Meny

I dag kan jeg si - jeg har aldri slitt så mye!

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Jonas Gahr Støre
Leder av Arbeiderpartiet

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Jeg fikk beskjed av læreren at det kanskje var best for alle at jeg sluttet. Jeg trakk nemlig ned snittet i klassen, og det gikk ut over lærerens rykte, forteller Jonas Gahr Støre.

Partilederne forteller

ABC Nyheter har invitert alle partilederne til å fortelle en personlig historie - med egne ord - om oppvekst, familie og hvordan dette har formet dem til politikerne de er i dag.

Jeg hadde lagt videregående i Oslo og ett år på befalsskolen på Håkonsvern i Bergen bak meg, og bestemt meg for å reise ut for å studere. Jeg hadde kommet inn på politikk, økonomi og historie ved Science Po-universitet i Paris og var spent og glad. Det ble et lite sjokk.

I dag kan jeg si - jeg har aldri slitt så mye! Jeg strakk meg hver dag lenger enn jeg følte jeg var klar for. Jeg var dårlig i fransk, klarte ikke å utrykke meg slik jeg ville, og det var mye jeg ikke mestret. Jeg fikk beskjed av læreren at det kanskje var best for alle at jeg sluttet. Jeg trakk nemlig ned snittet i klassen, og det gikk ut over lærerens rykte.

Fra mor og far hjemme i Norge fikk jeg spørsmål om jeg ville komme hjem. Men jeg ville ikke gi meg. Klarer jeg dette, klarer jeg mye annet, sa jeg til meg selv. Det var ingen andre som kunne hjelpe meg med det, bare meg. Jeg ville ikke miste plassen min, og bli skjøvet ut av franskmenn som syntes det var en ulempe å ha en sinke i klassen. Jeg skulle vise dem.

Og det gjorde jeg. Jeg jobbet seks, sju dager i uka. Etter hvert lærte jeg språket bedre, og det ble lettere å mestre både skolen og skaffe seg venner. Selv om jeg husker godt all frustrasjonen og alle de lange timene over bøkene er det i ettertid følelsen av mestring, at jeg klarte målet jeg hadde satt meg gjennom hardt arbeid, som preger minnene fra disse årene.

De fire årene lærte jeg mye om meg selv. Men jeg lærte også hva slags samfunn jeg ønsker å leve i. I Frankrike er forskjellene mellom folk store, større enn i Norge. Forskjellene mellom rik og fattig, mellom utdannet og ufaglært, by og land. Hvor du kommer fra og hvor mye foreldrene dine tjener spiller en større rolle for hvilke muligheter du selv har i livet.

I Norge har vi klart å skape et samfunn hvor forskjellene er mindre enn i andre land. Men vi er ikke immune, og det har ikke kommet av seg selv - det er sterke krefter som trekker i retning av økende forskjeller. Derfor trenger vi politikk mot økende forskjeller, hvor vi satser på fellesskapet og bruker de store pengene på en god skole og trygge helse- og omsorgstjenester for alle, ikke på skattekutt til de som har mest fra før.

Hva kan du om Arbeiderpartiets politikk? Ta testen her:

Stemmer
Populært