli hjemme siden jeg var blitt syk?
Jeg fikk valget. Og det var enkelt. Begge måtte dra og en mine eldre brødre passe på meg. For denne kvelden skulle det avgjøres om min barneskole skulle få svømmebasseng. Og jeg visste at mamma og pappa begge ville stemme ja.
Det er et godt eksempel på hvordan jeg lærte at engasjement som dette betyr en positiv forskjell. Og med to partier representert i familien, lå det også til rette for gode samtaler og diskusjoner.
Det var lov å være uenig. Jeg lærte bokstavelig talt viktigheten av samfunnsengasjement ved kjøkkenbordet.
Men enda viktigere er det jeg lærte av mamma og pappa om menneskelige relasjoner, raushet og å skape et hjem der det var rom og plass til alle. For selv om jeg husker ekstra godt da Valgerd Svarstad Haugland, Anne Enger Lahnstein, Magnus Stangeland og Jon Lilletun kom på besøk i min barndom, var hverdagsbesøk enda viktigere. For nettopp noe av det morsomste jeg fikk med meg, var et åpent hjem der mange gikk ut og inn.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHjemme hos oss ble naboguttene klipt, langveisreisende overnattet, alle gjester var alltid velkommen, foreldre kom for å snakke med mamma og pappa om smått og stort. Det lærte meg hvor viktig det er å bry seg om de rundt seg, at romslighet ikke er et honnørord, men kan gjøres i det det daglige liv.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSelv om jeg hadde to foreldre i full jobb, aktive i kommunestyre, formannskap, fylkespolitikk og foreldrearbeid, følte jeg meg alltid sett. Jeg kjente og visste at vi barna var viktigst.
Slik sett kjenner jeg meg godt igjen. Selv i hektisk liv og hverdag, er ingenting viktigere for meg enn mine to små hjemme.
For mamma og pappa var kirke og bedehus naturlige samlingssteder. Der ble alle vi fem gutta tatt med. Sånn ledet mamma og pappa også meg inn i troen. Og nettopp disse verdiene har ligget i bunnen for mamma og pappas liv. De har levd livet for Jesus og for sine medmennesker. Det er nok den største gaven de har vært med på å gi meg.
Hva kan du om KrF? Test dine kunnskaper her:
