Pilothelten Charles Lindbergh tryglet USA om å ikke gå til krig: – La Europa stå alene

«Det er to år siden denne pågående europeiske krigen begynte. Siden den høstdagen i september 1939, til den dag i dag, har krefter jobbet på spreng for å tvinge USA ut i krig». Slik begynte tordentalen til Charles Lindbergh i Kongressen 22. januar 1941. Du kan lese og høre talen i sin helhet her.

Andre verdenskrig pågikk i Europa, og på norsk jord nærmet det seg ett år siden landet havnet i tyskernes hender. Lindbergh ba myndighetene lytte til det amerikanske folket, som hadde stemt i mot å involvere seg i krigen. Han anså det som Roosevelt-administrasjonens komplott, og fryktet at presidenten skulle pælme landet ut i krig via bakdøra.

«Vi havner i et europeisk spindelvev»

Da Frankrike og Storbritannia i 1939 erklærte krig mot Tyskland ble det gjennomført en spørreundersøkelse i USA, hvor under ti prosent av befolkningen ønsket at landet skulle involvere seg i krigen.

«Hvorfor står vi på terskelen av krig? Er det nødvendig for oss å være så involvert? Hvem er ansvarlig for å ha endret vår policy fra nøytralitet og uavhengighet, til at vi nå står midt i et spindelvev av europeisk politikk?» spurte Lindbergh Kongressen.

På et tidspunkt vurderte Lindbergh å utfordre president Roosevelt og ta over som USAs president. Men hvordan havnet denne piloten på podiet i Kongressen?

Folkehelten som fløy over Atlanterhavet

Lindbergh ble født i 1902 i industribyen Detroit i delstaten Michigan. Han studerte mekanikk men valgte omsider å satse på drømmen, å bli pilot. Allerede som 25-åring havnet han i historiebøkene som den første amerikaneren til å fly helt alene, uten stans, over Atlanterhavet. Flyturen fra New York til Paris tok 33 timer, og da han landet i Frankrike 21. mai 1927 ble han øyeblikkelig erklært som folkehelt.

Han havnet nok en gang i avisene i mars 1932, da hans to år gamle sønn ble bortført. Den lille gutten ble senere funnet død, og sorgen gjorde at Lindbergh og kona ikke lengre maktet å bo i USA. De flyttet til Europa og Lindbergh ble vitne til Hitlers vei opp i det tyske politiske landskapet. I løpet av 30-tallet advarte han USA mot den stadig økende militære styrken han ble vitne til i Tyskland, og da han kom tilbake til USA var han overbevist: USA måtte ikke gå til krig mot Tyskland.

Så gikk han på talerstolen i Kongressen.

«Vi kan ikke sende USA til grunne»

Selv hadde han pekt seg ut tre hovedgrupper som han mente hadde regi i dukketeateret og styrte USA som om det var en marionett.

«De tre gruppene som presser landet ut i krig er britene, Roosevelt-administrasjonen og jødene», sa Lindbergh. Bak dem, men med mindre makt, mente piloten at kapitalister, anglofile folk, og andre som mente at menneskehetens fremtid var avhengig av britisk dominans befant seg.

Han anklaget likevel verken britene eller jødiske folk for å ønske å kjempe for sin rett i Europa, men han ønsket å holde USA utenfor.

«Jeg forstår godt at de ønsker å beskytte seg selv og ivareta sine interesser, men vi må ikke glemme vår egen. Vi kan ikke la handlinger drevet av lidenskap og fordommer sende USA til grunne», advarte Lindbergh.

I dag vet vi at det ikke ble slik Lindbergh ønsket.

Roosevelt erklærte krig

11. desember, knappe 11 måneder etter pilotens tale i Kongressen, erklærte USA krig med Tyskland. President Franklin D. Roosevelt fordømte Lindbergh, som innen den tid hadde rukket å bli en av USAs fremste nazi-sympatisører. Piloten valgte å forlate Air Corps Reserve, men endte til slutt opp med å delta i krigen som pilot, og fløy totalt 50 oppdrag over Stillehavet, skriver History.

Lindbergh, som var sønn av en svensk imigrant, fryktet at dersom USA fortsatte å involvere seg i kriger som foregår mellom andre land, så vil landet gi slipp på sin uavhengighet og frihet. Hvor han brukte første verdenskrig som et eksempel.

«Det finnes ikke et bedre argument mot innblanding enn vår egen historie. Vi hadde den beste forsvarsposisjonen i verden da vi var uavhengig fra Europa. Siden den tid har vi deltatt i en europeisk krig, og gjelden til USA er fremdeles ikke tilbakebetalt».

USA går til krig – men aldri i USA

Siden Andre verdenskrig har USA deltatt med militære styrker i fem store kriger. Korea, Vietnam, Gulfkrigen, Irak og Afghanistan, av hvilke ingen har funnet sted på amerikansk jord. Regner man med mindre kriger, og fredsbevarende styrker er tallet langt høyere.

I dag har USA verdens mektigste hær og står i bresjen av verdens mektigste militærallianse, Nato. Tidligere president Donald Trump kritiserte europeiske land for å ikke bidra nok til alliansen, og mente at landene lempet byrden over på USA.

I sommer gikk nåværende president Joe Biden ut og erklærte at han er av en annen oppfatning, skriver BBC.

– Nato er helt avgjørende for å opprettholde amerikansk sikkerhet, sa Joe Biden under G7-møtet i Storbritannia i juni.

Vender blikket mot Asia

Nato er bare en av flere militæravtaler USA har inngått med andre land. I 2017 ble alliansen kjent som «The Quad» børstet støv av. Alliansen, som består av USA, Australia, India og Japan, er et diplomatisk samarbeid som i stor grad forholder seg til den asiatiske delen av verden.

Når det kommer til militær styrke gir Quad USA sjansen til å holde tritt med Kinas maritime vekst, som for tiden har klart å ruste opp til å bli verdens største marineflåte. Der kan Indias hangarskip, Japans krigsskipsflåte og ubåter komme godt med.

Russland – Ukraina

Nå har Europa-spørsmålet havnet på bordet igjen. Det hele startet i 2014, da en konflikt blusset opp mellom Ukraina og stormakten Russland, og endte med full annektering av havløya Krim 18. mars 2014. Siden har konfliktnivået økt med voldsomt omfang, hvor det i en intens periode har rådet reell frykt for invasjon. USA har kastet hatten inn i ringen for lengst, og lover ytterligere 200 millioner dollar i sikkerhetsstøtte til Ukraina.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj takker USA for støtten.

– Jeg vil gjerne takke deg, president Biden og USAs regjering, for deres støtte, for militær assistanse til Ukraina og for å øke denne støtten, sa Zelensky til USAs utenriksminister Antony Blinken under et møte onsdag.

I ytterste konsekvens kan en invasjon føre til en storkrig hvor både Russland og USA er involvert. Noe som, via Nato, vil bety at Norge må stå klar til å stille opp.